Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

tirsdag 30. juli 2013

Endless summer

Ferie. For en deilig tid. Late dager, lyse kvelder, kløende myggstikk. Utall med gode bøker, is, brus, boller og sus. Legge bort klokka, ta dagene som de kommer og la humla suse.

Ja, med mindre ett dine største treningsmål for året blinker rødt som for oksen i tyrefekting. Da er plutselig ferien omgjort til en måneds treningsleir og søken på formtopping. De gode bøkene blir erstattet med så som så litteratur om mental trening, og kostholdet... Ja, det har faktisk vært preget av raske kabohydrater, både i fast og flytende form ;-)

Fant denne på salg, og tenkte jeg skulle gi den en sjanse. Ikke lett å gape over næringslivet, toppidretten og alt der imellom...

Juli har vært en god, variert og lystbetont treningsmåned. Vi har holdt oss på den nordlige halvkule, og denne sommeren var det et godt valg. Jeg har opplevd en og en halv dag med regn i hele ferien, og temperaturen har tross alt vært tålelig for trening, sammeliknet med fjorårets strabaser i glohete Tyrkia.

Fokuset har vært sykling. Over 400 km har det blitt, rolige langturer så vel som intervaller. Venninne Thrude har gitt meg et treningsprogram, som jeg har vært ganske flink til å følge. Bortsett fra de lengste langturene. Blaah så kjedelig det er å sitte på den sykkelen i mer enn halvannen time! Men jeg har gitt det mitt beste, og opplevd og sett mye fint. Fordelen med sykkel er jo at man får dekket store områder på relativt kort tid. Siste ordentlige treningsuka før Oslo triathlon er viet til intervaller, både lange og korte. Spent på hvordan lårene reagerer på 1 og 3 minutters hardkjør. I følge Thrude skal disse 'sjokke' systemet, og gjøre underverker. Er redd for at hennes og mitt ambisjonsnivå er på hver sin ende av skalaen. But I'll do as I'm told!

Jeg liker helt klart best å løpe, og det har jeg også hatt god anledning til i sommer. Om det er variasjonene, mindre antall kilometer eller  gleden av bare lår og armer og dra inn alle sommerens dufter, så oppleves ihvertfall formen som oppadgående. En av sommerens høydepunkter, bokstavelig talt, var turen opp til Spåtind sammen med storebror. Turen er 15 km tur-retur, og vel 600 høydemeter. På toppen fikk vi med oss en fantastisk utsikt, både mot Rondane og Jotunheimen.
Utsikt fra Spåtind, 1444 m.o.h
Storebror delte gledelig sine tips om nedoverløping i ulent terreng. Herremin for en pingle jeg er. Men jeg kom meg ned igjen, med skjelvende lår.

Ellers er det blitt mye fokus på kvalitetsøkter. En av sommerens 'favoritter' har vært 60 sekunders løp med 20 sek pauser, gjentatt i to serier á 10. Jeeeez så langt 60 sekunder er, og så fort 20 sekunder går! Men det gjør selve økta også, når man helt klart har definert målet, og holder seg til planen.
Og det beste er vel at av alle ondter i kroppen så har faktisk de få myggstikkene og rifter under føttene fra skarpe blåskjell etter varme kveldsbad, vært de værste. Hurra for variasjon!

Svømmimg er det dessverre blitt mindre av enn ønsket og håpet. Det er helt bakvendt, at det man mestrer minst og gruer seg mest til, det trener man minst på. Men ok, jeg har da krysset Randsfjorden uten å ha blitt slukt hel av en kjempegjedde, og det er da noe. Og ikke-lenger-så-lille Zola ble siste feriedag på hytta en badehund. Hun sto slukøret på brygga mens matmor crawlet frem og tilbake. Kanskje hun mente jeg trengte hjelp der ute, for etter meg satte hun ihvertfall.
Vi kom oss trygt på land, begge to
Oslo triathlon - 10 dager er jeg ved godt mot. Med målet fortsatt på trygg avstand tenker jeg at det ikke er så mye jeg kunne gjodt annerledes. Dette endrer seg helt sikkert i løpet av neste uka, da treningsmengden og -intensiteten skrus dramatisk ned, og rastløsheten og tvilen begynner å ri kroppen.
Da kan noen sitater fra den tidligere nevnte boka komme godt med. For selv om jeg ikke er helt med på alt forfatteren skriver, så prøver jeg å være bevisst på hvordan jeg tenker. Og dette får være et mentalt bilde jeg skal ha på netthinna i tiden mot lørdag 10.august


Og så skader det heller sikkert ikke med noe jeg fant på hytta innimellom en runde med armhevinger
For jeg er jo en heldig jævel som kan og får holde på med det jeg liker aller, aller best!

PS. Akkurat når jeg er ferdig å skrive, ser jeg at det bøtter ned. Plusser på en regnværsdag (halv?), og tenker at det passer perfekt for en rolig (kort) langtur i løpesko. Kom deg ut, det er nå det er sommer!

lørdag 13. juli 2013

'Skal du være med i Norseman da eller?'

Det er det spørsmålet jeg blir stort sett blir møtt med de gangene jeg nevner at jeg skal være med i triathlon. Ikke av løpere eller syklister, men av 'hvermannsen'. De som leser DN eller ser på TV 2 sporty, og som er forkludret i hodet om at ja, 'Norseman, det er noe alle kan klare, bare de trener litt'.
Ja, alle kan vel i utgangspunktet klare 3800 meter svømming i en beksvart fjord klokken 0500, etterfulgt av 180 km sykling opp og ned bratte fjellsider, for så å avslutte med et maraton som ender på Gaustadtoppen.

Så da forklarer jeg da, at nei, Norseman Extreme, der er ikke jeg helt enda.  Men sporten er den samme, bare distansene varierer. Det er nok litt uinteressant og puslete når jeg forklarer mine strabaser mot Oslo tri og olympisk distanse, når man er forført medias bilde om villmennene og -kvinnene som deltar i et av verdens tøffeste Iron man -distanser.

Og noen ganger så tenker jeg, hva er sånne folk laget av, som deltar og kommer seg til topps med livet i behold? Stort sett det samme som meg. Ja, hvis du legger på et par kilo muskler, trekker fra en hel del underhudsfett og topper det hele med en vilje og pågangsmot av stål. Og sper på med en hel del tid avsatt til trening. Og jeg skal ikke spise mine egne ord; tid til trening er ikke noe man har, men noe man tar. Det står jeg fullt og helt for. Men noen ganger kunne uka hatt en ekstra dag...

Du må svømme tre ganger i uka, sier svømmeren. Det er viktig for vannfølelsen. Du må ikke gjøre drills, men det burde du. Du kommer nemlig fortere frem med  bedre teknikk. Du må crawle. Og du må puste på hvert tredje tak. Og se masse på klipp fra for eksempel YouTube; da skjønner du hvordan det skal gjøres.

Du må sykle tre økter i uka. En kortintervall  5 x 5 minutter, en langintervall 3-4 x 10 minutter og så klart en rolig langtur i sone 1. Og den bør vare minst 2.5 time.
Tempostyre, aerodynamikk, platehjul; gresk for meg. Det som taler sitt mest tydelige språk, er gnagsår steder der sola ikke skinner. Etter 1.5 time på sykkelen.
Husk at du har betalt dyre dommer for sykkelen, den fortjener vedlikehold. Spyle, olje, stramme, fikse...google, google...

Løpeprogrammet bør bestå av tre økter i uka. Intervaller, korte, lange, pyramide... En terskeløkt, og sist men ikke minst, den rolige langturen. I pratetempo, så du nesten ikke kjenner at du løper. I  90 minutter, vel og merke.  Og for å bli god til å løpe, må du løpe. Det nytter ikke å sykle, gå tur eller langrenn. Det er sikkert vel og bra med litt variasjon, men de fleste mil skal slukes med løpesko på føttene. Helst  på forfot. Og ikke glem stigningsløp etter hver tur som varar opp mot en time da!

'Du må tøye meg' sier hofteleddsbøyerne. Og IT-båndet. 'Jeg er sliten!' skriker ryggen, sleng på noen planker etter hver treningsøkt. Nei vent, det var visst ikke den øvelsen som er det rette nå lenger. Ta heller noen crunches. Og tåhev! Nordic hamstring har heller ingen løper tatt skade av, tvert imot.

Også du, dersom du får ned BMI litt så vil det gjøre at du løper raskere, hjelper sikkert på syklinga også. Men det sier vi ikke høyt, for det er ikke helt politisk korrekt. I stedet sier vi at

du må ha et fornuftig kosthold! 4-6 måltider, spekket med næringsstoffer, gjerne økologisk, for du vil vel ikke forgifte kroppen du som trener så mye? Sukker, det er et ikke-tema, karbohydrater derimot...ja, der er vi ikke helt samstemte. Men hvetegress og chiafrø, det er vel og bra.  Og jern, lurt å sjekke beholdningen hos fastlegen i ny og ne.

Restitusjon! Det glemmer mosjonisten, og det er der de fleste tråkker feil. Kroppen må ha tid til å absorbere all trening, ellers er veien fra medgang til motgang ganske kort. Sov minst 8 timer hver natt!

Og så må du som kvinne jobbe minst 100 %, ellers underbygger du alt det  foregangskvinner har gjort av likestillingsarbeid før deg. Du burde ta litt mer videreutdanning, og gjerne velge en lederkarriære, vi har altfor få kvinnelige ledere her i landet. Og velger du 80% så bør det være fordi arbeidsgiver ikke vil gi deg mer, og den 20 % av din fritid bør gå til å være mor, kjøre, bringe, hente, levere, bake, ordne, fikse. Stiller du opp i treningstøy for å levere poden i barnehagen en dag du har fri, så bør du skamme deg.

..........


Så nei, jeg skal ikke være med i Norseman extreme riktig enda. Jeg tror det holder med olympisk distanse for nå.
Men så snart uka får en ekstra dag, jeg får prioriteringene mine i orden, økonomien tillater at jeg jobber kraftig redusert, jeg plutselig får et uant naturtalent, mitt naive forhold til raffinert sukker opphører, jeg får hushjelp eller noen forteller meg at det ikke trenger å være så jæskla komplisert, og jeg får plass, da er jeg med!