Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

fredag 28. desember 2012

Wuthering heights

Det handler vel strengt tatt om umulig kjærlighet og ulykkelig slutt, og selv om det stritter litt imot her i gården også, er det ikke snakk om verken umulig eller ulykkelig!

Formen er nemlig ikke på topp. Ikke syk, ikke stressa, ikke for mye mat eller lange, kjipe juleselskap. Bare system shutdown. Min analyse er: mye søvn å ta igjen, jeg er best på hverdager, samt tomme jernlagere (igjen). Så det har blitt mindre løping og trening enn vanlig. Men som Yngvar Andersen sier, det er hverdagstrimmen som er den viktigste. Så jeg har erstattet løpeturer med aking, skitur med barna og tur i svømmehallen.

Men noen løpturer er det blitt tid til, blant annet langtur på julaften i liten storm. Det er rart hvordan været innefra ser ufyselig ut, så kommer man seg ut og igang, og da spiller været ingen trille!
Sverd i stein ved Hafrsfjord

 Det var derimot nokså utfordrende med motbakke, motvind og isete vei etter vel 17 km. Ekstra mye trening vil noen si, god grunn til å gå de siste par hundre meterne, tenkte jeg. Jeg merker godt at bena ikke har så mange, lange turer inne nå som tidlig høst. 13-17 km er langtur nok for meg i vinterhalvåret.

3. juledag var jeg på den rette siden av fjellene igjen, og her var det nydelig, kaldt vintervær. Turen ble så som så, jeg gikk de fleste av de krappe oppoverbakkene for å holde pulsen nede og motet oppe.


Nå er det snart nytt år, og nye muligheter! 2012 i 2012 er i havn for lengst, to maratonmedaljer (en kopp) er med i samlingen, og nye planer er lagt! Så jeg tar litt kjip form med ro, tenker at kroppen sikkert ikke har vondt av litt mer hvile, sjokolade, vin og tid på sofaen. Noe må jeg jo ha å tære på når jeg skal opp på wuthering heights:

I tillegg til Oslo triatlon 10. august er Nibbeløpet 15. juni satt på planen. Ut av komforsona i 2013! Er du med?

torsdag 13. desember 2012

Ett år eldre, men like blid?

I går hadde jeg bursdag. Jeg må endre headingen på bloggen, da jeg ikke lenger er nærmere tretti enn førti. Det faktum ble enda mer tydeliggjort av en melding på facebook, der en bekjent skrev at jeg nå 'bikket mot førrr...' Men jeg er strengt tatt like blid?

For den største ergelsen kom allerede i fjor, når jeg meldte meg på Nordmarka Skogsmaraton. Man kategoriseres jo i  den aldersklassen man har det  året løpet går av stabelen. Ingen som brydde seg om at jeg bare var 34 og et halvt i juni. Neida, her fikk jeg det virkelig rett i fleisen. Innmeldt i klasse kvinner ....VETERAN! Wtf?

Man er ikke eldre enn man føler seg. Kropp og sinn holdes ungt ved mosjon. Og med åra blir man mer tålmodig, seigere, mer målretta? Forstår  hva kvalitet fremfor kvantitet innebærer? Blir enda mer takknemlig for alt som fungerer og tar i et ekstra tak for å unngå gravitasjonens uungåelige påvirkningskraft?
Ett år til eller fra spiller ikke så stor rolle når det kommer til løping. Bare se på Oline på 70, som deltok i Bislett 24-timers. 3 maraton på rappen lissom. Godt jeg har 35 år på meg til å trene.

Jeg er nokså sikker på at det å tørre å tenke utenfor boksen også holder én ung. Være litt gæern, leke litt og bryte med det vante, kjente, komfortable. Våge for å vinne.  Prøve ting du vet du ikke mestrer 100 %.

Så jeg tenker som Pippi:


Jeg stiger dermed inn i mitt 36. år med nye byks ut av komforsonen, med hånlatter mot det irrelevante begrepet alder, og med Pippis sitat bak øret.

Olympisk distanse i Oslo triathlon 2013, here I come. (Har du lyst til å lese om min første triathlon-opplevelse, kan du gjøre det her )

Hva gjør du som utfordrer din komfortsone?