Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

onsdag 27. oktober 2010

Løping på ukjente plasser og et vondt kne


I skrivende stund sitter jeg i København, spiser pastasalat fra en plastikkboks og drikker rødvin fra kjøkkenglass. Ah, hva var vel livet uten et realt hotellopphold?


Jeg er på studiereise med jobb, og i motsetning til mange av mine kollegaer som ser på dette som en anledning til å skulke treninga, er dette for meg en gyllen anledning. (Forholdsvis) lange morgener, alene på badet, masse tid på ettermiddagene, fri fra daglige plikter; det er ensbetydende med masse tid til trening.

Takk være det helt geniale programmet Endomondo, var jeg godt forberedt på dagens løpetur. Løypa var klarlagt på forhånd, og ble jeg usikker på om jeg var på rett vei, var det jo bare å sjekke GPS. Genialt, spør du meg.
http://www.endomondo.com/workouts/3740784

En fin tur og en god start på en lang dag. Og selv om klokka ikke var mer en syv, var det masse folk ute på løpetur. Det liker jeg.

Det jeg ikke liker, er at kneet er vondt. Eller rettere sagt senen bak, på utsiden av kneet, fra bakside lår. Stivt og ubehagelig. Vet fortsatt ikke om det er de nye skoene eller søndagens tur. Men jeg får la være å løpe resten av uka, og se om det roer seg. Irriterende å aldri være helt fri for en aller annen vondt'e, men som de sier: den skade du ikke har hatt er den du kommer til å få. Så imorgen og sikkert på fredag også, blir det innetrening på SATS. Må jo trene meg opp til "den store utfordringen". Ligger forøvrig nokså dårlig ann,  kjenner jeg.

Eller må jeg jo si at jeg har hatt en god "langtur" idag også, 2,5 time fra butikk til butikk, det tar på. Resultat: som forventet, særdeles lite!

søndag 24. oktober 2010

Langtur med nye sko

Dagens tur var et kamikaze- opplegg. Ikke siden oppkjøringen til Oslo Maraton 2009 har jeg løpt langtur, og ihvertfall ikke uten en makker. Men idag hadde jeg jo nye sko og teknikk friskt i minne.

Duppedittene var på plass, det samme med en håpløs rumpetaske som er altfor stor og et gedigent irritasjonsmoment. Og irritert var vel bare forbokstaven da jeg bestemte meg for å dumpe tasken etter 26 min eller vel 5 km. Mobilen skulle i lomma, og helt tilfeldigvis skulle jeg sjekke at Endomondo var i gang. Men smarte meg hadde glemt tastelås og det viset seg at den hadde levd sitt eget liv etter 1,3 km. Faktisk var jeg nå ute og gikk på skøyter!

Turen gikk ganske greit til, fra Holmlia om Hvervenbukta mot Ingierstrand og Bekkensten. Måtte jobbe med å holde tempo nede og prøvde å fokusere på teknikk. På vei tilbake ble jeg møtt av en iskald nordavind, gjett om jeg var glad for den noe ukledelige lua da? På tilbaketuren kjente jeg også antydning til irritasjon på utsiden av høyre kne. Jeg velger å tro at den kommer grunnet antall km og ikke på grunn av de nye skoene.

Running Workout | Endomondo

Jeg har enda ikke lært meg å legge ut Endomondo-bildet på bloggen, men linken viser turen, minus de første 5 km og den siste bakken/ snarveien. Den valgte jeg rett og slett å gå.

Uansett, en lang tur ihvertfall i antall minutter. Jeg var ute i 87 minutter og unnagjorde altså et sted mellom 15,5-16,5 km.
Resultat: øm på utsiden av kneet, usikker på de nye skoene, sur fordi jeg ikke får til Endomondo helt og fordi det der teknikk-gnålet faktisk ødela mye av gleden ved turen idag.

Men til uka blir det løping gatelangs (og på SATS) i Kongens by.

lørdag 23. oktober 2010

Nye sko og lynkurs i løpeteknikk

Mizuno Wave Presicion 11
Igår hadde jeg gleden av å unne meg ett par nye løpesko. Ikke at det skorter på sko, men de gamle Wave Riderne har tjent meg trofast i over ett år, så det var absolutt på tide.
Jeg tok turen til Løplabbet på Ski Storsenter og det er en fornøyelse å bli betjent av noen som kan sakene sine!
Jeg var eneste kunde og fikk derfor full oppmerksomhet. Og et lynkurs i løpeteknikk. For det var et sørgelig syn. I opptak slow motion var det helt tydelig at jeg lander kraftig på hælen. Ganske ille å se på, men trøsten er at  det er tips og triks å jobbe med, og de ansatte tok seg virkelig tid til å vise og korrigere. Ved siste skopar jeg prøvde, var teknikken noe forbedret.

Noe jeg må jobbe med er overkroppen og tenke på at armene skal svinge fra å hente en drops i baklommen til å putte den i munnen. Videre må jeg jobbe med å treffe bakken med foten like foran eller under hofta. Videre fikk jeg råd om å ta lengre skritt når jeg løper på mølla og lene meg mer fremover med overkroppen.

Disse små tingene skal jeg øve på. Så imorgen den dag er det ut på tur med de nye skoene og da skal teknikk være i fokus.

fredag 22. oktober 2010

Max VO2 test (eller å løpe til utmattelse, og litt til)

Idag var dagen for litt seriøs selvpining. Jeg tok turen til fantastiske SATS Bislett og ble møtt av personlig trener Stefan Oud; et vandrende bevis på svensk kundeservice og imøtekommenhet.

Jeg har lenge ønsket å utføre Max VO2 test. Litt for at det er gøy å få et tall på formen sin, men også for at jeg da har noe å jobbe med gjennom hele vinteren.

Litt fakta først (kilde: NIH)
Desto hardere musklene arbeider, desto mer luft trengs. For å kunne øke oksygenopptaket,VO2 Max, må man trene opp hjertet og lungene. Lungevolumet er konstant, men man kan øke kraften lungene puster med, og hvor raskt man klarer å puste inn og ut. Hjertevolumet kan i liten grad økes, men også her kan man forbedre slagkraften, slik at hjertet kan pumpe mer blod ut i kroppen.
Det som kan  gjøres for å bedre VO2 Max er trening med høy intensitet, altså i sone 4 og 5, intervalltrening.

Man skal ikke  trene for mye VO2 Max fordi man må ha rom for å trene Anaerob Terskel (AT), som er ekstremt viktig for utholdenheten.

Desto hardere man jobber desto mer melkesyre produseres. Så lenge intensiteten ikke er for hard vil kroppen kvitte seg med mer melkesyre enn det den produserer. På et punkt vil ikke kroppen klare dette og man får en opphoping av melkesyre i muskulaturen. Dette nivået kalles anaerob terskel. Når man driver med utholdenhet jobber man hovedsaklig med en intensitet rett under AT. Derfor er det avgjørende å ha en høy AT for å ha god utholdenhet. 
Den viktigste treningen man gjør for å bedre AT er trening i sone 3, altså trening på en intensitet like under AT.

onsdag 20. oktober 2010

En evighetsmaskin?

I store deler av mitt voksne liv har jeg trent. I perioder mye, i perioder hardt. Og dessverre også nokså ukritisk og ensidig. Og det er da ikke et sted på kroppen som ikke har klaget over denne behandlingen.
Skulder, arm, rygg, kne, hofte, lyske, fotblad, tær, håndledd, you name it. Ikke akkurat smerte, men en bankende, gnagende, brennende, stikkende, ilende eller murrende følelse, alene eller kombinert. Og dermed er jeg jo ganske var på "smerter" og analyserer og tolker kroppen opp og ned i mente. Herlighet som jeg er konge av Google når noe ikke føles riktig. Snakk om selvdiagnostisering.

Men til tross for disse små skavankene, er jeg utrolig fornøyd med kroppen min. For en trofast tjener og et takknemlig redskap. Hver dag (eller ihvertfall når det flyter) takker jeg noe(n) for at jeg er frisk og rask og for at kroppen faktisk kan og orker. Dermed prøver jeg også å være grei med kroppen. Ikke sånn min- kropp-er- mitt- tempel- opplegg, til det er mine inntak av raffinert sukker og alkohol altfor store. Men jeg hviler når det trengs, spiser når jeg er sulten og ikke minst, går til kyndige fagfolk når det trengs.
Akupunktur, et forsøk på å løse opp i ryggen
Min reddende engel er manuell terapeut Pia ved Aktifys. Etter mange besøk hos lege, kiropraktor og naprapat var det endelig en som hadde noe vettugt å komme med. Ikke ta bort det som gjør vondt, men å jobbe med årsaken. Så får tiden vise om det hjelper, nok.

Dagens behandlig var noe ubehagelig, for å si det sånn. Den såre og stive ryggen var ikke klar for den planlagte langturen på asfalt, så det ble med en fin tur i skogen på grusvei. Og Endomondo var på plass, men jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg kan dele løypa med bilde her... Uansett, så var det samsvar med fotsensor og Endomondo, Polar-GPS opptrer som en unge i trassalder!
http://www.endomondo.com/workouts/t2cX5JYGsCQ

lørdag 16. oktober 2010

Hytteplanmila. Sesongen er over! Lenge leve en ny sesong!

Helgen ble innledet med en snarvisitt innom hytta på Randsfjorden. Perfekt oppladning til Hytteplanmila med sauna og bad. Sauna holdt 80 grader, vannet 3-4 grader. Det er i vekslingen der man kjenner at man lever.
Bryggen ved Randsfjorden
I dag tidlig bar det av gårde mot Hønefoss, og Hytteplanmila. Selv om vi var ute i god tid, ble det likevel litt stress før start, så oppvarmingen ble så som så. Uansett fikk jeg, eller rettere sagt Njaal, en svært hyggelig overraskelse, når vi hentet startnummer. Det viste seg at jeg hadde vunnet en uttrekkspremie; Asics Gel-kayano 16. I str. 44. Det er godt å kunne glede mannen!
Før løpet. Legg merke til lua. Hyvä Suomi!
Jeg trengte meg inn i startfeltet "under 50 min" ca. 1 min før startskuddet gikk. Pang! Løp! Nydelig vær og avslappet stemning i kombinasjon med en relativt flat løype gjorde at jeg satte i et (for meg) forrykende tempo. GPS var på min side idag, og 1 km var unnagjort på 4.12 min. Da jeg passerte 5 km og tok meg tid til en ordentlig drikkepause, viste klokka godt under 23 min. I forkant hadde jeg planlagt at dersom tida var på min side, var det  bare å gasse på. Men det er jo ikke så enkelt da.

 Jeg fant meg litt selskap på veien sånn ca halvveis. En ung jente, Oda, sikkert ikke mer en 15-16 år. Fra et eller annet lokalt idrettslag, med en trener på sykkel som oppmuntret (?) henne til å ta igjen en lagvenninne som lå 15 sek lenger frem i feltet. Jeg og Oda vekslet på å dra hverandre, og jeg følte det  var på sin plass å komme med litt oppmuntrende ord underveis. Fra sidelinja kommer det alltids et og annet heia-rop, men å heie på hverandre underveis, det er det ikke mye av.

 Mellom 6 og 8 km var det litt stigning og da var det tungt! De velkjente tankene: "hvorfor gjør jeg dette? Kan jeg ikke bare ta en liiiten gåpause her mon tro?" blander seg med "dette er ikke smerte. Du har født barn. Alle andre har det like jævlig som deg". Og sånn går no' tida.

Siste 400 meterne var en nokså kjip stigning. Det var tydelige spor rett etter målstreken på at det ikke bare var jeg som ga alt og vel så det.


Njaal løp med (en sur) Erle i vogna og fullførte med stil!

Tida ble 46.21 og det er jeg  ganske fornøyd med. Det er en forbedring på 1,15 min fra Tunnelløpet i juni. Fortsatt et stykke til målet på 45 min, men nå som en sesong er over, er det dags å forberede seg på en ny.

Til uka blir det max VO2- test ved SATS Bislett og så er det bare å kjøre på frem mot våren!

torsdag 14. oktober 2010

Duppeditter; en pest og en plage eller til god nytte?

Onsdag kveld var det igjen duket for kjærestetrening. Jeg hadde egentlig lagt opp til en kort oppvarminsrunde etterfulgt av et strengt regisert intervall-opplegg. Men det blir så sjelden akkurat som man planlegger...

Både Njaal og jeg har Polar pulsklokker, han en litt eldre variant med fotsensor og jeg RS 300X med GPS som ekstrautstyr. Støtt og stadig er det noe som ikke fungere som det skal. Og tålmodig som jeg er, fyker både pulsbelte og GPS veggimellom! Jeg har akkurat byttet batteri i pulssensoren, men den er rimelig ustabil likevel. For ikke å snakke om GPS. Der må jeg bytte batteri så og si etter hver treningsøkt, hvis den da i det hele tatt har tatt inn signal da.
Polar RS 300X

Etter litt styr med det tekniske, bar det altså av gårde. Fort ble det til et hesblesende tempo, føltes det som ihvertfall. Etter denne 5 km "oppvarmingsrunden" skulle vi sammenligne resultater. Og til stor ergelse og overraskelse, viste våre to målinger ganske forskjellig resultat, både i antall km og tempo. Så da ble vi stående og diskutere om hva som var det mest korrekte. Og for å teste, ble det til at vi halset av gårde i nye 1,5 km, med nok ett ulikt resultat. Jeg på min side var overbevist om at GPS må være mye mer nøyaktig enn fotsensoren til Njaal, som han påstår er kalibrert og gir et resultat som samsvarer med tredemøller.

Konklusjonen var at straks jeg har fått satt meg inn i den nye HTC mobilen min, skal programmet www.endomondo.com lastes ned, og brukes som referanse. Altså nok en duppeditt å forholde seg til.

Så det ble ingen knallharde intervaller, og ei heller et imponerende antall km. Og heller ingen god følelse, da det går altfor sakte i forhold til målet som er satt til lørdagens http://www.hytteplanmila.no/

onsdag 13. oktober 2010

Ett kilo motivasjon, takk.

Etter fadesen med å slette alle tidligere innlegg, og en litt slitsom dag på jobb, skjønte hele familien at det nok var best at ho mor kom seg ut litt fortere enn svint. Så etter et gourmetmåltid bestående av pølser og lomper, ble mann og barn sendt på Mudo- treninga til Elias. Jeg satt meg på scooteren og satte kurs mot skogen.

                         Skogen, sett i 12 km/t






Skogen viste seg fra sitt aller beste. Beina var tunge etter tre dagers slit på SATS. Mens jeg travet av gårde og beina strittet  imot, tenkte jeg, hva motiverer meg? Hva er motivasjon?

Ofte snakker man om motivasjon, eller mangel på den, i ønske om en endring. Om det er et ønske om å begynne å trene, slutte å røyke, spise sunnere, jobbe mindre. Alt dette medfører større eller mindre endringer i livet.
Motivasjon er ikke noe statisk eller knyttet til personligheten.  Dersom en er umotivert for  endring, eller rettere sagt det som skal til for at endringene skal skje, handler det ikke om et karaktertrekk(svikt). Det er kanskje mer et uttrykk for  viljen til innsats i forhold til en bestemt handling. Og her kommer ambivalensen. Det er en lang vei fra ord til handling.

Så hva skal en stakkers gjøre da for å motivere seg? I teorien kan man ta for seg og analysere sine  følelser og oppfattninger i dilemmaet mellom fordeler og ulemper ved uendret atferd, versus fordeler og ulemper ved endret atferd. PUH! Må det være så innviklet?

Å ha mål og mening med det man driver med er et greit sted å starte. Hva skal så til av innsats for å nå dette målet og ikke minst, hvor viktig er det for meg? Variasjon gir motivasjon. Det samme gjør så klart mestring og resultater. Og her har man jo en liten fallgruve. For man blir god på det man gjør, men samtidig bør man tenke allsidig og variert.
Grønliåsen
Som sagt er ikke motivasjon noe man har eller er, men det kommer i rykk og napp, i større eller mindre porsjoner. Noen ganger gjør man ting fordi man må og ikke fordi man har lyst. Dette forklarer jeg til min 5 år gamle sønn i forhold til tannpuss så og si daglig. Og sånn er det med trening også. Men så lever man lenge på de gangene der alt stemte, kroppen lystret, den gode følelsen var tilstede, man var motivert.

tirsdag 12. oktober 2010

Datanerd! (Enda en grunn til å løpe mer)

Jeg skulle jo bare inn og slette noen kladder. Ett kryss her og ett kryss der, litt dårlig tid i lunsjen, som jeg forøvrig nå bare kan glemme!Og for all del, ikke les den lille boksen som dukker opp før du sletter, den som spør om du er HELT sikker på at du vil slette. Jada, jada. Og vips! Så er alle de tidligere blogginnleggene borte. Et sted i den fiktive verden, på cyberspace kirkegården. Bortevekk. Ikke sikkerhetskopiert, lagret. Bare sporløst forsvunnet i det store intet.

Blæh, man blir sur av mindre. Ikke at det er så farlig, men det lå jo litt arbeid i det hele. Sulten er jeg også.

Vel, vel. Får trøste meg med at i ettermiddag blir det en tur i skogen, nye opplevelser og nye ting å blogge om.
Sånn ser det ut i boden til en som cand.løpe, ikke cand.EDB
Ut på tur, ikke sur. Og så må jeg vel strengt tatt redigere CVen. Kan ikke akkurat skryte på meg gode datakunnskaper nå føler jeg!