Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

lørdag 31. desember 2011

Dra meg baklengs inn i 2012!

Inn i et nytt år, er det greit å starte med blanke ark. På bunnen av en bakke, på null. Litt kjipt at det også gjelder formen, men nytt år, nye muligheter.Jeg må sveives igang, trekkes opp og dyttes avgårde, men etter en vellyket løpetur samt en berusende sykkeløkt på SATS, kjennes jeg at batteriet så absolutt er gjenladbart.

Inn i 2011 hadde jeg, som seg hør og bør, noen fine forsetter.De kan gjennoppleves her.Og jeg må si at jeg har klart å holde de fleste. Det ble ikke sub 45 på mila, og året ble avsluttet med svimlende 15 løpte km i desember grunnet skade, men nå er det nye mål som gjelder!

O Store Mål i 2012 er Berlin maraton 30. september. De drøye 42 km skal først og fremst beseires, men jeg har et ønske om å tilbakelegge distanse på godt under 4 timer, helst under 3.45.

Det er lenge til september, så første delmål blir Fredrikstadløpet 25. mars. Sub 1.42, men det krever virkelig innsats fra 0 til 100, med tanke på den labre treningsmåneden desember.
Fredrikstadløpet 2011

Deretter skal jeg prøve meg på skogsmaraton i juni,  for å kjenne på distansen, og fordi jeg har hørt mye positivt om dette løpet.Og så innbiller jeg meg at 42 km i skogen på en eller annen mystisk måte er kortere enn samme antall kilometer på asfalt.

Skaubygda er et must. Dette lille arrangementet med den store utfordringen 21 km skikkelig terrengløp byr på, sjarmerte meg i senk i fjor.Det er definitivt noe annet enn et gateløp. I år skal jeg satse på terrengsko og en flott opplevelse, uansett tid.

Og så er det Birken da, 14 dager før maraton. Tror jeg får nøye meg med halvbirken; dumt å ødelegge maratonoppkjøringen med pinne stive ben.

I 2012 får korte gateløp vike for naturopplevelser, men det kan tenkes at de kan skvises innimellom, dersom det passer. Derfor har jeg ingen ambisjoner med mila i år, men med riktig og målrettet trening frem mot de andre løpene, kan det  komme som et gledelig bonus?

Uansett, jeg er klar for et nytt år, til å starte fra scratch. På nytt få med meg alle de fantastiske opplevelsene som løping tilfører livet. Langturen  på snøkledde veier en kald vinterdag. En tidlig morgen i soloppgang på vei til jobb, litt trøtt,  men ubegripelig fornøyd (og irriterende sprek?) resten av dagen.
På langtur i Stavanger med N

Lykkerusen som kommer når kroppen flyr, på våt, varm asfalt i skumringen, når syrinene dufter som mest og melder om sommerens ankomst. En klar høstkveld med crispy luft i skogen. Pesende oppover Kongsveien, jage syklistene, ta igjen, øke takten og passere.Skravleturer med Marit. Onsdagsøkta med Njaal; den beste kvalitetstiden for oss som par.
Bar asfalt etter en lang vinter!

De nervøse forberedelsene før et løp, kriblingen i magen som slipper taket i samme sekund som startskuddet går. Spenningen med å sjekke resultatlista, og stoltheten over å ha mestret, uansett tid. Lista er utømmelig.Og opplevelsene venter, rett utenfor døra. Snøre på skoa, og løp!
Godt og sprekt nytt år!






onsdag 28. desember 2011

Identitetstyveri!

Det slo meg igår, der jeg satt på spinningsykkelen på SATS og gjespet meg igjennom 45 minutter med cycling. Jeg er blitt fratatt min identitet!

Jeg er en særdeles aktiv og utålmodig person. Jeg er dårlig på å slappe av. Jeg styrer konstant rundt, holder meg i bevegelse. De gangene jeg kollapser på sofaen, er det med kriblende, matte ben etter endt treningsøkt. Jeg står aldri i rulletrappen.

Jeg er en løper. Jeg løper gjerne til jobb, i mørket, lenge før soloppgang. Jeg velger aldri den korteste veien. Jeg elsker å kjenne den jevne, antrengte pusten, lyden av skrittene mine. Kort, fort, langt, sakte; det spiller ingen rolle. Varm asfalt eller våt skog, en fot foran den andre.

Jeg er instruktør på SATS på 16. året. Som student, som alenemor, gravid eller småskadet; jeg har stått der fremme, og elsket hvert sekund. Gitt mitt beste for å motivere og inspirere, glede og utfordre.

Dette er meg, Anna. Den aktive, sporty, veltrente. Den med enorm treningsiver og -glede. Den som alltid finner tid og anledning. Den som elsker musikken, energien, oppmerksomheten, det å stå i front. Den som finner tilfredstilllelse i høy puls, rennende svette og stive, støle muskler.

Og alt dette er blitt frarøvet! Det glir lenger og lenger unna, desto mer tiden går. Jeg finner på unnskyldninger, jeg kjenner etter smerten. Jeg tar heisen! Jeg irriterer meg over for høy musikk, svetten svir i øynene. Jeg kjeder meg. Hjertet dunker i brystet, jeg føler ubehag. Jeg er mismodig og irritabel. Spiser en sjokolade til. Jeg kjenner meg ikke igjen, er trist og lei meg.
For tenk om jeg aldri kommer tilbake?



fredag 23. desember 2011

Ryktene om min død er sterkt overdrevne

Eller om det i selveste jula har skjedd atter et påskemirakel? For det føles som om jeg er gjennoppstått fra de døde!
Utfordringer i livet er særdeles subjektive og relative, men for meg har det vært en stor utfordring å ikke kunne løpe og trene som normalt. Der jeg vanligvis har løpt rundt 4 mil og hatt x- antall saltimer på SATS i uka, har den siste månedens aktiviteter begrenset seg til gåing til og fra toget og noen tafatte økter på ellipsemaskinen. Dog var ukas Cyclingpulse et lite lysglimt i mørket. Men det blir som å spise tørka frukt når kroppen skriker etter sjokolade!

Ready or not, here I come! Idag var det ingen vei tilbake. Jeg skulle løpe. Eller jogge. Til nød gå raskt. Uansett føre og vær. Selvfølgelig kom et temperaturskifte i natt med påfølgende tåke og slapseføre. Nordic Grip broddene jeg lenge har planlagt å kjøpe, var heller ikke å oppdrive. Pytt, pytt!

I underkant av 6 km i et tempo som definitivt ikke er fast forward har jeg uansett nå restartet veien mot 30.9.2012 og Berlin Maraton.
Og sorry barnefødsler, giftemål, beståtte eksamener og dets like. Ingenting kan måle seg med denne følelsen av lykke:



lørdag 10. desember 2011

4 x 4, 30-15....

For å få upp flåset, som svenskene sier, må det  min tilstand usedvanlig kjedelig, men absolutt nødvendig, trening til. Intervaller på ellipsemaskin er ikke noe å sette tanna i tapeten og hæla i taket for, men det hjalp helt klart på humøret! Endelig litt svett og anpusten.

I uka som var, skummet jeg igjennom en artikkel i DN aktiv  om intervalltrening , og denne gangen om 30-15. Det var det jeg prøvde idag, etter 20 minutters monoton ellipsing. Hu hei, det var en annen dans ja. Her kunne jeg malt opp og ned om hvor falleferdig man kan bli av mindre enn 20 dagers treningspause, men jeg lar være. The only ay is up!
Denne økta skal definitivt gjentas, og gradvis økes, idag ble det med ca. 12 runder 30-15. Litt masete blir det, å trykke på knapper ustanselig, og det er rart hvor fort de 15 hvilesekundene flyr etterhvert. Men som sagt, helt klart verdt det og min mentale tilstand er ikke lenger på bristepunktet.

Men så var det det da, hva er "best"? Hvilken intervalløkt gir mest? De nevnt i innleggets tittel, pyramide, 800 metere, korte, lange...? Jeg skjønner at svaret avhenger av målet, men hvilke økter bruker den ganske mosjonist når intervaller står på menyen? Og ikke minst, hvorfor?

Tilbake til virkeligheten. Kroppen verker, ikke bare på grunn av det unevnelige uhellet, men også fordi at alt har stagnert og stivnet, fra skuldre til fordøyelsessystem. Personlighetsendingen kan sikkert relateres til div. skumle diagnoser. Dette er virkelig et alter ego jeg helst ikke vil vedkjenne meg.

HVEM spiste alt det der?

Men, det er lys i enden av tunnelen. Ja, hvis rumpa mi ikke kiler seg fast da;-)


fredag 2. desember 2011

Mens vi venter...

12 dager siden siste ordentlig løpetur, på 9. dagen uten annen fysisk aktivitet enn å gå til og fra togstasjonen og opp trappene til kontoret i 5. etasje. Utrolig nok er jeg fortsatt ved mine fulle fem, sett bort fra noen enkeltstående episoder med hysteria, som forøvrig er blitt møtt med en varm(men svært løs) omfavnelse og medfølende ord fra min kjære mann.

Smertene sitter forøvrig såpass godt i, at noe annet enn å spasere til toget er utelukket. Men jeg savner å kjenne svetten renne på panna, hjertet dunke, musklene spenne seg. Jeg savner friheten av å løpe dit bena tar meg, få et friminutt fra jobb og hjem. Jeg savner SATS; jeg savner å instruere til øredøvende dunkemusikk, jeg savner yogaens beroligende effekt på en stresset, stiv kropp. Og om jeg var stiv i utgangspunktet, kan det umulig måle seg hvordan ribbekassen kjennes som nå. Jeg lengter etter å skyte brystet frem og trekke skulderbladene sammen, å høre den befriende knakingen.
I miss you guys!

Men på et mystisk vis, går dagene og ettermiddagene. Der jeg vanligvis ville trukket på meg treninsgklær, legger jeg meg nå på sofaen, ser barna herje rundt, og klarer kanskje å lure dem til å roe seg litt med å lese en bok. Plutselig får jeg sett på nyheter og TV-debatter, og lengselen og vemodigheten over å ikke kunne bevege meg fritt, holdes på en armlengdes avtand.

Men jeg ser fremover. Om noen uker er jeg good to go, och då jäklar!

Berlin marathon 30.9.2012 er klappet og klart, påmelding, så vel som flybilletter og hotell. Og gleden var stor da Marit meddelte at også hun skal være med. Åå, så mange fine lange turer vi skal få i løpet av 2012!
Marit, på vår, hittil, lengste ekspedisjon

Da maraton blir den store satsingen til neste år, må andre ting vike, deriblant triathlon. Men hey, jeg er fortsatt i begynnelsen av 30-åra, jeg har god tid i årene som kommer.

Av annen deltakelse tror jeg det neste år blir:
Fredrikstadløpet, 1/2 maraton (ny PB som i år?)
Sentrumsløpet
Skaubygda (du har ikke løpt i terreng før du har løpt denne)
Nordmarka skogsmaraton, for å kjenne litt på distansen
Birken. Problemet her er at denne går av stabelen 14 dager før Berlin. Jeg har kjøpt deltakelse i dette løpet til mine tvillingsøsken som fyller 40, skikkelig grei lillesøster lissom. Men vi kommer uansett ikke til å løpe sammen sammen alle tre, så jeg tror jeg velger halvBirken for eget vedkommende.

Ser ut som en bra plan? 

Apropos plan, trenger maraton treningsplan/ program. Forslag og ikke minst erfaringer, taes imot med takk!

Og så blir det sikkert et og annet løp her og der, kanskje Skarverennet, men der har jeg stilt uforberedt de to siste årene, så hvorfor endre på det? Dessuten ser det ut til at snøen ikke kommer til å lave ned på denne siden av nyttår, og det passer meg bra!
Snø på FJELLET. Sånn skal det være. Her fra Skarverennet 2011.