Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

fredag 24. februar 2012

Et definisjonsspørsmål

Aktivitet- trim -trening; hvordan definere de ulike begrepene?

Nei, dette skal ikke bli et innlegg spekket med nitriste begrepsavklaringer og forklaring av selvfølgeligheter. Men spørsmålet ble aktualisert i hodet mitt i uka som var, og jeg tror svaret finnes samme sted!

Inntil i år var vinterferie en uke på lik linje med alle andre. Og skal jeg være helt ærlig, mener jeg å huske at jeg uttalte noe sånt som at vinterferie kun er for de med for mye penger og fritid. Ærlig talt, hvem har en uke å sløse bort, og det på en hytte på fjellet?

Så sitter man der da, i bilen med det som føles som uendelig mange, lange, sløve dager foran seg, med kursen mot en hytte på fjellet. Med like mange disponible feriedager som ifjor, med den samme hytta som svigerfamilien har hatt til rådighet siden 1946. Det som i realiteten endret seg var barnehage => skole, og selvfølgelig min holdning.

Siden jeg dypt og inderlig mener at trening kan og skal prioriteres, uansett, pakket jeg selvklart løpesko.  Vel vitende om at destinasjonen  for turen er en knallhard kandidat for årlige kulderekorder, samt at det i år har falt uvanlig store mengder snø. Bagateller! Det faktum at det ikke eksisterer muligheter for å dusje(alt vann på denne tiden av året må smeltes fra snø eller fraktes i kanne)var også noe jeg glatt overså. (Og her en kuriositet som sikkert ikke bare gjelder meg. Hvorfor er langrennssvette mer "stuereint" enn løpesvette? Nå blir man kanskje ikke like våt av en langrenns- som en løpetur, men svett er svett. Likevel føler jeg at en dusj etter en skitur er mye mindre påkrevd ved hyttelivet. Den saltlaken hører liksom til, like mye som sure sokker og odøren av bål.)

Det ble en del banning og sverting den første turen mot hytta, vel 500 meter over et vann på ski og deretter ca. 100 meter opp en skråning; med pulk, sekk og truger.
Plutselig forstår jeg hvorfor Ingrid Kristiansen trener med truger

Frem med spaden, lempe noen kubikk med snø, for deretter å hule ut den samme haugen dagen etter. Og sånn går dagene. Kroppen er i full aktivitet, men det kan knapt kalles trening.

På tirsdag var det klart og planlagt for en liten løpeøkt, med et påfølgende besøk i et badeanlegg. Men det blir av og til ikke sånn man planlegger, og en kjapp 5 km ble erstattet med 15 min svømming. Og sammen med trasking hit og dit, trekking av kjelke og pulk, var kroppen egentlig relativt tilfreds når kvelden kom. Eller var det noe jeg bare innbilte meg selv for å rettferdiggjøre mengden av smågodt som mystisk forsvant?
Sola varmer!

Onsdag var satt av til en lang skitur. Med to barn er tempoet begrenset, med med litt kløkt og utstyr kan man strekke strikken når det gjelder avstand ganske langt. Sol fra blå himmel, og en kraftig, men ikke kaldt vind, gjorde forholdene perfekte. Og upreparerte løyper og en 6-åring som bokstavelig talt hang etter meg i 12-13 km, gjorde sitt for å mørne kroppen.
Jeg følte meg som en gamp, der jeg sakte men sikkert skred fremover.
Kjenner følelsen! Her er Martnanfølget på vei inn til Røros


Når kvelden kom og jeg segnet om i en stol og kunne loggføre en 16 km lang familieskitur, kjente jeg at denne treningspausen hadde jeg bare godt av. Plenty med aktivitet og frisk luft sammen med familien gjør underverker for kropp og sjel. Og når alt kommer til alt spiller det ingen rolle hva man definerer det som, så lenge man bruker kroppen til det den er skapt for, nemlig bevegelse!


onsdag 15. februar 2012

Yasso 800's


Tanken er enkel. Ta utgangspunkt i ønsket maratontid, feks. 4 timer. (En del av ) veien dit blir å løpe 800 m på 4.00. 4 x første uka, og deretter øke med en 800 m for hver uke, til man klarer 10 x 800 meter på 4.00. Les mer her.
Dette er sågar ingen mirakelkur, og jeg antar at metoden ikke har vært gjenstand for nitidig forskning. Men for en som meg, som liker struktur men samtidig tenker det ikke må være så vanskelig, passer dette perfekt.

Idag, onsdag= barnevakt= kjærestetid => Bislett.
Adskillig mye mer folk ikveld enn sist jeg var der. Men det går så fint atte, når alle følger de enkle reglene om bla. å holde høyre og se seg bak skulderen før skifte av fil.

4 runder oppvarming og deretter 4x 800 meter. Jeg er ganske blank på ønsket maratontid, men tenker at i underkant av 4 timer er et allright utgangspunkt (så har man alltids et mål og et drømmemål, og det er vel nærmere 3.45.) Så 800 meterne skulle gjøres unna på 3.45.



Fine pulskurver!

På Bislett synes jeg det er veldig vanskelig å styre tempo. Jeg klarer heller ikke å følge med på pulsen hele veien, så det blir å løpe på følelse.
Første gikk for fort, 3.30, og jeg kjente kvalmen bølge gjennom kroppen mot slutten. Neste på 3.33 var hakket mer kontrollert, og så kollapset jeg på 3.og 4. med 3.37 og 3.38. Pulsen lå på 90-93 % av max, og det er vel der den skal være på intervall-økter?

På vei hjem hadde vi en diskusjon på hvor hardt intervallene skal kjøres, og føles. Som mine med hint av kvalme, eller som N sine, der han mener han hadde krutt til ett par hundre meter til. Hva sier eder?

Uansett, 800 m x 4 i boks, utvider med én neste uke! Puh!


fredag 10. februar 2012

Må det være så vanskelig?

Jeg: "jeg må skaffe meg en hobby."
N, betrakter med en forundret mine: "men du har jo mange: Du trener, blogger...Skal du strikke liksom?"
Jeg: "vet ikke. Men jeg må skaffe meg en hobby".



Noen ganger blir jeg sliten av å være meg selv. Sånn var det vel når denne samtalen utspant seg. Jeg var matt og kraftløs fysisk, men samtidig kjente jeg denne evinnelige rastløsheten jage rundt i systemet.
Tidligere på dagen hadde jeg hatt en totalt bortkastet løpetur, som jeg nå i etterkant vedkjenner var et pliktløp, etterfulgt av en økt på SATS. Fysisk: plankekjør, mentalt: et slit. Noen ganger krever det mye vilje, kraft og engasjement bare å være tilstede. Resultat: et snev av lengsel etter å strikke, løse kryssord eller lese blytunge klassikere. Ikke anstrenge en muskel mer enn nødvendig.

Jeg vet jo godt at jeg ville gått på veggen uten min daglige dose med fysiske utfordringer. Men noen ganger må man stoppe opp og tenke over hva man egentlig driver med, og hvorfor.

Sannheten er at jeg har mer enn nok å drive med, men at jeg må lære meg å være med lydhør overfor meg selv. Legge til side planer, treningsprogram, fart, distanse, skulle og burde. Og bare gjøre det jeg har lyst til. Og balansere dette med de mål jeg har satt,  i dette tilfellet; maraton x 2 i 2012. Ta litt lærdom av den yogaen jeg ukentlig underviser. Det er ikke målet, det er veien. Det handler ikke om å prestere, det handler om å være til stede i nuet. Erkjenne og godta egne forutsetninger og begrensninger.

Så herved river jeg i stykker det ukentlige løpeprogrammet, sirlig tilpasset i lommeformat. Jeg klarer ikke å følge det fullt ut likevel. Jeg elsker forutsigbarhet og planlegging, men trening skal være et overskuddsprosjekt, ikke følelsen av å ligge to skritt etter hele veien, stadig pesende etter raskere og bedre. Da blir man jo aldri fornøyd!

Heretter: mindre plikt, mer glede. Mer allsidighet, mindre belastning. Jeg må rett og slett walk the talk. Dersom det overordna målet er nåværende mental helse og fremtidig fysisk helse, så spiller det jo strengt tatt ingen rolle om jeg fullfører maraton på 3.5 eller 5 timer?


(Who am I kidding? Klart det spiller litt rolle! Men det trenger vel ikke å være så vanskelig? Og siden jeg har en utmerket og altoppslukende hobby, nemlig å lese om, planlegge og forberede trening og løp, har jeg nå landet på enkelt og greit;Yasso 800's. Overkommelig, passe utfordrende, enkelt å gjennomføre og rommer både disiplin og frihet.  Mer om det siden.)


God, aktiv helg!

mandag 6. februar 2012

Innendørs langtur

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Men jaggu finnes det dårlig føre!
Snø og kulde gjør meg egentlig ingenting. Ull innerst, en god skalljakke og brodder løser de fleste utfordringer kong Vinter serverer oss løpere. Bortsett fra dette potetmel-fenomenet. Denne gråhvite massen som suger ut energien av både løpesteg-og lykke. Og når dagens værmelding ikke bare meldte om påfyll, men også en isende, sur vind, da var valget nokså opplagt for meg.

Det jeg nå deler er selvsagt super-duper-ultra hemmeligstemplet.
For dette fantastiske tilbudet Bislett stadion kan tilby må benyttes, i all stillhet. Ikke sånn at det blir for allment kjent og heller ikke slik at våre folkevalgte ser sitt snitt til nok en melkeku. For ja, det er gratis! Og det skulle bare mangle! Hvilke andre gratis muligheter for fysiske aktiviteter er det i denne byen? Marka, sier du? Hvem betaler for store deler av preparering og merking av løypene i marka? Det er medlemmene i Turistforeninga det.

Jeg har en treningstime i uka i arbeidstiden. Dermed kunne jeg stå klar til ukas langtur rett før kl. 15, og da var det slett ikke folksomt. 90 minutter var målet. Utstyrt med ny spilleliste og nye Sennheiser høretelefoner var jeg beredt. Uten selskap er musikk et must i denne kliniske løpetunnellen. For selv om det unektelig er en del morsomme ting å betrakte der inne, er det nokså monotont å løpe de 546 meterne, rundt og rundt og rundt og...

Terskelen for å trekke inn på Bislett er heldigvis lav. Og så lenge man forholder seg til riktig løperetning og høyre-regelen, ser det ut til at joggerne kan leve i skjønn forening med friidretsfolka. Jeg oppdaget forresten at hver gang jeg passerte det jeg kaller "friidrettssvingen", var jeg ekstra bevisst på teknikk. Som om de som terper på hekkeløp-teknikk har oppmerksomhet til en sluntrende mosjonist. Hofta ble nå ihvertfall skutt frem og armene gikk sågar i fartsretning, blikket hevet, lett på tå.

Det er lett å bli tid- og avstansdvill der inne. For å holde styr på rundene telte jeg ned, og kontrollregistrerte med klokka. Så litt irritert ble jeg over manglende telleferdigheter, da 35 runder viste seg å være 31. Men pytt, knappe 17 km med fraspark, i kort shorts, i februar.
Bislett, I'll be back!