Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

torsdag 30. desember 2010

Ut med det gamle, inn med det nye!


2010 har vært et godt år. Jeg har tatt lappen, fullført videreutdanning og ikke minst, begynt å blogge! De to første tingene føltes som et nødvendig onde underveis; det siste har kun vært positivt. En helt ny verden har åpnet seg, og plutselig føles det som om bekjentskapskretsen er blitt utvidet med likesinnede, løpe- og treningsglade mennesker. Og de aller fleste har jeg ikke en gang møtt i det virkelige liv.
Marit, en som skjønner galskapen og deler lidenskapen

Hva 2011 bringer med seg, vet jeg ikke. Det blir vel business as usual?  100 % jobb og 4 faste timer i uka  pluss annenhver helg på SATS. Barn, mann, venner og familie... jeg skal gjøre mitt beste for å kombinere en travel hverdag med tid til løping. Og her skal det ikke bare løpes, tempoet skal opp! Ja, for ikke å glemme at jeg skal lære å crawle og bli fortrolig på sykkelsetet før  Triathlon . 

Jeg leser en del andre blogger, og er skjønt enig med flere om at man må ha litt hårete mål. Hele hverdagen min er på så vis litt hårete? Men det er ikke snakk om å orke eller gidde, prioritere ditt eller datt, det er bare sånn jeg er. Jeg er rastløs, utålmodig, egen og blir hissig og irritert dersom jeg ikke får tid for meg selv. Like mye som jeg er opptatt av trygghet, forutsigbarhet og planlegging. Disiplinert på mye, helt ryggradsløs på annet.
Ta for eksempel dette med mat og vekt. Jeg har aldri hatt en baderomsvekt, og ord som slanking  og lavkarbo eksisterer ikke i min verden. Ei heller nei-mat og "burde ikke spist..". All fornuft tilsier at jeg kunne løpt fortere eller blitt sterkere hvis jeg la om kostholdet, men så fornuftig er jeg ikke. Ei heller så disiplinert.

Uansett, her er mine treningsmål for 2011:
  • Være skadefri- minst mulig med ondter. Dette betyr å trene fornuftig og allsidig, og hvile.
  • Løpe 40 km i uka- eller minst 130 km i måneden.
  • Få en god løpsopplevelse på halvmaraton (2009 var det bære helt forjævlig!)
  • Løpe 10 km på 45 min-, eller raskere.
  • Be The Best I can be på SATS, triathlon og alt det andre jeg skal være med på.
  • Blogge videre, og få med flere lesere som forhåpentligvis blir inspirert til snøre på løpeskoa.
  • Spise litt mindre godteri og litt mer protein. 
 Og sist, men ikke minst:
  • Banke SATS/ Elixia jentene i benkpress, push-ups, knebøy, markløft, press, bro, ski, løp, svømming, sykling, sekkeløp, hekling, strikking, koking, steking, baking, Facebook; YOU NAME IT; I`LL DO IT!

Yes girlies, you better watch out!
 
 


tirsdag 28. desember 2010

Tid til det meste

I dag var jula nådeløst over. Ungene måtte vekkes og ble jaget på dør før de hadde fått i seg frokost en gang. Heldigvis var stemningen i barnehagene svært rolig og avslappet. For min del må jeg innrømme at dagen på jobb ikke var den mest produktive i 2010.

Og godt er det for idag skulle jeg bruke energien til så mye annet!

Planen var klar, Njaal og jeg hadde en date på Vaterland bro fem minutter etter et Oslo kommune "stenger" i romjula. Vi var klare for den morderiske Kongsveien, med ditto fortau; snøbrøyterne i kommunen var visst ikke på jobb i dag i det hele tatt.

På vei oppover, der jeg skuet over Oslo og mest på min kjæres rygg;måtte jeg erkjenne at min 12 år eldre mann løper r..a av meg! Han satte i ett voldsomt tempo oppover, og så ikke ut til å bry deg det grann om å løpe i  5 cm tykk potetmel. På toppen tenkte jeg at jeg skulle ta han igjen, men han lå alltid ett par skritt forann. Eller rettere sagt, jeg tok han i oppløpet. Tanken på bilen som sto og ventet på Hauketo stasjon ga meg nye krefter, og jeg sprintet i "mål".Her kan du se dagens løp, med høydekurve og det hele. I love my Garmin!

Klokka var tre og ungene skulle hentes i to barnehager. Svett kropp+ - 12 grader = rim på innsiden av bilruta, uansett om du setter på varmeanlegget på full guffe. Jeg hadde heldigvis ektra skift liggende, men var likevel stivfrossen når jeg endelig kunne kaste meg i dusjen.

Hive innpå rester av hjemmelaget pizza og av sted til akebakken.
Erle var meget motvillig til å posere. AKE!

Hui så det går i en time eller så, før vi sluntret hjemover til dagens høydepunkt for en 5-åring: knuse (og da mener jeg totalødelegge!) pepperkakehus. Deretter var det dusjedags for de små, før jeg leste to Ludde-bøker (for sånn ca femhundreåttiendegang) og ett kapittel i Doktor Proktors prompepulver, mens Njaal pakket til den forestående Stavanger- turen. Inn og ut av oppvaskemaskinen, vaske og henge opp nok ett lass med treningstøy, lete etter pepperkakesmuler på de merkeligste steder ... og nå sitter jeg her. Med et glass rødvin og min nest beste hobby etter trening, å skrive om det (og mye annet vissvass). Og jammen rekker jeg Grace Anatomy også!

Så man har tid til jobb, trening, kjæreste, middag, lek, natta-rutiner, husarbeid og tv'n. Men det gjelder å henge i!




fredag 24. desember 2010

IkkesaaUperfekt å springe julen inn!

Tidlig formiddag, julaften, nydelig sol, knitrende snø og ikke så avskrekkende temperatur på -10 grader. Alt lå til rette for en deilig tur i behagelig tempo.
Holmlia på sitt beste
Turen jeg valgte idag er en av favorittene. Den er nokså flat de første 4 km, forbi Søndre Ås gård og til Kolbotn. Derfra går det seigt oppover  mot Tårnåsen i godt over 1,5 km. Gårsdagens 75 knallharde minutter på SATS kjentes godt i bena. Noen ganger kjennes det å løpe som å fly. Opp bakken idag var det mer som å krabbe. Men jeg kom meg opp og ut på flata, og da var det godt igjen. Bortsett fra at en sur motvind sved i ansiktet og jeg trodde linsene skulle fryse fast på øyeeplet. Vel, fullt så ille var det vel ikke, men jeg hadde fine små frosne dråper på øyenvippene ihvertfall.
Kongeveien, litt uskarp, som synet
Vel hjemme etter i overkant av en time og med 12,3 tilbakelagte km møtte jeg Njaal i døra, han skulle løpe samme turen før han ikler seg forkleet og starter på julemiddagen.

Garmin klokke og GPS fungerte helt utmerket idag, i motsetning til i forgårs. Da var jeg litt ivrig på avtrekkeren, og startet klokka før GPS hadde "funnet satelitter". Førts når jeg kome hjem oppdaget jeg at den ikke hadde koblet seg på, grrrr! Men her er dagens harde fakta .

Da er det vel ikke noe mer å si enn riktig god jul!

søndag 19. desember 2010

Test av ny Garmin klokke i løpevær for spesielt interesserte

De siste årene er jeg blitt mer og mer interessert i duppeditter. Jeg har hatt et par-tre ulike puls klokker, skritteller og nå senest har jeg brukt programmet endomondo. Det er et gratisprogram lastet ned på en android- telefon, og er GPS basert. Slå på GPS, sette på programmet, trykk start og "free your endorphines!" Vel hjemme er det bare å koble seg på et trådløst nettverk, og vips så har man løype, fart og diverse andre mer eller mindre interessante data både på mobil og på PC. Et genialt program, spør du meg.

Men jeg ønsker også å kunne følge puls og hastighet der og da, og da er det ikke så smidig med en mobiltelefon. Derfor har jeg brukt Polar RS300x med GPS. Det er bare det at det er skikkelig makkverk av en GPS, og den har bare blitt liggende i skuffen.

Det nyeste tilskuddet er en Garmin 210.

Jeg hadde egentlig siklet på en 110, en rosa sådan, men både Njaal og mannen på Løplabbet mente at dette var en bedre klokke. Ja vel da.

Til tross for etegildet hjemme hos og far igår, fristet egentlig ikke en løpetur idag. -10, snø og isende vind lokker frem sofagrisen i oss alle. Men jeg måtte bare teste klokka!

Av utseende synes jeg klokka er maskulin, derav ønsket om en rosa. Men nå ble det ikke sånn. Den er veldig enkel å betjene, og GPS koblet seg på umiddelbart. Bra størrelse på knappene og godt lys på skjermen gjør det enkelt å følge puls, tid og hastighet underveis. Vel hjemme må klokka kobles til PC, de dyrere modellene har Wi-fi overføring av data. Og vips så har man det foran seg, svart på hvitt.
Prøveløp i ruskevær

Vel inne på  "min side" på Garmin, oppdaget jeg noen festligheter
I can learn to like this!

Enn så lenge er dommen : njaa, litt usikker. Må testes mer. Men jeg er positiv, selv til svart.

onsdag 15. desember 2010

Moooot normalt

Jeg vil anta at de aller fleste mennesker har mer enn nok med gode unnskyldninger for å slippe å trene. Eller som en kollega av meg sa: " i desember sklir treninga helt ut. Jeg tar liksom en mental pause fra trening". Og sånn er det vel. Det er mye annet å ta seg til. Ingen unnskyldning  er for dårlig til å slippe å gjøre noe mange gjør av plikt, fordi de vet at de og bør. Her kunne jeg kommet med en lang tirade om både det ene og det andre, men som skrevet tidligere, og noe jeg stadig må minne meg selv på om:

Ikke alle tenker, mener eller velger å gjøre som meg. Og de ønsker heller ikke å tenke, mene eller gjøre som meg.

Uansett, er dagen idag mot normalt for meg. Det er onsdag, klokka er treningstid. Og her sitter jeg, med laptop på fanget, drikker te og propper i meg pepperkaker(det siste er ikke helt unormalt).

Hvorfor? Jeg følte virkelig ikke for det idag. Riktignok er jeg ikke helt i form, men jeg har ikke feber og er ikke nedsylta. Litt forkjølet bare. For en ubarmhjertig sykepleier som jeg er, er det ingenting som kontraindikerer trening her. Jeg var klappet og klar i treningstøy, barnevakten var på vei ...men nei. Ikke idag. Og når denne kroppen (hodet), som ytterst sjelden hopper over en trening, der ingen unnskyldning er god nok til å la være, gir signaler om at idag skal sofaen prioriteres, ja, da er det bare å lystre.
 
 
 
Perfekt anledning til å starte på boka jeg fikk til bursdagen. Så får den nye Garminklokka ligge i esken en dag eller to til.



søndag 12. desember 2010

Kontrastenes helg

Fredag- en flott, rask langtur i Oslogryta
Innimellom fagdag og jelebord ble det tid til en løpetur rundt i Oslos gater.
Aker Brygge
Før jeg flyttet ut til "distriktet" løp jeg en del i sentrum, men da på kjente plasser på Oslo øst.
På fredag hadde jeg bestemt meg for å teste løyper kjent fra Oslo (1/2) Maraton og Sentrumsløpet. Først og fremst fordi jeg ville ha det flatt, og med bare fortauer. Morn du! Det var som å løpe i kvikksand. Det føltes  umulig å holde tempo oppe, og leggmuskulaturen fikk kjørt seg. Men det ble en fin tur  på ca 12 km med snittfart på 5.04 min/km.En deilig tur med mye mennesker, julepynta gater og vinduer. Godt å få klarna hodet og kjent at kroppen lystrer. Det var en fryd å hoppe i dusjen og gjøre seg klar for julebord.

Lørdag- rødvinshjerne kramper seg rundt på landet
Dunk, dunk, dunk. Hysj! Jeg prøver å sove litt her. Hæ? Er det inni hodet mitt det dunker? Vel, så ille var det vel ikke, men natta ble kort  og de 5-6 rødvinsglassene hadde satt sine spor i en uherdet kropp.
Uansett var det bare å kaste seg rundt, pakke bilen og komme seg av gårde til Gran, der mine foreldre holder til. Der ble det pepperkakebaking (og spising av deig) til den store gullmedaljen. Jeg hadde lovet Njaal en løpetur, og var egentlig ikke vond å be. Men så snart det første skrittet var tatt, kjente jeg at dette kom til å bli et slit.
Vinterstemning på Gran
Jeg fikk, som vanlig, velge løype og tempo. Men det var ikke mye til hjelp. Beina var ufattelig seige, og selv nye Mizuno Wave Rider 13 kunne ikke hjelpe til.
Bursdagsgave til meg fra meg
Opp de korte men bratte bakkene ble farten redusert til det minimale; små små parkinson-aktige skritt oppover. Med blylodder rundt anklene. Gentlemannen Njaal ville ikke løpe i forveien, men han klarte ikke å bremse ned farten, forståelig nok.

Forlatt av min mann
Men ok da, så fikk jeg tid til å nyte omgivelsene i den blå timen. Utrolig flott kulturlandskap langs Pilgrimsleden over Granavollen   

En sliten engel i snøen

Søndag- fort og gæli i Fornerparken
Burshda! Jeg velger meg... parksprint .
Nydelig sol  med ett ensifret antall minus. 3 raske kilometer sammen med ett tyvetalls andre.
The man of my dreams er med meg, også på løping
Når man har med barn å gjøre, føler jeg at man uansett har litt dårlig tid. Sånn ble det idag også, og det gikk utover oppvarmingen.  To halvslappe joggerunder straffet seg når starten plutselig gikk.
Den første av tre runder gikk fort, men så spredte melkesyra seg. Siste gang opp den lille stigningen i Frognerparken var helt grusom og jeg følte bena ikke ville lystre. Men sprekingen bak med barnevogn skulle jeg da jammen  klare å holde bak meg.
Up, up and away.
I mål  kom jeg, etter litt forvirring på hvor målstreken egentlig befant seg, på 13.17. Nokså fornøyd med tida, men som jeg alltid sier, her er det potensiale for forbedring.

Til min store glede vant jeg påmelding til Sentrumsløpet  og fikk så vidt hilst på både primus motor Siri og Astrid .  I bilen på vei hjem til bursdagsfeiring var Njaal og jeg skjønt enige om at onsdagstreningene på vårparten nok kan komme til å foregå i regi av treningscamp .

I morgen blir det garantert hviledag og tonnevis med Lusse-katter.

onsdag 8. desember 2010

ikkesaaperfekt: Triathlon

ikkesaaperfekt: Triathlon: "13.08.2011 står jeg på startstreken på Oslo Triathlon, kort distanse. 750 meter svømming 20 km sykling 5 km løp. Dette krever forbered..."

mandag 6. desember 2010

Sisu og mental trening

I dag 6. desember, er det Finlands nasjonaldag. Og jeg må si at selv etter 23 år i Norge, prøver jeg beinhardt å opprettholde et visst finsk image.

Den trauste, tause einstøingen, svettende i sauna med tunge tanker om meningen med livet har en viss appell til meg. Til tider kommer dette mer eller mindre frem i meg. Jeg sliter med å forholde meg til menneskene rundt meg og bare vil ut og bort. Ikke prate, bare være. Finne frem selve nerven i alle finner; Sisu: et uttrykk for indre kraft og pågangsmot.
Finsk folkesjel. Alene. I sauna.
Og da er løping tingen. Ut i naturen, ingen å forholde seg til. Kun meg og mitt tungsinn, lyden av skrittene mot bakken og den jevne, tunge pusten. Frihet og uavhengighet til verden rundt meg.

Men så er det de 23 årene da. De har helt klart hatt en innvirkning på det genetiske tungsinnet. Det er blitt erstattet med
Typisk norsk
evig optimisme, klem og "koselig", "oss" og et behov for å tilhøre et felleskap. Småprat med en kaffekopp og en vaffel.

For på en side er løping for meg en enmannssport, alene og uavhengig. Men giiid så tungt og kjedelig det kan bli i lengden ' a gitt. Jeg erkjenner mitt behov for selskap og småpjatt (og at jeg er en elendig finne).

På turen hjem fra jobb idag gikk det i og for seg ganske bra. I oppoverbakke og kornete snø opprettholdt jeg et snittempo på 5.06 min/ km. Men det var jo langt ifra like hyggelig som de to siste gangene på samme løype, sammen med Marit .

Jeg kjedet meg litt, og tror at jeg trenger mer mental trening. Altså finne roen inni hodet mitt, være tilstede og fokusert på her og nå. Jeg er enorm til å planlegge og  er nokså rastløs. Jeg må rett og slett finne roen.

Derfor var gleden stor da jeg idag fikk vite at jeg etter nyttår igjen skal igang med yoga på SATS. Det er noe jeg setter veldig stor pris på og ser verdien av, både fysisk og mentalt. Men jeg har rett og slett ikke prioritert det de siste årene.

Etter nyttår blir det derfor en hel del misjonering om yoga og dens positive effekter. For ikke å snakke om svømming og sykling... må forresten melde meg på Oslo Triathlon idag. Kanskje det er fulltegnet alt?

onsdag 1. desember 2010

En liten tur i fryseskapet

Jeg skrev jo så ivrig igår om kulde og luftveier og bla, bla, bla. Men å ta onsdags-/ kjærestetreninga inne på SATS? No way.
Så det var bare å pakke på seg.
Sjekk "grilldressen"

Ullsokker, kompresjonstights under vintertights, sports- BH, ulltrøye, tynn fleece og jakke. Tykke slalom-hansker, buff ,refleksvest og lue. Og løpesko og brodder så klart. Puh, det føltes som noen ekstra kilo å drasse på, men sannheten er at det nok var gårsdagens møllemil som fortsatt satt i bena. Så turen ble kort, under 7 km, men løypa er rimelig kupert, så absolutt en god treningsøkt.
Småkjølig

Så da svelger jeg mine ord fra igår og medgir at det å løpe ute til tross for mange minusgrader egentlig går bra. Men neste gang skal jeg bytte ut iskalde kompresjonstights med ordinære ullstilongs. Og den helt tilfeldig valgte (og grusomt stygge!) ett-eller-annet-svensk-fotballag-supporter-lua i et-eller-annet-syntetisk-materiale må vike for en for eksempel Gore lue. Godt jeg har bursdag snart.Også med tanke på at jeg er en dag nærmere Oslo triathlon (påmelding starter 6.12), og skjønner at det krever en hel del med utstyr, for ikke å snakke om trening...