Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

søndag 14. november 2010

Ukeslutt og mål for vinterhalvåret

Da er nok en helg snart slutt. Og det har vært en fin og aktiv helg for min del.

Fredag morgen hadde jeg planlagt å løpe til jobb, men etter å ha sjekket værmeldingen tenkte jeg det var best å la være. Ingen god start på dagen å skli rundt i sørpe. Turen gikk til SATS der jeg fikk en fin økt på tredemølla. Nok en gang måtte jeg  erkjenne at det å løpe på mølla på mange måter er tyngre enn å løpe ute. Men jeg fikk nå gjort unna noen kilometer før jobb.

Lørdag hadde Njaal og jeg bestemt oss for en langtur på fylkesvei 34, langs vakre Randsfjorden.
Randsfjorden, paradis på jord

Forholdene var sågar langt unna det ultimate. Kombinasjonen av bilister som overskrider fartsgrensa på det groveste og det glatte føret gjorde at vi  valgte å utsette turen til dagen etter. Helt til min søster E gjorde sin entrè på hytta. Hun hadde nå likevel tatt med seg løpetøy, så da var det ingen unnskyldning. Siden forholdene langs veien ikke var optimale var det kun ett alternativ; opp lia.

Denne bakken, som strekker seg over snaue 2,5 km fordelt på 242 høydemeter har vi forsert mange ganger. Og hver gang tenker jeg : aldri mer! Det er et blodslit, og denne turen ble intet unntak. Når det i tillegg lå 5 cm kram snø på bakken, så kom melkesyra fortere enn forventet. Men vi kom opp, alle mann. Njaal var frisk og rask og fortsatte turen; E og jeg sluntret tilbake til hytta. E har vært opptatt med sin nye lidenskap, seiling, de siste månedene og var fortvilet over hvor fort formen daler. Men hun har syvmilsstøvler og en vilje av stål, så jeg tenker det der ordner seg fort.
Søstrene sisters


Idag var det duket for en ny tur. Njaal og jeg har funnet ut at på de litt lenger turene ( for oss over 10 km) er det progressiv fartsøkning som gjelder. Da bremser vi de første kilometerne for så  å øke tempo gradvis. Det er vanskelig med kupert terreng, men vi får det ganske greit til, takket være programmet Endomondo . Og den mentale effekten av å kjenne at en kan øke tempo litt etter litt og fortsatt ha mer å gå på 500 meter fra mål, er veldig motiverende.

I løpet av denne helgen har jeg bestemt meg for vinterens mål når det gjelder løping. Jeg skal forsøke å gjøre unna 40 km i uka. Urealistisk hvis vinteren blir veldig kald og snørik som ifjor, men så lenge jeg er nærmere 40 enn 30, er det ok. Også med tanke på at jeg har 3-5 faste økter på SATS i uka i tillegg. Så vi får nå se. Kan hende jeg får jukse litt med langrenn. Denne uka er jeg ihvertfall i mål! Kjapt utregnet har jeg løpt så og si nøyaktig 40 km fordelt på 4 turer.

Ny uke og nye muligheter i morgen. Og på tirsdag, nytt forsøk med max VO2- test. Uææh!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar