tag:blogger.com,1999:blog-31852878082258520792024-03-05T13:43:32.070+01:00ikkesaaperfektOm trening i en travel hverdagAnnahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.comBlogger195125tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-21142291319207988362014-07-08T22:32:00.003+02:002014-07-08T22:32:45.247+02:00Racerapport Ironman 70.3 Haugesund<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Det er så mye jeg ville ha skrevet og sagt om denne fantastiske, underlige dagen. Så mange tanker og følelser som har fart gjennom kroppen i tiden før, underveis og etter, at det kunne blitt en liten novelle.<br />
Jeg får starte med selve arrangementet.<br />
<br />
Ironman er styrt fra Amerika, og det merkes. Alt er stort, gjennomtenkt og proft. Nå er det visst stor forskjell fra arrangement til arrangement, men Haugesund får tommel opp fra meg. 600 frivillige sørget for at drøye 1500 deltakere kunne gjennomføre racet, og dagene før, knirkefritt. Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste ting å utsette på faciliteter, informasjon eller deltakerpakker. De frivillige tok sine oppgaver på alvor; heiet, trøstet, passet på og serverte. Til og med av og påkledning var de behjelpelige med. Er vel 30 år siden noen hjalp meg på med sokker, og trøstet med at de følelsesløse tærne nok ville våkne til liv etterhvert.<br />
Hele Haugesund og omegn sto på hodet, og langs løypa var det rene 17. mai-stemningen. Alle veier var stengt for biltrafikk, og alle 'kritiske' punkt var godt markert.<br />
<br />
Skiftesonen var enorm, men systemet med å legge alt påkrevd utstyr for sykkel og løp i sin respektive pose, fungerte godt. Litt utfordrende å måtte levere alt (også sykkelen) fra seg dagen før.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipYxoq81bdvb0ATemg9vSZ8OPYCKMNByfIcgkkl3GbcVk25jWuB_DQS1vxR4vH2McCu8xB3zPvAON6He6PHuBweLr0oFh655LgmavRVjdCMIuADfKrbefUwvnSCHFLE9zXaoXaiMmo_kk/s1600/08.07.14+-+8" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipYxoq81bdvb0ATemg9vSZ8OPYCKMNByfIcgkkl3GbcVk25jWuB_DQS1vxR4vH2McCu8xB3zPvAON6He6PHuBweLr0oFh655LgmavRVjdCMIuADfKrbefUwvnSCHFLE9zXaoXaiMmo_kk/s1600/08.07.14+-+8" height="200" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mye utstyr som skal i sine respektive poser</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-xgL4qGUNo98/U7xG8VWn68I/AAAAAAAABIU/3a8k12sSEs8/s1600/08.07.14+-+7" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-xgL4qGUNo98/U7xG8VWn68I/AAAAAAAABIU/3a8k12sSEs8/s1600/08.07.14+-+7" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Drøye 1500 sykler sirlig oppstilt på en fotballbane<br /><br /><br /></td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrBNJbPRKhmy309UFxuif6mnxyhGjSUkccd4pzOpi895qQJ5B0pDt2Y2PL6kS9kFUBOSWFzDQCwKKo4IoCgvDG08777ljZuBLJTq2f6nnkSS6XIQcMfTYGJEyOteplYpbbTxfDpiCEb8k/s1600/08.07.14+-+9" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrBNJbPRKhmy309UFxuif6mnxyhGjSUkccd4pzOpi895qQJ5B0pDt2Y2PL6kS9kFUBOSWFzDQCwKKo4IoCgvDG08777ljZuBLJTq2f6nnkSS6XIQcMfTYGJEyOteplYpbbTxfDpiCEb8k/s1600/08.07.14+-+9" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Etterhvert 1500 poser med skiftetøy for T2, fra sykkel til løp</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Søndag 0510 ringte vekkerklokken, etter en urolig natt. Det ble en frokost fortært av plikt fremfor sult. I stedet for å ta shuttle-bussen fra hotellet til start, fikk jeg følge av super-support Njaal. Det var godt å riste løs kroppen de 20 minuttene det tok fra sentrum til Skeisvatnet. Her måtte jeg vinke farvel til Njaal, og jeg innrømmer at jeg følte meg ganske alene der jeg tuslet mot sykkelen for en siste sjekk. Så gikk tida fort med kort oppvarming (jogg) og en lang, svett og strabasiøs affære med å lirke seg inn i våtdrakten. Heldigvis støtte jeg på naboen min, som også skulle delta. Dette var hans første triathlon, og jeg må si han tok det hele tilsynelatende med knusende ro.<br />
<br />
De profesjonelle herrene fikk æren av å starte rett etter nasjonalsangen var spilt (jepp, amerikanske takter), og 5 minutter etter var det klart for min rene kvinnepulje. Drøye 300 kaklete, fnisete damer ønsket hverandre lykke til og formante om <i>fair play </i>i vannet. Vi var skjønt enige om at rene kvinnestarter er å foretrekke, da vi mente at mennene hadde for mye konkurranseiver og testosteren i blodet for å kunne oppføre seg. Og det må jeg si, når vel starten gikk, ble det ikke så ille tilstander som jeg hadde fryktet.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-gQKf04szM9c/U7xFQ8mvT-I/AAAAAAAABHw/Pzyh7tXs4Fs/s1600/08.07.14+-+4" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-gQKf04szM9c/U7xFQ8mvT-I/AAAAAAAABHw/Pzyh7tXs4Fs/s1600/08.07.14+-+4" height="400" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her fra en av de senere puljene. Det syder i vannet</td></tr>
</tbody></table>
Jeg kom meg fint av gårde og lå langt mot venstre. Langt fra bøyene betyr lenger å svømme. Men heller det enn å få seg en på tryne. Det ble ingen panikk for min del denne gang, men jeg vekslet mellom å svømme crawl og bryst i starten. Mest fordi brillene dogget, og fordi jeg på et tidspunkt lå vel langt mot venstre. Det hele gikk egentlig veldig fint, helt til jeg skjønte at de raskeste herrene fra puljene etter var i ferd med å nå meg i kapp. En stund fryktet jeg å bli oversvømt av en mølje, men også det gikk fint for seg. Ute av vannet på 42.32 og sånn cirka i rute i forhold til planlagt tid.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK4wtfVCm5FASo-TSuA0HUUbwD8BHs-VAYtA689re5LW3GEijA4O8jctj2k8AO4UApGEv9ga2W2a2a8GUK42gdd20G1GSbrir5wfSxcO9iGsr_EFbcWTc0kClsKB4AOUewGStCupCyRkM/s1600/08.07.14+-+3" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK4wtfVCm5FASo-TSuA0HUUbwD8BHs-VAYtA689re5LW3GEijA4O8jctj2k8AO4UApGEv9ga2W2a2a8GUK42gdd20G1GSbrir5wfSxcO9iGsr_EFbcWTc0kClsKB4AOUewGStCupCyRkM/s1600/08.07.14+-+3" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mange ut av vannet på en gang, jeg holder venstre</td></tr>
</tbody></table>
Skiftingen tok sin tid, da jeg både måtte av med drakt, hente pose for sykkeltøy for så å dra på meg singlet, vest, hansker, løse ermer, hjelm, sokker og sko. Og hvor var sykkelen igjen? Etter 4 minutter var jeg på hjul.<br />
<br />
Sykkeldelen kan gjøres kort. Det gikk som en drøm. Jeg fikk i meg næring ; Nugatti og 1/2 Nutrilett-bar, annenhver gang, hver 30. minutt. Ingen slinger i valsen her. Fylte på med vann og sportsdrikk på stasjonene ved 20 og 50 km og ellers var det bare å tråkke på. Tidvis ble jeg tatt igjen av stimer av mannfolk, jeg hørte <i>flabb-flabb</i> av platehjulene, og borte ble de. Men jeg tok igjen flere, og i siste stigning 10 km før mål parkerte jeg både 3 og 4 damer. Etter 2.56.10 kunne jeg stige av sykkelen og ta fatt på sjarmøretappen.<br />
<br />
Jeg har trent masse på overganger, og bena var med på løping fra første kilometer. Det føltes greit, og den første mila var gjort på under 49 minutter. Løypa gikk ned langs indre kai, opp en liten kneik, og så duvende mot vending. Her fikk man en strikk rundt armen, blå for 1. passering, og gul for 2. Drikkestasjonene kom hyppig, og det var deilig å få en avkjølende svamp, selv om temperaturen i lufta var svært løpevennlig.<br />
<br />
Men så måtte det vel skje. Bena ble sege, viljen var svak. Jeg misunte alle de som hadde fått sine to strikker og hadde mål i sikte. Guri så mange damer som var foran meg! Og på et eller annet tidspunkt mistet jeg all kraft, all motivasjon. Det var bare ulidelig tungt og vondt. Jaggu hadde jeg fått gnagsår også. Hvert skritt, hver meter, var en prøvelse. Og jeg tror at jeg aldri har hatt så tøffe kilometer som den siste delen av halvmaraton ble. På et tidspunkt vurderte jeg å slå meg selv kraftig på kinnet, bare for å komme meg ut av en nedadgående spiral. Ikke engang folkehavet nede på indre kai kunne hjelpe. Jeg fokuserte på brostein for brostein, fra en fartshomp til den neste. Lettbente, euforiske jenter trippet forbi meg. Svette, pesende mannfolk forlot meg i mitt elende. Jeg holdt det gående (bokstavelig talt), men klarte å samle bittelitt krefter og motivasjon til å fremprovosere noe som kunne likne løping den siste kilometeren. Jeg enset fortsatt ikke tilskuerne eller speaker, jeg naglet blikket fast på målseilet, og kjente gråten presse på. På et eller annet tidspunkt klarte jeg å heve armene over hode, for så å passere målstreken gråtende. Så sliten, så sliten, kvalm og nesten hyperventilerende rev jeg til meg både medalje og t-skjorte, før jeg kreket meg til nærmeste stol.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-_dCU82B7l0A/U7xG8L1yqZI/AAAAAAAABIc/u2klRLbxqu4/s1600/08.07.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-_dCU82B7l0A/U7xG8L1yqZI/AAAAAAAABIc/u2klRLbxqu4/s1600/08.07.14+-+1" height="400" width="263" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det er kort vei fra smil til tårer</td></tr>
</tbody></table>
Etter hvert fikk jeg summet meg litt og fant både coach-Kari (sorry verdens svetteste klem) og endelig, Njaal. Jeg hang meg rundt halsen hans og sa jeg bare måtte gråte litt. Så mye glede, slit og spenning som måtte ut!<br />
<br />
Siden vi skulle kjøre bil hjem igjen til Oslo samme dag, ble jeg ikke i målområdet særlig lenge. Det var likevel fint å se alle glade, fornøyde nye Ironmenn og -kvinner, og etterhvert innse at : jeg klarte det! All trening, alle de tidlige morgener, all frustrasjon i bassenget, øde landeveier i Østfold: nå kunne jeg innkassere min personlige seier.<br />
Sluttiden ble 5.37.18. Jeg har hele tiden hatt som mål å komme under 6 timer. Det hårete målet ble satt til 5.30, og det realistiske ble etterhvert justert til 5.45. Å lande et sted midt mellom hårete- og realistisk mål er storveis, og smått om senn kan jeg nok kose meg både med gjennomføringen og tiden. Enn så lenge er jeg nokså betuttet av det hele. En lang, kronglete, lærerik, fantastisk, frustrerende, motiverende reise er over. Hva blir det neste?<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3QvAPl3qgKAqcYhYQQW24zZ3pHFqnGK5Ts4ngXmSTn5cp-hiNl_vFLSscRkRYHjIxgsn9P1YYOLjjGlNRlaiH9c3BiQYk1svByKKL9Dw3wljQVkdRxcw7wbHDCKZ4jGIIje-099faloA/s1600/08.07.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3QvAPl3qgKAqcYhYQQW24zZ3pHFqnGK5Ts4ngXmSTn5cp-hiNl_vFLSscRkRYHjIxgsn9P1YYOLjjGlNRlaiH9c3BiQYk1svByKKL9Dw3wljQVkdRxcw7wbHDCKZ4jGIIje-099faloA/s1600/08.07.14+-+1" height="400" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I am an IronWoman!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-92149377433076711072014-07-03T08:46:00.000+02:002014-07-03T08:46:43.698+02:00Stille før stormenJeg er bemerkelsesverdig rolig, 3 dager før ett av årets store mål. Joda, det kribler litt, men noen sommerfugler er bare å forvente. Men O Store Tvil har ikke meldt sin ankomst riktig enda.<br />
<br />
Jeg sjekker yr.no hver dag, og like ofte endrer værvarselet seg. I verste fall er det regn og stiv kuling. Jeg er vanntett. Og ganske muskuløs, så jeg letter nok ikke. Utfordringen er å pakke nok og riktig utstyr og klær. Så det blir skift til både sol, småyr og mer storm i kastene. Godt vi har stor bil.<br />
<br />
Treningen forrige uke var tilnærmet normal, der intensiteten er opprettholdt, men i kortere bolker. Kunsten er jo å holde formen, for ikke å snakke om å toppe den, samtidig som jeg skal bygge opp overskudd og 'sult'. Det gjelder å slå seg med noe hardt i hodet de gangene kroppen vil leve sitt eget liv og 'bare litt til'. Den som spar, har.<br />
<br />
Denne uka er det rolig trening, men innslag av korte, hardere momenter. Vanlig mat, mye søvn. Det siste er forresten nokså umulig med lakenskrekk, mann som ser på fotball -VM og skranger oppe halve natta og en hund som breier seg ut på tvers i senga. <br />
<br />
Det er mye som skal tenkes ut og planlegges. En ting er alt som må pakkes med og huskes på.<br />
Men like viktig er det å legge en plan, og gjerne plan A, B og C, som skal holde underveis. Bare ernæring er et kapittel for seg. Og jeg vet av erfaring at når kroppen er sliten, kobler hue ut. Bare det å strekke seg etter og åpne en gél-tube kan være å bruke for mye tanke og handlingskraft på annet enn å bevege kroppen fremover. Derfor må det lages en plan for hva som skal fortæres og når, og hvordan jeg lettest får tilgang til næringen.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-Obio-RSvRyY/U0qTwHg4nbI/AAAAAAAABD4/Sk92nuPsu2w/s1600/13.04.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-Obio-RSvRyY/U0qTwHg4nbI/AAAAAAAABD4/Sk92nuPsu2w/s1600/13.04.14+-+1" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Prøvd ut og godkjent av magen</td></tr>
</tbody></table>
Det blir 1,5 Nutrilett bar og 3 tuber Nugatti på sykkel, og vann. Deretter 2-3 gel (Winforce: Cola med koffein) ved løpestart, og etter 7 og 14 km. Og vann. Siste 2-3 km vet jeg at jeg ikke utstår tanken på noe annet enn cola. Så cola ved siste drikkestasjon it is.<br />
<br />
Forøvrig er plan A at alt går strålende, sola skinner, det er medvind og kroppen lystrer.<br />
Plan B inkluderer panikkangst i vannet, punktering på sykkel og stein i skoen. I pøsregn og stiv kuling.<br />
Plan C ... da tror jeg at jeg haiker tilbake til startområdet...<br />
<br />
Poenget er at desto flere scenarioer jeg har gjennomgått og 'mestret', desto lettere er de å håndtere dersom de faktisk skulle oppstå. Det eneste jeg ikke helt har en strategi for er dersom alt går heeelt smurt, altså plan A. Hvor langt ned i kjelleren er jeg beredt til å gå for å skrelle sekunder og minutter av sluttiden? Det gjenstår å se, og kommer helt an på dagsformen. Jeg er ingen utpreget konkurransemenneske, men det hender jo at det glimter til også hos meg. Jeg motiveres forresten mer av å bli jaget enn å jage. Det gir meg mer kraft å holde konkurrentene på avstand bakover, enn å ta igjen enn rygg foran.<br />
<br />
Jeg satser uansett på at nervene holder seg i sjakk, og at forberedelsene har vært grundige. Søndag kl 0805 starter jeg på en opplevelse og en reise som vil gi meg minner for livet. Jeg gleder meg! <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9UbBTTKuWGrPh8fOfZgGDT0ulNx35TUMsJCpQsz-k-fvhLpVU99bYNfdhixJzGJ2j7X0i2q9qKynDYe-rj1pgxVv_npaFEB3GvLV_xatD0g0uo6D6Z6OZS8RqLsfLTDwSmL4OSVt03dQ/s1600/IMAG1003.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9UbBTTKuWGrPh8fOfZgGDT0ulNx35TUMsJCpQsz-k-fvhLpVU99bYNfdhixJzGJ2j7X0i2q9qKynDYe-rj1pgxVv_npaFEB3GvLV_xatD0g0uo6D6Z6OZS8RqLsfLTDwSmL4OSVt03dQ/s1600/IMAG1003.jpg" height="320" width="213" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vært sliten før jeg! Her fra Nordmarka Skogsmaraton 2012. Hu hei så det går i 30 km og kramper de neste 12. Kom meg i mål, og var storfornøyd med crappy tid. Forøvrig bøtta det ned i flerfoldige timer.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<table class="yr-table yr-table-longterm yr-popup-area"><thead>
<tr><th scope="col"><br /></th><th scope="col"></th></tr>
</thead></table>
<table class="yr-table yr-table-longterm yr-popup-area"><thead>
<tr><th scope="col"><br /></th><th class="weekend" scope="col"><br /></th><th class="weekend" scope="col"><br /></th><th scope="col"><br /></th><th scope="col"><br /></th><th scope="col"><br /></th><th scope="col"><br /></th><th scope="col"><br /></th></tr>
</thead><tbody>
<tr><td class=" yr-forecast-rather-certain" title="Klarvær. Symbolvarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 12–18"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Delvis skyet. Symbolvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 12–18"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Regn. Symbolvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Delvis skyet. Symbolvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Skyet. Symbolvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Skyet. Symbolvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Delvis skyet. Symbolvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Delvis skyet. Symbolvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Delvis skyet. Symbolvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td></tr>
<tr><td class="temperature plus yr-forecast-rather-certain" title="Temperatur: 15°. Følt temperatur 15°. . Temperaturvarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 12"><br /></td><td class="temperature plus yr-forecast-rather-certain" title="Temperatur: 16°. Følt temperatur 16°. . Temperaturvarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 12"><br /></td><td class="temperature plus yr-forecast-somewhat-certain" title="Temperatur: 21°. Følt temperatur 21°. . Temperaturvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td><td class="temperature plus yr-forecast-somewhat-certain" title="Temperatur: 15°. Følt temperatur 15°. . Temperaturvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td><td class="temperature plus yr-forecast-somewhat-certain" title="Temperatur: 16°. Følt temperatur 16°. . Temperaturvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td><td class="temperature plus yr-forecast-somewhat-certain" title="Temperatur: 16°. Følt temperatur 16°. . Temperaturvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td><td class="temperature plus yr-forecast-somewhat-certain" title="Temperatur: 15°. Følt temperatur 15°. . Temperaturvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td><td class="temperature plus yr-forecast-somewhat-certain" title="Temperatur: 15°. Følt temperatur 15°. . Temperaturvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td><td class="temperature plus yr-forecast-somewhat-certain" title="Temperatur: 16°. Følt temperatur 16°. . Temperaturvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td></tr>
<tr><td class=" yr-forecast-uncertain" title="Nedbør: 0 mm. Gjelder for: kl 12–18. . Nedbørvarselet er usikkert. Gjelder for: kl 12–18"><br /></td><td class=" yr-forecast-uncertain" title="Nedbør: 0,3 mm. Gjelder for: kl 12–18. . Nedbørvarselet er usikkert. Gjelder for: kl 12–18"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Nedbør: 3,6 mm. Gjelder for: kl 14–20. . Nedbørvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-rather-certain" title="Nedbør: 0 mm. Gjelder for: kl 14–20. . Nedbørvarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Nedbør: 0 mm. Gjelder for: kl 14–20. . Nedbørvarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-rather-certain" title="Nedbør: 0 mm. Gjelder for: kl 14–20. . Nedbørvarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-rather-certain" title="Nedbør: 0 mm. Gjelder for: kl 14–20. . Nedbørvarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-rather-certain" title="Nedbør: 0 mm. Gjelder for: kl 14–20. . Nedbørvarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td><td class=" yr-forecast-rather-certain" title="Nedbør: 0 mm. Gjelder for: kl 14–20. . Nedbørvarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 14–20"><br /></td></tr>
<tr><td class=" yr-forecast-rather-certain" title="Lett bris, 5 m/s fra vest-sørvest. Vindstyrkevarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 12"><br /></td><td class=" yr-forecast-rather-certain" title="Frisk bris, 10 m/s fra sør. Vindstyrkevarselet er ganske sikkert. Gjelder for: kl 12"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Frisk bris, 10 m/s fra sør. Vindstyrkevarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td><td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Lett bris, 5 m/s fra sør-sørvest. Vindstyrkevarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td><td class=" yr-forecast-uncertain" title="Lett bris, 5 m/s fra sør. Vindstyrkevarselet er usikkert. Gjelder for: kl 14"></td>
<td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Lett bris, 5 m/s fra vest-nordvest. Vindstyrkevarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td>
<td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Lett bris, 5 m/s fra vest-nordvest. Vindstyrkevarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"></td>
<td class=" yr-forecast-somewhat-certain" title="Laber bris, 6 m/s fra nordvest. Vindstyrkevarselet er noe usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td>
<td class=" yr-forecast-uncertain" title="Lett bris, 5 m/s fra nordvest. Vindstyrkevarselet er usikkert. Gjelder for: kl 14"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-63335919975678042412014-06-16T23:07:00.002+02:002014-06-16T23:10:05.143+02:00Uppsala triathlon 2014Mange triathlon blir utsolgt på null komma svisj. Det, sammen med min vegring mot å svømme i saltvann, gjorde at jeg måtte lete litt utenom det sentrale østlandet etter en passende formsjekk. Valget falt på Uppsala, rett nord for Stockholm. Jeg må ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket, siden jeg så helt bort i fra det faktum at det er over 6 timer å kjøre hver vei. For å trene hardt i en drøy time...<br />
<br />
Men lørdag formiddag pakket vi bilen, eller det gjorde min snille mann, mens jeg satt på sykkelen med vinden i håret og sola i nakken på vei innover Østfold. Transportsykling med andre ord, før vi møttes i Askim og durte gjennom de Värmlandske skogene.<br />
<br />
Uppsala viste seg å være en koselig by, og vi ruslet litt rundt for å orientere oss om løypa. Jeg ble ganske lang i maska når jeg fikk se hvor svømmingen skulle foregå<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-EKVffMNIs6A/U59QE8JKOHI/AAAAAAAABFw/9DE02kxl9SY/s1600/16.06.14+-+3" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-EKVffMNIs6A/U59QE8JKOHI/AAAAAAAABFw/9DE02kxl9SY/s1600/16.06.14+-+3" height="320" width="240" /></a></div>
Yæk! Den smale elven som renner gjennom byen var brun og full av vannplanter, nøkken, dodraugen og alt det der. Jeg tok det likevel med fatning, siden svømmingen bare skulle være 400 meter.<br />
Sykkel og løpetraséen fikk jeg studert på kartet, og fant fort ut at syklingen besto av to runder med et utall svinger og to U-svinger. Løpingen så grei ut på kartet, 2 runder á knappe 2.5 km.<br />
<br />
Søndag morgen kunne vi ta livet med ro, siden start ikke var før 1130. Jeg gledet meg og fikk i meg en god frokost, før vi dro ned til startområdet. Der var olympisk distanse i full gang, og det var moro å se folk sjangle opp den bratte trappa opp fra guggen, der de forvirret forsøkte å finne sin plass i skiftesonen, før de hals over hode sprang hit og dit for å finne Bike- out. Lærdom; orienter deg godt i skiftesonen på forhånd, husk din plass og se til at du vet hvor du skal ut, både på sykkel og løp.<br />
<br />
Så går tiden fort, jeg la frem kun det aller nødvendigste for å ha orden på plassen. Alt ble sirlig lagt på plass, hjelmen opp, brillene oppi, vannflasken åpne... i sprint er det sekundene som teller. Sokker er unødvendig for min del på kort løype, og der er det en del tid spart. Må du ha sokker, velg noen som sklir lett på våte føtter.<br />
<br />
Jeg brukte lang tid i vannet før start. Vannet så verre ut enn det føltes, men det var frisk temperatur. Crawlen satt fint, kroppen var rolig og klar. Start gikk i vannet, og det blir litt trangt når 100 personer (eller var det fler?) skal finne sin perfekte plass i en smal elv.<br />
<br />
Plutselig gikk starten, og jeg la på svøm. Første meterne gikk fint, jeg kjente både armer og bein, men det var greit. Så kjente jeg plutselig bunnen veldig nær, og kom på at vi hadde fått beskjed om å svømme litt ut fra kanten, nettopp fordi det var grunt. Litt klabb og babb, og så under en bro. Og der kom den. Den velkjente angsten. Den som får halsen til å snøre seg sammen, hjertet til å hamre. Og tankene som brått dukker opp: 'Jeg kan jo bare svømme sånn(som en hund). Det går fremover det også. Det er ingen hast.' Hæh! Snakk om å være defensiv og feig! Jeg klarte ikke å snu tankene, men på et magisk vis gikk det fremover på denne måten også. Det var ikke bare jeg som hadde lett panikk; jeg måtte snakke til en svær brande av en fyr, som sleit skikkelig. 'Pust rolig, ta det med ro.' Og sånn gikk minuttene. Etter vending klarte jeg å crawle litt, og da gikk det i ok tempo. Men så kom jeg inn i en steam av brystsvømmere, og så var det kjørt igjen. Arg! Dette må det trenes mer på!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-LgzWo9DmcXg/U59QE7hp98I/AAAAAAAABGA/yraktWhcGWE/s1600/16.06.14+-+4" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-LgzWo9DmcXg/U59QE7hp98I/AAAAAAAABGA/yraktWhcGWE/s1600/16.06.14+-+4" height="320" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Vel oppe fra vannet var det kjapt av med drakta, og på med hjelm og sko. T1 på 1.38 er vel ok. Ser ikke hva jeg kunne gjort kjappere. Jeg tar forøvrig sykkelsko på og løper med de, fremfor å få inn føttene i fart.<br />
<br />
Ut på sykkel gikk det bra, men løypa var enda mer svingete enn det så ut til på kartet. Det var dessuten to ganske bratte bakker, hvorav den ene var etter en 90 graders sving, og med S-svinger. Herremin så mye rar giring jeg klarer å prestere. Så da blir farta og flyen deretter. Men på de flatene som var, lå jeg i tempobøylen og koste meg. Dette var moro, og jeg passerte en hel del andre; både damer og menn.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="http://4.bp.blogspot.com/-4viyrqvfBRw/U59QEyMw7PI/AAAAAAAABGI/jLJ9CyIuROw/s1600/16.06.14+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-4viyrqvfBRw/U59QEyMw7PI/AAAAAAAABGI/jLJ9CyIuROw/s1600/16.06.14+-+2" height="400" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption">Fra vending, kjip U-sving. Her kunne jeg like gjerne sykla med kurv, så pent og forsiktig går det</td></tr>
</tbody></table>
2 mil går fort, og T2 var unna på 1.24. Her kunne jeg klart det noen sekunder kjappere, men sålen i skoen hadde vrengt seg litt, så den måtte av og på 2 ganger. Hurtiglisser er gull, og til og med kommentert av speaker.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-qpUpAYYEohQ/U59QE38YwII/AAAAAAAABGQ/4-3ZBcTWsBY/s1600/16.06.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-qpUpAYYEohQ/U59QE38YwII/AAAAAAAABGQ/4-3ZBcTWsBY/s1600/16.06.14+-+1" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ut fra T2</td></tr>
</tbody></table>
Overganger sykkel- løp har jeg trent mye på, så det var uproblematisk. Litt verre var det når jeg skjønte hvilken bratt bakke vi skulle opp. Det er noe fandenivoldsk med folk som legger opp løyper. Det er som om de gnir seg i hendene og skal finne de verste utfordringene som er å oppdrive. Glad var jeg for at denne bakken bare skulle løpes opp to ganger, mot fire for de på olympisk distanse. Ukuelig optimist som jeg er (rask personlighetsendring fra det våte til det tørre element), resonerte jeg at alt som går opp må komme ned. Dessverre er jeg ikke god i unnabakker, men den første runden gikk fort for å være meg! Så ble det litt mer trått gang nummer to opp bakken, men jeg løp hele veien, tok igjen og passerte mange, og kjente meg sterk.<br />
<br />
Det ble en ok avslutning, med en liten sluttspurt også. Sliten, men fattet fikk jeg en flott medalje og masse kos og ros fra min trofaste heiagjeng.<br />
<br />
Siden jeg har en klokke jeg ikke kan svømme med (Garmin 210), hadde jeg null peiling på tid. Det var derfor veldig moro å se at til tross for ussel svømming, slo jeg både mål < 1.20, og bittelitt hårete mål<br />
< 1.15. Sluttid på 1.13.50 var knall, og holdt til en 3.plass i sprint, mosjonsklassen, kvinner. Jeg både syklet og løp fortere enn nr. 2, så her var det svømming som avgjorde.<br />
Ikke at det spiller noen rolle. Kroppen funket, men de negative tankene og angsten fikk ta overhånd i vannet. Så her er det bare å brette opp ermene og trene på både styrker og svakheter. 3 weeks to go!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<!--1-->Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-16781778234503420042014-06-06T21:24:00.000+02:002014-06-06T21:24:07.508+02:00Tid for tvilDet er en måned siden jeg oppdaterte bloggen sist. Det har vært en måned full av eksamen, helligdager, hverdag og trening. Veldig A4, og ikke mye å skrive om.<br />
<br />
Etter Wings for Life World Run slet jeg med en vond fot/ legg, og satte kjapt et par-tre diagnoser på meg selv, med tilhørende 'behandling'. Det besto av tøying og bruk av foamroller, litt Voltarol gel og nye løpesko. Nå har jeg det hele under kontroll, men så løper jeg sørgelig lite også. Det blir ikke mer enn drøye 3 mil i uka. Jeg er spent på hvordan bena kommer til å reagere på den planlagte maraton i slutten av oktober. Den tid, den sorg.<br />
<br />
Det er 4 uker igjen til Haugesund. Jeg er inne i en såkalt hvilkeuke. Det vil si at både mengde og intensitet skrus ned. Og da blir det plutselig tid til både å tenke og gruble, analysere og grue seg.<br />
<br />
Tvilen dukker opp. Hvordan skal dette gå? Jeg har jo egentlig ikke blitt så mye raskere verken til lands eller til vanns. Og så med all den treningen da. Så flaut, å ikke bli noe bedre. Første ordentlige open water svøm ble fin den, men det var vel ikke så mye mer tempo enn på de samme turene ifjor? Og hvor ble det av bensparkene i den nye våtdrakten? Jeg følge meg som en duppe der jeg fløt rundt i Sognsvann. Og hvor kom dette intense behovet for å dytte i seg masse søtsaker fra? (Jeg forbanner min mann for hans tax-free handel samt lunsjrommet på jobb som bugner over av godsaker. Min egen usle villjekraft til å stå imot, den rår jeg derimot ikke over...)<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPZMbwev0FJtKfOBQypCluIOAmL97Tbjq6zoC1ng6lqzaQMR3Trlh4-g0fvJIaqfpv3jcPu2AcDCQK1A0e7ir2MaiNI6ne9EM9FkWZOflDWQD9ApkpdP2-jJHflwkoe7skSprjNzB2V4E/s1600/995139_10151784938120342_1213854158_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPZMbwev0FJtKfOBQypCluIOAmL97Tbjq6zoC1ng6lqzaQMR3Trlh4-g0fvJIaqfpv3jcPu2AcDCQK1A0e7ir2MaiNI6ne9EM9FkWZOflDWQD9ApkpdP2-jJHflwkoe7skSprjNzB2V4E/s1600/995139_10151784938120342_1213854158_n.jpg" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fra Oslo tri 2013. Ganske tomt i vannet bak meg ja. Heldigvis var jeg raskere til lands enn til vanns</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Jeg gruer meg stadig til svømmetreningene. Egentlig er det ganske godt å svømme når jeg først er igang, og ikke minst etterpå. Men før. Jeg gruer meg til å gå inn i solskinn. Jeg gruer meg til å måtte svømme på kryss og tvers. Jeg gruer meg til følelsen av å være anpusten med hodet under vann, uten mulighet til å puste fritt. Jeg gruer meg til å se at det ikke går så mye raskere enn før, til tross for at jeg faktisk prøver. Jeg leser at folk kjøper seg klippekort i svømmehallen og en-to-vips har de fått ned 100 m tiden sin til langt under 2 minutter. Jeg har gått tre kurs! og nærmer meg 2 min/ 100 m . På en god dag. Synd tittelen 'Norges tregeste triatlet' er tatt. Tipper at vedkommende ikke legger ned like mye tid og tankekraft på trening som jeg. <br />
<br />
Og sykkel. Litt sterkere sykkelben kjenner jeg jo på, men 90 km er langt. Og lenge. Har jeg egentlig touchet tempostyret på turene til nå, eller sitter jeg bare å kosesykler og nyter naturen? Sykling tar så ulidelig mye tid. Jeg skal ærlig innrømme at noen av turene er blitt 3 istedet for 3.5 time. Unnasluntrer! Har ikke øvd på å skifte slange engang. Kommer ti å stå der i grøftekanten og grine som et mehe, mens jeg desperat søker etter YouTube-klipp om slangebytte med blåfrosne fingre.<br />
<br />
Og så løpinga da. Min 'gren' i triathlon. (Unntatt ernæring da. Der er jeg på topp! Ref. avsnitt om raske karbo). Tung og treg, det går knapt fremover, og det på hælene. 21 km. 21 x 1000 m. Hvor mange skritt blir det egentlig?<br />
I denne siste gren er jeg dessuten helt naken. Her er det <i>mano to mano,</i> se seg sjøl i hvitøyet. Her skilles klinten fra hveten. Kan'kke kjøpe deg til flyt eller aero.<br />
<br />
Ikke at jeg har gjort det ellers heller. Har ikke penger til alt utstyret. Alt du trenger er en badedrakt, en sykkel og et par sko du liksom. Jeg har måttet ta stilling til innkjøp av ting jeg ikke vet hva heter engang. Budsjettet er sprengt for lengst. Og det med 'First Price'- triathlon utstyr. Det være trangt, men fleksibelt. Neopren i akkurat passe tykkelse, på de rette plassene. Sykkelen skal være aerodymamisk, lett og sexy. Når ble en <u>sykkel </u>sexy? Er det ikke den som sitter oppå som er x-et som får likninga til å gå opp? Nå er verken jeg eller sykkelen særlig full av x. Ref. avsnitt om karbo og avsnitt om hælløping. Og for å bøte mot den evinnelige hællandiga kjøpte jeg sko med lav dropp. Fikk vondt under tåballen. Kjøpte et par andre. Vondt flyttet bare på seg. Så skoa hjalp meg ikke til å løp mer økonomisk eller raskere. En fattig, treg triatlet. <br />
<br />
Jepp, dette er tingenes tilstand drøye fire uker før raceday. Det føles sånn som når jeg leste til eksamen for en måned siden.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfYhT6mQyU3Eiw9lRKIPrl2zDaA3wtZHXH4-AvlSertq6XYOP9NZmXx9tkFCH9Eurrpv7B7oF6bguDlk8c6C8LkzIU2A-bPlix_PeiAOszrK25Ib_lgv2IXTwiEwnUJTBmH9c7F4vtnMA/s1600/bilde.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfYhT6mQyU3Eiw9lRKIPrl2zDaA3wtZHXH4-AvlSertq6XYOP9NZmXx9tkFCH9Eurrpv7B7oF6bguDlk8c6C8LkzIU2A-bPlix_PeiAOszrK25Ib_lgv2IXTwiEwnUJTBmH9c7F4vtnMA/s1600/bilde.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Men heldigvis vet jeg at når eksamensdag kommer, så er jeg beredt. For her gjøres ikke skippertak, men det jobbes jevnt og trutt, selv om noen dager er mer preget av tungsinn en andre. Jeg er fokusert på målet. Og jeg vet at jobbingen vil bære frukter. Dessverre er jeg så utålmodig at jeg ikke alltid evner å vente til modningsprosessen er ferdig. Jeg vil stadig spise eplekart og lar meg trekke ned av det faktum at de ikke er modne, helt enda. Selv den søteste, saftigste og mest modne frukt må plukkes akkurat på rette tidspunkt. Og tiden er ikke omme, enda.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
Så jeg drar på meg badehetta, snører på meg løpeskoa og tråkker avgårde. Kanskje ikke så fort. Men det går fremover.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br /></div>
<br />
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-7185981145813751872014-05-06T22:35:00.003+02:002014-05-06T22:35:38.613+02:00Wings for Life World Run- Stavanger (og tjuvtrening i Ironmanløypa)Langhelg! Rydde i hagen? Gå i tog? Lese til eksamen? Bare sløve? Nei, nei og atter nei (dessverre til det nest siste...) Vi satte oss i bilen og durte over fjellet til Stavanger. Her skulle vi få barnevakt av svigers mens N og jeg skulle teste sykkelruta til Ironman 70.3 Haugesund, og løpe <a href="http://live.wingsforlifeworldrun.com/en" target="_blank">Wings for life World Run.</a><div>
<br /></div>
<div>
Torsdag, nokså tung etter en lang biltur dagen før, sto vi opp med sola og kjørte til Haugesund. Du tenker kanskje at det er som Oslo og Drammen, men med ferge og kjøring er det faktisk 1.5 times tur hver vei. Men dette var en gylden mulighet til å tjuvtrene til Ironman, i selve løypa, med godt selskap. Været var upåklagelig, og jeg har allerede henvendt meg til høyere makter og bedt om noe liknende 5.juli. Vi får se. Vestlandet kan jo by på litt av hvert...</div>
<div>
<br /></div>
<div>
En lang sykkeltur kort fortalt: det var idyllisk, det luktet ku, noe ruglete asfalt, ikke teknisk krevende (med forbehold om at vi ikke syklet 100 % riktig i sentrum), ikke flatt, men heller ikke noen bakker å gnisse tenner over. Det eneste kjipe med løypa er at den vender tilbake til sentrum etter vel 70 km. De siste 20 må du ut på landet igjen, og da kan 2 mil virke uendelig langt. Den lengste stigningen kommer også her, så <i>note to self</i> om å spare litt krefter! </div>
<div>
Etter endt sykkeltur dro vi på oss løpeskoene og tok overgangsøkta ved Skeisvatnet. Det er her svømmeetappen går, og nå kan jeg i det minste mentalt se det for meg; et lite vann som bokstavelig talt koker av triatleter.</div>
<div>
Følelsen etter både sykkel- og den korte løpeturen var god. Formen er definitivt i anmarsj!</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-BPFtUWqj_Hk/U2k73oDhc7I/AAAAAAAABE0/vwopmQkgYPA/s1600/06.05.14+-+3" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-BPFtUWqj_Hk/U2k73oDhc7I/AAAAAAAABE0/vwopmQkgYPA/s1600/06.05.14+-+3" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">88 km sykkel og 4 km løp i sol. Med rød trøye, var jo 1.mai tross alt!</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<div>
Deretter fulgte noen dager med tilnærmet hvile <span style="font-size: x-small;">(en skikkelig kjip og tung nær-drukningsdødenaktig svømmeøkt og styrketrening)</span> før det neste målet for turen: Wings for Life World Run. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Dette er et løp som arrangeres for første gang i 2014, og deltakeravgiften går til forskning på beinmargskadede. Løpet løpes samtidig mange steder rundt omkring i verden og har ingen målstrek. 30 minutter etter start kjører en <i>catcher-car</i> ut og den øker hastigheten etterhvert. Når du blir nådd av bilen, er ditt løp over.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det var godt å våkne søndag morgen uten en eneste sommerfugl i magen. Ingen målstrek, ingen store planer. Bare løpe ut og lytte til kroppen. Jeg bestemte meg for for å forsøke i det minste en halvmaraton-distanse; alt etter det ville være bonus.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I startområdet møtte jeg <a href="http://trudestrening.blogspot.no/" target="_blank">Trude</a> som jeg 'kjenner' via bloggen. Vi traff hverandre under Berlin maraton 2012 og delte noen smertefulle kilometer på slutten. Og endelig fikk jeg også truffet coach <a href="http://fullfartlingsom.wordpress.com/" target="_blank">Kari</a>! Akkurat så blid og energisk som jeg har forestilt meg. Kari skulle være følge for Eline, som er synshemmet, og skravla gikk mellom oss så jeg glemte å varme opp. Pyttskitt, det kunne jeg jo gjøre de første par kilometerne. </div>
<div>
Det var drøye 300 løpere til start i Norge. Jeg la meg raskt bak Kari og Eline og koste meg der store deler av den lettløpte løypa. Trengte ikke å tenke på tid eller fart; det hadde Kari stålkontroll på og jeg gikk på autopilot. Kilometerne rant av gårde, og jeg ble stadig innhentet av verdens beste heiagjeng:</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="http://4.bp.blogspot.com/-P0iqCcaU_cY/U2k73sN_hjI/AAAAAAAABEo/SBpCf1uawgc/s1600/06.05.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-P0iqCcaU_cY/U2k73sN_hjI/AAAAAAAABEo/SBpCf1uawgc/s1600/06.05.14+-+1" height="300" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption">Heia mamma!<br /></td></tr>
</tbody></table>
<div>
Det var drikkestasjon ved hver 5 km og selv om det var sol fra skyfri himmel, var jeg ikke plaget av varme eller særlig tørst. En slurk Red Bull og en med vann, og så bar det av gårde igjen. Ved 17-18 km kjente jeg på slitne ben, og fylte på med en gel. Vet ikke om det var den, eller om det var Red Bull som ga meg vinger, men jeg satt opp tempo og kunne klokke inn mitt livs nest beste halvmaratontid på knappe 1.43. Veldig godt fornøyd med det satte jeg ned tempo og så etter noen å skravle med. Nå kunne cather-car bare komme. Men så kom Kari og Eline stormende, og jeg hang meg på. 25 km, dit skal vi! </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-y3G-v9vmmDk/U2k73kkAq5I/AAAAAAAABEs/JQyOT7k3NGE/s1600/06.05.14+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-y3G-v9vmmDk/U2k73kkAq5I/AAAAAAAABEs/JQyOT7k3NGE/s1600/06.05.14+-+2" height="320" width="208" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Eline og jeg, stråler om kapp med sola</td></tr>
</tbody></table>
Ved 25 km fikk vi beskjed om at bilen var på vei, og da nytter det vel ikke å stoppe? Siste 1200 m ble en lang og tung sluttspurt, og jeg ble hentet inn 2 timer og 11 minutter etter start. Ruslet til nærmeste drikkestasjon og ventet på bussen som fraktet oss tilbake til start.<div>
<br /></div>
<div>
Hele løpet var en stor opptur. Jeg følte meg lett i kroppen og lettere euforisk, overveldet og lykkelig over å kunne løpe i fine omgivelser, omgitt av bra folk. Ingen nerver, ingen forventninger. Bare en fot foran den andre. La tankene sveve, se asfalten suse forbi. Kjenne kroppen jobbe. Løpe fordi jeg kan. Og der og da fikk jeg det bekreftet. Jeg synes triathlon er moro. Men jeg elsker å løpe. Ihvertfall i medgangstider.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
<br /></div>
</div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-20185376119959046132014-04-13T16:22:00.000+02:002014-04-13T16:22:00.062+02:00When the shit comes down, you better be readyDet lakker og lir mot vår, og vips! er det kun 12 uker igjen til et av årets store treningsmål.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/6f/Keep-calm-and-carry-on-scan.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/6f/Keep-calm-and-carry-on-scan.jpg" height="200" width="133" /></a></div>
Man blir god på det man trener på, og derfor er treninsgplanen en god miks av svømming, sykling og løping. Litt for lite av det siste etter min smak, men noe av poenget er nettopp å trene på det som ikke er så trygt, enkelt og greit. Derfor har jeg minst to ukentlige økter i det våte element, og jaggu om ikke farta begynner å komme seg. Jeg er forsiktig optimist.<br />
<br />
Men så handler ikke triathlon om tre enkeltvise grener, men å lykkes å sette de sammen i en kontinium av aktivitet. Det er enklere sagt enn gjort. Overgang fra svømming til sykling innebærer å komme seg fra ett element til et annet, fra horisontal til noe mer vertikal stilling, fra våtdrakt til sykkelsko, og det i en fart! Det verste er for min del å finne balansen; opp fra vannet er hodet og balansen på en snurr, og det er ikke barebare å sette en for foran den andre da, for ikke å snakke om å skrelle av seg en åletrang <i>catsuite</i> i samme slengen.<br />
<br />
Men den overgangen som er den mest selsomme, er fra sykkel til løp. Fra sittende til stående, fra rundtråkk til steg. Slike overganger må øves på, i såkalte brick-sessions. I går hadde jeg sesongens første sådanne.<br />
<br />
På planen sto 2.5 time sykling og 20 minutter løp. Til tross for at jeg var tidlig ute, lot regnet ikke vente på seg og etter en liten time bøttet det ned. Med regn kommer ofte vind, og det ble en kald og våt affære . De sirlig innpakkede godbitene jeg porsjonerte ut hver 30.-40. minutt ble til slutt revet opp med tennene, og iskalde kjever jobbet på høygir. Etter inspirasjon fra <a href="http://www.lettbent.com/" target="_blank">lettbente Janicke</a> valgte jeg å teste ut Nugatti-tuber fremfor energi-gel. Sjokoladepålegget gjør susen det, men den lille skrukorken ble jaggu en stri oppgave med frosne fingre. Av med korken på forhånd altså.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-Obio-RSvRyY/U0qTwHg4nbI/AAAAAAAABD4/Sk92nuPsu2w/s1600/13.04.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-Obio-RSvRyY/U0qTwHg4nbI/AAAAAAAABD4/Sk92nuPsu2w/s1600/13.04.14+-+1" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Magen min takler ikke hva som helst. Nutrilett inneholder stort sett det samme som andre barer men smaker ikke høgg. Den ble dessverre litt for hard og vanskelig å tygge. Nugatti derimot stivnet ikke i det kalde april-været.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<iframe frameborder="0" height="600" scrolling="no" src="http://www.endomondo.com/embed/workouts?w=lbkvgT8Ax3Q&width=580&height=600&width=950&height=600" width="950"></iframe><br />
<br />
Fordelen med sykkel er at man kan dekke relativt store områder på kort tid. Igår rakk jeg innom tre fylker og 5 (?) kommuner. Dessuten er syklister som båtfolk, alle hilser på hverandre. Der har løpere noe å lære. Løft blikket, smil og si hei! Vi er alle på samme lag.<br />
Men det blir mistrøstig å sykle milevis alene i regnet. Grå, gjørmete åkre og hullete veibane (fy skamme seg Østfold!). Jeg endte opp med å snakke høyt med meg selv; en fin miks av positivt selvsnakk og banning og sverting over hvor følelsesløse tær man egentlig kan få, før de detter av. Var det dessuten ingen som hadde kommet på vindusviskere til solbriller?<br />
<br />
Vel hjemme måtte jeg ta meg tid til et skift. Føttene var numne og kalde, men et lite minutt på varmekablene på badet gjorde underverker. Så var det bare å snøre løpeskoene på og erfare noe av det mest selsomme min kropp kan by på: <i>bikelegs</i>.<br />
Det er som om bena kommer i en slags identitetskrise og sender gjentatte signaler om at det er godt med variasjon altså, men hør nå her; var vi ikke enige om rundt og rundt? For ikke å snakke om hofteleddsbøyerne som gjerne vil sitte ned i hvert steg. Så det ser sikkert like festlig ut som det føles. Etter noen kilometer går det seg til, og da er det bare tiden og veien. På planen sto det racepace, uten at jeg har en formening om hva det vil si. I Paris var det ca 4.50 min/ km. Etter sykdom, men med gjennomsnittlig 1.5- 2 mil mer i bena pr. uke enn nå. Gårsdagens resultat ble knappe 5 km med snittfart på rett over 5 min/ km. Med liktær.<br />
Det er vel å tro på julenissen at jeg klarer den farta, etter svømming og sykling, i 21 km. Men vet du hva? Akkurat nå tror jeg på julenissen. Og uansett, when the shit comes down, I'll be ready!<br />
<br />
<br />
<div>
<br /></div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-87808601435300678432014-03-15T22:16:00.000+01:002014-03-15T22:16:41.345+01:00Jag trivs bäst i öppna landskapDet er vel ikke helt riktig, for jeg trives godt i skogen. Ihvertfall om sommeren. I dagslys. Uansett, jeg hører ihvertfall ikke til i vann. Jeg er skytte, et stjernetegn forbundet med ild. Jeg skal springe rundt, være modig og fri, ikke plaske rundt med åndenød og en mestringsfølelse < 0.<br />
<br />
Nå er det måte på hvor søkte forklaringer jeg skal komme med, for å forsvare mine skrøpelige ferdigheter og unaselige fremskritt, i nettopp vann. Men det går trått!<br />
Jeg er på mitt tredje crawl-kurs. Det første brukte jeg til å i det hele tatt tørre å ha ansiktet i vann, og strevde med svømme 50 meter sammenhengende. Året etter ble jeg introdusert til en annen tilnærming <br />
(annen lærer), og litt etter hvert klarte jeg å crawle 1500 m sammenhengende. Men at det ikke gikk fort, det var <a href="http://ikkesaaperfekt.blogspot.no/2013/08/racerapport-oslo-triathlon-2013.html" target="_blank">Oslo tri 2013</a> et godt eksempel på.<br />
Før Ironman 70.3 Haugesund frykter jeg ikke distansen, men jeg vil jo gjerne ha litt fart i kroppen, også i vann. Kurset jeg går på nå er med kun tre deltakere, og en veldig dyktig instruktør. Å omsette det jeg lærer på kurset til praksis ved egentrening, er dessverre kinkig! Jeg vet det handler om automatisering, men jeg har en iboende respekt, kanskje til og med en frykt, for vann. Mye sitter i hodet.<br />
<br />
Fredag morgen måtte jeg på Tøyenbadet, og det er egentlig litt hat. Langbane, masse folk til alle kanter, og et håpløst system med 'rundsvømming'. Ut i hurtigbanen går jeg bare ikke. Ikke har jeg på meg badehette fra triathlon-konkurranser heller. Jeg vil liksom ikke skryte av noe som jeg ikke (enda) står inne for. Først når jeg føler at jeg har hatt en konkurranse med en god svømmedel, da skal badehettene brukes med hevet hode!<br />
Men jeg skal ha for at jeg prøver! 2-3 svømmetreninger i uka; jeg gir det mitt beste. Så får jeg heller ta igjen på sykkel og løp.<br />
<br />
Sykkelen står trygt på rulla enda, og jeg tar den ikke ut på luftetur før temperaturen kryper oppover og kommunen sender ut kostebilene.<br />
<br />
Løpeskoene derimot koser seg på bar asfalt, og idag ble det en fin langtur med <a href="http://komfortsona.no/" target="_blank">Gratiskilometer</a>. Hele 60 (!) løpere travet av gårde fra Vestbanen i sol og skarp vårvind.<br />
<br />
<iframe frameborder="0" height="600" scrolling="no" src="http://www.endomondo.com/embed/workouts?w=maUyNTJb8XU&width=580&height=600&width=950&height=600" width="950"></iframe><br />
<br />
Tempo var strengt tatt litt raskt for å defineres som rolig langtur for min del, men pulsen var ok og skravla gikk i ett. Men jeg kjenner i lårene at det ikke har vært mange turer opp mot 2 mil i vinter.<br />
<br />
Når det gjelder den 4.grenen i triathlon, nemlig ernæring, så er jeg på chia-frø-kjøret. Etter å ha lest 'Born to run' for noen år tilbake, gikk jeg til anskaffelse av disse vidunder-frøene. Men jeg fant aldri en bra måte å tilberede disse små frøene, som etter kontakt med væske blir til en slimete, geléaktig masse, dog nesten uten smak. Takk og pris for sosiale medier, for chiaene har nå funnet veien ut av skapet og opp i frokost-skåla.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-0cPP7DUAE9g/UyS9HPaYIfI/AAAAAAAABDU/4NazvgL1i5A/s1600/15.03.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-0cPP7DUAE9g/UyS9HPaYIfI/AAAAAAAABDU/4NazvgL1i5A/s1600/15.03.14+-+1" height="320" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Chiafrø overnattet i mandelmelk, med mango, blåbær og hjemmelaget nøttemusli<br /><br /></td></tr>
</tbody></table>
Veldig godt og det holder meg mett frem mot lunsj. Noen superkrefter kan jeg dessverre ikke skryte på meg. Og chiafrø synes fullstendig uaktuelle i en drikke, sånn som i boka. Så frem mot triathlon må jeg finne både vått og tørt som er enkelt å få i seg, og som min noe ømtålige mage kan takle. Tips?<br />
<br />
Og apropos triathlon, jeg må jo ha en generalprøve, for å teste form, utstyr og hue. 15.6. går turen over grensa til <a href="http://www.uppsala-triathlon.se/" target="_blank">Uppsala triahlon</a>. Riktignok bare en sprintdistanse, der svømmedistansen er skarve 400 m. Litt defensivt kanskje, men jeg vil jo ikke bruke opp alle kreftene ;-) Enn så lenge, O mestringsfølelse, kom til meg!Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-79851199195395886992014-03-04T22:40:00.001+01:002014-03-04T22:41:13.294+01:00Racerapport semi- marathon de Paris 2014Etter en laber løpe sensommer og -høst uten særlige oppturer, satt jeg i oktober 2013 og lette etter en vårlig utfordring som kunne redde meg gjennom det lange, kalde vintermørket. Å løpe et halvmaraton i Paris i begynnelsen av mars var et passende mål. Og visst skulle jeg ikke gå for en liten pers også? Kan jo ikke leve på tider fra 2011 særlig mye lenger?<br />
<br />
Dessverre kræsjlandet oppkjøringen med et virus, to tonn kleenex og over en ukes ulidelig savn av løpesko. Målet ble derfor klokelig endret fra ny pers, til<br />
1. gjennomføre 21 km med et smil<br />
2. løpe på (go')følelse, følge pulsen<br />
3. negativ splitt<br />
4. frigjøre meg fra klokka, ikke sjekke tid eller fart før ved 10 og 20 km<br />
<br />
Vi ankom en fuktig og grå Paris sent fredag kveld. Lørdag formiddag gikk til å hente startnummer på en heller trist expo. Lett å finne og svært smidig for Frankrike å være, <span style="font-size: x-small;">(sorry, alle dere som elsker Frankrike, men etter å ha opplevd tysk <i>ordnung</i>, er kravene nokså høye</span>) men en stusselig liten shop med få Adidas-plagg og sko?!<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-JJ8qWVCmXzw/UxYrAK68CdI/AAAAAAAAA_Q/0JR0pe6Hl0M/s1600/04.03.14+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-JJ8qWVCmXzw/UxYrAK68CdI/AAAAAAAAA_Q/0JR0pe6Hl0M/s1600/04.03.14+-+2" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
Det er vel verdt å merke seg, at dersom man skal løpe løp i Frankrike, kreves en legattest. Ikke bare en hvilken som helst attest, men en viss ordlyd skulle følges til punkt og prikke. Og denne ble nøye kontrollert, før man ble sluset videre til startnummer-kø, t-skjorte (bomull:-( og den sedvanlige, intetsigende 'goodie'-bagen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-3CHoGUcICrA/UxYrAPVWSHI/AAAAAAAAA_k/EC2WuU42T2Y/s1600/04.03.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-3CHoGUcICrA/UxYrAPVWSHI/AAAAAAAAA_k/EC2WuU42T2Y/s1600/04.03.14+-+1" height="200" width="150" /></a></div>
<br />
<br />
Resten av lørdagen trasket vi rundt i Paris, vi skulle tross alt ikke løpe sååå langt. Og ikke var vi mer seriøse enn at det ble noen alkoholenheter også.<br />
<br />
Søndag morgen våknet vi til sol og -1. Det ble lange blomstertights (I know, men er man i Paris, så er man i Paris) og tynn, ulltrøye, samt en tynn vest. Litt i varmeste laget underveis.<br />
Vi kom oss ut til startområdet i god tid, men så var det på sitt sedvanlige vis STOP! Hva er det med disse arrangørene som ikke evner å beregne nok fasiliteter? Nå viste det seg etter løpet at det heller ikke var nok medaljer til alle. Mer om det og andre fadeser litt senere.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-U3LrmMwyunA/UxYrAAFzhZI/AAAAAAAAA_o/dB45AP16Orw/s1600/04.03.14+-+3" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-U3LrmMwyunA/UxYrAAFzhZI/AAAAAAAAA_o/dB45AP16Orw/s1600/04.03.14+-+3" height="320" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">40 minutter ...</td></tr>
</tbody></table>
<br />I mitt iver for en ny pers, var jeg påmeldt i pulje 1.40. Det viste seg å være en enorm pulje, og jeg snek meg inn midt på gjennom et hull i gjerdet. Allerede da var jeg litt sent ute, og hadde ikke fått tid til å varme opp. Så det ble med å hoppe litt opp og ned, og suge til seg den nervøse atmosfæren av de andre vel 37 000 løperne. Fra startskuddet gikk klokka 10, tok det drøyt 15 minutter før jeg passerte start-seilet.<div>
<br /></div>
<div>
De første 7 km løp vi gjennom Bois de Vincennes, en enorm park i ytterkanten av sentrale Paris. Det var strake veien, men litt trangt her og der. Jeg passet meg vel for ikke å løpe i sikk-sakk, og med tanke på at det ikke ble oppvarming, var det helt greit å bruke de første kilometerne til å kjenne på kroppen og finne marsjfart. Ikke at jeg visste hva det var. Men jeg var lett i bena og glad til sinns, og følte at løypa var slak unnabakke de første 5 km. </div>
<div>
</div>
<div>
På forhånd hadde jeg lest meg til at løpet skulle være relativt lettløpt, altså ingen store høydeforskjeller eller krappe svinger. Ved km 17 skulle det være en stigning av noe slag. Rett før passering av km 8, rundt en krapp sving, fikk jeg meg derfor en liten overraskelse, for oppover veien sneglet massen av løpere. Nå så det mye verre ut enn det var, som den bratteste delen av Bygdøy allé opp mot Frogner kirke i Sentrumsløpet kanskje? Det var fort gjort, og bena føltes fortsatt fine, pulsen var i nederste sjikte av arbeidssonen og sola varmet. Og tilkuerne heiet! <i>Allez! Allez! Allez, toutes les filles! </i>(Pardon my french). Det var nemlig særlig mye heing på damer/ jenter. <i>Courage, les filles!</i> Jeg fikk en sister-/womenhood feeling, som jeg aldri har opplevd før. Det likte både jeg og de blomstrete tightsene mine godt, og kilometerne rant på.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ved 10 km tok jeg en slurk av giftblå Gatorade, og fikk endelig lov til å få et glimt av tida. 50.30. Puls i sone 3. Bare å kjøre på, negativ splitt, here I come!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ved km 15 ble det litt vann, og jeg tok meg tid til å fikle med musikken. Egentlig ganske unødvendig, for langs store deler av løypa var det mye musikk, særlig tromme-orkestere. Og etterhvert som mål nærmet seg, ble det stadig mer tilskuere også. Den forvarslede 'oppoverbakken' ved km 17 kom aldri, og plutselig var jeg inne i parken igjen. Høyre lår murret litt, men ikke verre enn at jeg kunne smile til fotografene langs siste del av løypa. For en gangs skyld fikk jeg hofta frem og føttene opp fra bakken, til ære for fotografen. Synd bildene fra løpet er så mikroskopiske før du betaler for de i dyre dommer, at det er nær sagt umulig å gjenkjenne seg sjøl.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
De siste kilometerne pakket det seg tett med løpere rundt meg, så de eventuelle kreftene jeg måtte ha hatt til en sluttspurt, fikk jeg ikke brukt. Det ble heller å gi <i>high five</i> til barna langs løypa, og trykke av klokka drøye 1 time og 46 minutter etter start. Lang unna pers, langt innafor komfortsonen, men veldig tilfreds og optimistisk. Endelig en opptur! I mine svarteste øyeblikk i uka før løpet så jeg for meg at jeg skulle komme krabbende over målstreken på rundt to timer.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-A9pcH-Ews6M/UxYrAL45tgI/AAAAAAAAA_Y/mb1zUY8EzOg/s1600/04.03.14+-+4" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-A9pcH-Ews6M/UxYrAL45tgI/AAAAAAAAA_Y/mb1zUY8EzOg/s1600/04.03.14+-+4" height="320" width="320" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det gikk greit å få både vann, medalje og varmekappe, og finne N. Han var i mål et sted mellom 1.35 og 1.37. Men her kommer det absolutt kjipeste ved hele løpet. De har idag, to dager etter, ikke klart å produsere reelle tider for alle løperne. Så N står med en offisiell til på vel 20 minutter saktere enn det han faktisk løp på. Og han er visst ikke den eneste. Det er jo utrolig irriterende!<br />
Jeg for min del kan skilte med en fin 'diplom':<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaduqJv-irJJrpKH5W-zhnttHuxjkUpt3YAZ90fMcCZ0xV5bWEHFfbuD-SPl7fKR5g2iGFjIu_Qosj7Bpb1p1wlz0mPC9o8CoyzlRE5jFcdsv7fSCtaJFii6qXhoPrwSi5AWqsUqsltHE/s1600/Paris.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaduqJv-irJJrpKH5W-zhnttHuxjkUpt3YAZ90fMcCZ0xV5bWEHFfbuD-SPl7fKR5g2iGFjIu_Qosj7Bpb1p1wlz0mPC9o8CoyzlRE5jFcdsv7fSCtaJFii6qXhoPrwSi5AWqsUqsltHE/s1600/Paris.png" height="444" width="640" /></a></div>
<br />
Nådde jeg mine mål for løpet? JA, med unntak av det med negativ splitt, men det var på hengende håret. Langt unna bestenotering på halvmaraton fra 2011, men kanskje det er og blir min beste tid? Den som løper, får se!</div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-28166617229202742462014-02-23T21:58:00.002+01:002014-02-23T22:25:58.505+01:0014 dagers forfall<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://nettavisen.static.drpublish.aptoma.no/images/article/2013/12/15/4796142/1/w1024/influensavirus.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://nettavisen.static.drpublish.aptoma.no/images/article/2013/12/15/4796142/1/w1024/influensavirus.jpg" height="249" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Vet du hva dette er? Det er en liten rakker som for snart 14 dager siden tok seg til rette i kroppen min, og sendte meg rett i en nedadgående spiral av hoste, feber, snørr, hodepine og muskelverk. Influensa. At noe så lite kan sette en så ut av spill? Etter 4 langflate dager verket både rygg og hofteleddsbøyere av mangel på aktivitet. Dag 5 prøvde jeg meg på en liten <i>yogasession</i> på stuegulvet. Det resulterte i to nye dager i forsterstilling.<br />
<br />
Og alt dette måtte selvsagt finne sted 3 uker før <a href="http://www.semideparis.com/us/homepage.html" target="_blank">Semi de Paris</a>, halvmaraton i Paris. Dette løpet som jeg har sett frem til med rosa PB-briller siden Hytteplanmila forsvant med bihulebetennelsen. <span style="font-size: x-small;">(Et mønster sier du? Neida. Jeg som </span><span style="font-size: x-small; font-style: italic;">aldri er syk!) </span>Visst har jeg trent med en ny pers hengende som en gulerot foran meg. Jeg skulle ihvertfall gjøre en hederlig innsats, før all oppmerksomhet rettes mot sommerens Ironman 70.3. <span style="font-size: x-small;">Der blir det <b>ikke </b>noe forsøk på annet enn å holde beina i noe som kan kalles løp, kan jeg fortelle deg.</span><br />
<br />
Men jeg har gått glipp av nesten 14 dager med oppladning. Og som vi alle vet, kondisjon og god form er en ferskvare. Alle vet, bortsett fra hodet mitt. Det er fortsatt der kroppen slapp for to uker siden. Jeg vil liksom ikke innse at fartstoget har kjørt, og jeg kommer ikke til å klare å ta det igjen. Kan tro flytte fjell? Nja, men neppe hele Jotunheimen...<br />
<br />
Så, hva gjør jeg?<br />
For det første, så minner jeg meg selv på om at noen minutter hit eller dit, endrer ikke historiebøkene. Det gjør meg ikke til et bedre menneske, selv om en ny PB helt klart hadde gjort godt for løpeselvtilliten som har vært så som så gjennom hele 2013.<br />
Jeg må endre tankegangen fra 'jeg skal til Paris for å løpe' til 'jeg skal til Paris for en langhelg med min kjære. Og så skal vi være med i et løp da.'<br />
For vi snakker langhelg i Paris, hotell, barnefritt. Vi snakker vår (?), vin, cafe au lait og crêpes. Louvre, les Marais, Seinen og Champs-Èlysees....og en liten joggetur. Shit, jeg som ikke har løpt over to mil på...veldig lenge...Pytt sann, det er bare å la seg føre av strømmen. Bare at den strømmen kommer til å bevege seg adskillig fortere enn meg. For jeg meldte meg visst i 1.35-1.40-pulja. Der jeg burde skulle kunne ha hørt til.<br />
<br />
Neste søndag skal jeg la dagsformen styre. Føler jeg meg fresh og gira, så løper jeg som om tro kan flytte fjell, og ser hvor langt det holder. Dersom tennene fortsatt er blå fra gårsdagens rødvin, så lar jeg kroppen styre showet. Kanskje ikke så gæern som i <a href="http://ikkesaaperfekt.blogspot.no/2011/11/3-sjers-lpet-2011.html" target="_blank">3-sjøersløpet</a> i 2011, der jeg løpe uten klokke, men nesten. Og fra start til mål kommer jeg. Tida? Den kan bli alt mellom 1.42 og 2.00. Den som løper, får se!<br />
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-51218414430660434262014-02-02T19:15:00.001+01:002014-02-02T19:15:48.343+01:00Borte bra, hjemme best?<br />
100 day challenge fikk en bråstopp etter 94 dager. I løpet av onsdag ble jeg tettere og tettere, og torsdag var det en utfordring nok å bare eksistere på jobb, før jeg planet ut på sofaen. Hjemmekontor og noen korte gåturer var alt jeg utførte fysisk på fredag, og da var 100 day challenge ubønnhørlig over. Det var forøvrig 2 vel fortjente hviledager. 94 dager i strekk med minst 30 minutter fysisk aktivitet. Og jeg kan regne på en hånd de dagene dette innebar en rask gåtur og øvelser hjemme på stuegulvet. Men det har jo definitivt sin effekt det også. Eller?<br />
<br />
Nå som treningsmengden er 9 økter i uka, er det veldig greit å ikke være avhengig av å dra et sted for å trene. Å ha en sykkelrulle hjemme var et absolutt must. Det er (kan være) en billig investering, som i seg selv tar liten plass. Dessuten får jeg brukt min egen sykkel, fremfor en spinningsykkel, som uansett hvordan du stiller den inn føles helt riktig etter 90 minutter.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-ZUVGwLwDEQM/Uu6HpCeX7FI/AAAAAAAAA9w/QVJdFf3XyVo/s1600/02.02.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-ZUVGwLwDEQM/Uu6HpCeX7FI/AAAAAAAAA9w/QVJdFf3XyVo/s1600/02.02.14+-+1" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
Og så får jeg bestemme sin egen musikk! (litt skada og sær etter mange år som Sats instruktør). Jeg slipper å forholde meg til andre menneskers kroppsvæsker og -lukter og så kan jeg multitaske. To timer på rulla kombinert med video-forelesninger på videreutdanninga er finfint. Spørs hvor mye som sitter i etterkant bare. Og selv om barna mine begynner å bli så store (fyller 5 og 9 i år) at de klarer seg hjemme alene en times tid (ihvertfall på dagtid), så er det greit å være på trening, hjemme.<br />
<br />
Jeg løper ute, i all slags vær og føre, men noen kvalitetsøkter må for min del foregå innendørs i disse dager. Jeg skulle så veldig gjerne hatt en tredemølle, men rekkehuset på 100 kvm har sine begrensninger.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-vQsy3H7un1E/Uu6HpH4nF_I/AAAAAAAAA94/Y_tAPVN4tuU/s1600/02.02.14+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-vQsy3H7un1E/Uu6HpH4nF_I/AAAAAAAAA94/Y_tAPVN4tuU/s1600/02.02.14+-+2" height="320" width="320" /></a></div>
Styrketrening er helt greit å få til. Det er et utall øvelser som for min del fungerer fint ved hjelp av kroppsvekt eller enkle hjelpemidler. Noen ganger slenger jeg minsta på ryggen og tar utfall gange på tvers av stuegulvet med noen- og -tjue sprellende kilo på ryggen.<br />
Den siste tida har jeg nesten utelukkende brukt slynge på Sats, og nå skal en i hus her hjemme også. Har bare ikke bestemt meg for hvilken type, men det er vel egentlig hipp som happ. Det blir ikke Rolls Royce-modellen av Redcord, det er sikkert. Det enkle er ofte like bra, særlig når nærmeste Sats senter og alskens utstyr er 1.5 km unna.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-yq4YvHWlmqY/Uu6J5r3BtGI/AAAAAAAAA-M/uF3HvPRQZ3c/s1600/02.02.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-yq4YvHWlmqY/Uu6J5r3BtGI/AAAAAAAAA-M/uF3HvPRQZ3c/s1600/02.02.14+-+1" height="320" width="179" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Også små kropper kan ha mye kraft og vilje</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Hva sier du? Er hjemme like bra som borte? Eller er halve treninga å ha på seg fresht treningstøy og bevege seg ute blant folk? Eller blåser du en lang marsj i både styrke- og 'alternativ' trening og bare løper ute, okke som? Må du ha et velassortert helsestudio for å få utført noe vettugt som kan kvalifisere som trening?<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-67398065258934889582014-01-27T18:44:00.003+01:002014-01-27T18:45:13.316+01:00To blog or not to blog, that is the questionDet går sørgelig lang tid mellom hvert blogginnlegg. Mange ganger har jeg vært inne på tanken på å avslutte hele bloggen, jge har til og med forfattet en passende nekrolog. Det ville ikke vært et stort tap i det uendelige blogg-universet. Noe holder meg likevel igjen.<br />
<br />
Januar er ikke måneden jeg går i hi. Her er det full aktivitet. <i>100 day challenge </i>(minst 30 min trening hver dag) nærmer seg slutten.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxdX59lwu9yd20EaxEkPkYwpsxVXTAG7Kkw35-YM0J2a9XecMXWuAPaej_fzydSLuQhUs5OX9nKf09NmQZlLth_VtcUBtcnoSbVxfq6VQk8bC9er_TQU9uH6lvMX3y_lT3tzp5JKbpPm0/s1600/chart-1.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxdX59lwu9yd20EaxEkPkYwpsxVXTAG7Kkw35-YM0J2a9XecMXWuAPaej_fzydSLuQhUs5OX9nKf09NmQZlLth_VtcUBtcnoSbVxfq6VQk8bC9er_TQU9uH6lvMX3y_lT3tzp5JKbpPm0/s1600/chart-1.png" height="368" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Siste 14 dager, ulike farger for ulike aktiviteter</td></tr>
</tbody></table>
<br />
I min barnslige iver, jobber jeg ut denne uka for en ny månedspers i antall løpte kilometer. Små gleder i hverdagen, selv om jeg strengt tatt mener at hver løpte kilometer ute nå burde telle dobbelt og gi Kongens fortjenestemedalje i gull. Derfor går noen av øktene på mølla eller inne på Bislett. På sistnevnte løp jeg inn en fin 5 km ganske nylig, på 22.22. Full kontroll i ytterbanen, med to pesende løpere hakk i hel. Noen ganger er det bedre å bli jaget enn å jage!<br />
<br />
Ellers kan jeg faktisk meddele at selv om vinteren nå synes uendelig lang, er juli ikke så langt unna som du kanskje skulle frykte. Treningen til Ironman 70.3 er derfor igang, og jeg har fått god hjelp av Kari, eller <a href="http://fullfartlingsom.wordpress.com/blogg/" target="_blank">Fullfart Lingsom</a>. Hun er en av Norges beste triatleter, og fremstår som målrettet og hardtarbeidende, og #allinn. Selv om jeg aldri har møtt henne fysisk, føler jeg at jeg likevel kjenner hennes gjøren og laden, og mentalitet, nok til å overlate min triathlon-skjebne i hennes hender. <span style="font-size: x-small;">Selve jobben må jeg jo gjøre sjøl...! </span><br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-qJ5Mig2ke6w/UuaT_Eu5sGI/AAAAAAAAA8I/1ipz-uoWM88/s1600/27.01.14+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-qJ5Mig2ke6w/UuaT_Eu5sGI/AAAAAAAAA8I/1ipz-uoWM88/s1600/27.01.14+-+1" height="320" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">To timer på sykkelrulla i sone 1</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: x-small;"><br /></span>
Fokuset flyttes fra løping mer over til svømming og sykling. Ihvertfall etter <a href="http://www.semideparis.com/us/homepage.html" target="_blank">semi marathon de Paris</a> er løpt 2.mars. Jeg hadde egentlig litt hårete ambisjoner for det løpet, men tenker nå at det går som det går og at Paris med min kjære uansett blir fint. Veien er målet!<br />
Dessuten har jeg kanskje mer enn nok av ambisjoner og hårete mål for Ironman 70.3, og det får du tidsnok lese om. For Ikkesaaperfekt kravler seg ut av skrivehiet og er back on track!Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-32255486445982630122013-12-26T23:31:00.000+01:002013-12-26T23:31:23.180+01:002013- oppsummertEn liten uke igjen av 2013, og da er det på sin plass med en liten oppsummering.<br />
<br />
Treningsmessig har året vært både- og. Jeg satte meg noen realistiske mål, som jeg ikke oppnådde. Men jeg depper ikke av den grunn! Dette året har lært meg et og annet som jeg ikke ville vært foruten. Og dessuten kan det å ikke nå sine mål ett år gi desto mer blod på tann!<br />
<br />
Jeg liker å planlegge, og allerede senhøsten 2012 var neste års planer spikret. Jeg skulle spurte i Fredrikstad, løpe lange motbakker og gjenoppta triatlon.<br />
<br />
Året startet ikke særlig bra. Jeg prøvde å ta mitt samfunnsansvar og donerte blod i god tro. Det funka dessverre svært dårlig for meg, og jeg var ganske på felgen i mange uker. Det, sammen med en nyoppdaget 'vondte' under høyre tåball gjorde at jeg tok en liten løpefri periode, og trente mye alternativt. Men med vårens innmarsj, var jeg klar for å trampe asfalt igjen! I begynnelsen av april fikk jeg en fin formtest på 5 km <a href="http://ikkesaaperfekt.blogspot.no/2013/04/sesongstart-i-fredrikstad.html" target="_blank">Fredrikstad</a>. Ikke i racerfart akkurat, men jeg var såre fornøyd. Nå hadde jeg i det minste noe å jobbe ut ifra.<br />
<br />
Deretter konsentrerte jeg meg om <a href="http://ikkesaaperfekt.blogspot.no/2013/06/nibbelpet-fra-fjord-til-fjell.html" target="_blank">Nibbeløpet</a>, eller Geiranger halvmaraton. Jeg forberedte meg på en 21 km lang motbakke så godt en Oslo-jente kan, med bakkeintervaller og testløp til Tryvann.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-96ycFqN63hg/UY-YNZqXxQI/AAAAAAAAAq8/GpPuceHRTOE/s1600/12.05.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="http://2.bp.blogspot.com/-96ycFqN63hg/UY-YNZqXxQI/AAAAAAAAAq8/GpPuceHRTOE/s320/12.05.13+-+1" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Tryvannstårnet, out of reach</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Akk ja. Jeg kunne løpet alle motbakkene i Oslo og omegn, og vært like lite forberedt på det som ventet.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7pWsPNnD1CHGgYsEooWRxy-zgHuBwws9nB44YFQ5vmA64g-n5XULyHWaSPJKKL14Fj149x1NHSVDn0pwBBCEh7O_wikZd65vlUNcZLONb8xZ3mlvetO7qwN3Eyrwqgh2CRogye7nmGLw/s1600/17.06.13+-+8" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7pWsPNnD1CHGgYsEooWRxy-zgHuBwws9nB44YFQ5vmA64g-n5XULyHWaSPJKKL14Fj149x1NHSVDn0pwBBCEh7O_wikZd65vlUNcZLONb8xZ3mlvetO7qwN3Eyrwqgh2CRogye7nmGLw/s400/17.06.13+-+8" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg håper jeg en gang i fremtiden får anledning til å kjøre fra Geiranger og oppover mot Dalsnibba med familien, nyte den mektige utsikten og hårnålssvingene, og si, ikke lite stolt, 'ja barn, denne bakken har moren deres løpt opp.' Det var tungt og bratt og langt, det var kramper og enda var det langt igjen til toppen. Men vi klarte det!</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiigN7KRNS2nURGoaOL2Q4ERz0eTkJF2KXU-NarpQNPwY2Akaiz-DUlm_z60n1x4EFl4_5bIIkDcCYT6kHB7UKFwtWrAzV_vEr0C1ChRNe98V0MjQteywxcJhFqV5zbpz_P83USlPEpnVU/s1600/17.06.13+-+10" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiigN7KRNS2nURGoaOL2Q4ERz0eTkJF2KXU-NarpQNPwY2Akaiz-DUlm_z60n1x4EFl4_5bIIkDcCYT6kHB7UKFwtWrAzV_vEr0C1ChRNe98V0MjQteywxcJhFqV5zbpz_P83USlPEpnVU/s320/17.06.13+-+10" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Marit sprudler som alltid. Jeg var nokså betuttet</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det andre store målet i år var Oslo triatlon, olympisk distanse. Jeg var med i sprinten i 2011, og har virkelig sansen for triatlon. Jeg liker veien, ikke nødvendigvis målet. Og veien mot en triatlonkonkurranse er spekket med utfordrende moro. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg kastet meg på et nytt crawl-kurs, og utover våren kunne jeg endelig crawle flere hundre meter sammenhengende. Ikke fort, med i det minste fremover, uten full panikk og vann-i-ansiktet-angst. Klok av skade fra 2011, hadde jeg også flere svømmeturer i Sognsvann før selve konkurransen. Jeg ble ikke tatt av verken dodraugen eller nøkken!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Og så fikk jeg endelig kjøpt meg en egen racersykkel. Det ble mange fine sykkelturer i løpet av sommeren. Fordelen med sykkel er jo at man kan dekke store områder på forholdsvis kort tid. Det er disse fantastiske, varme sommerettermiddagene jeg fortsatt lever på, gjennom den tunge, mørke vinteren. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-TGavOTlarOo/UfeGmxFzLiI/AAAAAAAAAws/r1YcenxJ_bE/s1600/30.07.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="http://2.bp.blogspot.com/-TGavOTlarOo/UfeGmxFzLiI/AAAAAAAAAws/r1YcenxJ_bE/s200/30.07.13+-+1" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">2013 var rett år å legge ferien i Norden. 4.5 uke, 2-3 regnværsdager</td></tr>
</tbody></table>
<br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-HtvWXQsTmf8/Ufd9CGbh8uI/AAAAAAAAAv4/jTmi6bHXBnA/s1600/30.07.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="http://4.bp.blogspot.com/-HtvWXQsTmf8/Ufd9CGbh8uI/AAAAAAAAAv4/jTmi6bHXBnA/s320/30.07.13+-+1" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Et av sommerens høydepunkt, løpetur til Spåtind med storebror</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="http://ikkesaaperfekt.blogspot.no/2013/08/racerapport-oslo-triathlon-2013.html" target="_blank">Triatlon</a> ble akkurat så gøy og slitsomt som forventet. Vann er og blir ikke mitt element, men jeg kom ut av Sognsvann med både livet og æren i behold. Og for å gjøre en knapt tre timer lang historie veldig kort, det ga mersmak. Like greit å doble distansen neste år.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Litt senere på høsten skulle personlige bestenoteringer både i Oslos Bratteste og Hytteplanmila gruses. Slik ble det ikke. I Oslos Bratteste var jeg virkelig #allinn, men det holdt ikke. Annet en til en bihulebetennelse og 10 dagers antibiotikakur. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-E_uJJirWMU0/Uk0bzTyBdRI/AAAAAAAAA3s/-mvE6q77OWw/s1600/03.10.13+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="220" src="http://1.bp.blogspot.com/-E_uJJirWMU0/Uk0bzTyBdRI/AAAAAAAAA3s/-mvE6q77OWw/s320/03.10.13+-+2" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hvem sa at Oslos Bratteste var en god idè?</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Hytteplanmila forsvant til Kleenex og barnslig misunnelse på alt og alle som løp og kunne melde om PB meg her og PB meg der. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Til tross for mange fine opplevelser, kan 2013 oppsummeres med dette bildet tatt en gang på forsommeren.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-GaY8w0n_3us/UaukFUhWVnI/AAAAAAAAArs/viNJKK2n4c0/s1600/02.06.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="http://3.bp.blogspot.com/-GaY8w0n_3us/UaukFUhWVnI/AAAAAAAAArs/viNJKK2n4c0/s200/02.06.13+-+1" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">sliten.no</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Etter flere turer der luftveiene snurpet seg inn og jeg kavet etter luft, var det greit å få konstatert at det var en logisk forklaring til det hele. Astma utløst av anstrengelse, kombinert med pollenallergi. Ikke noe ikke den moderne legemiddelindustrien ikke kunne fikse, takk og pris! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men dette, sammen med jernmangelen tidlig på året, har fått meg til å vurdere mitt såkalte 'treningsopplegg' både en og to ganger. Bekreftelsen fra <a href="http://ikkesaaperfekt.blogspot.no/2013/10/anna-ingrid-kristiansen-bff.html" target="_blank">Ingrid Kristiansen</a> på at det er lov å ta løpinga med ro, kom som bestilt. Som jeg skrev tidligere, så er det ikke målet, men veien, som tiltrekker og motiverer meg. Selve konkurransen er egentlig et nødvendig onde som setter punktum for det hele, og åpner opp for et nytt kapittel. Så det at jeg bomma på flere av målene tidsmessig, er blitt mer og mer underordnet. <span style="font-size: x-small;">(Det hadde jeg kanskje ment hvis jeg hadde susa inn mila på sub 45, men, men...)</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Ok, så ble det ikke nye bestenoteringer, ikke rakk jeg å løpe 2013 km i 2013, og jeg var 5 km unna ny distansepers i november... Men jeg har, per dags dato, spandert 408 timer av herrens år 2013 på fysisk aktivitet. Og enda er det mange dager igjen!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-43402438374259058822013-12-11T21:20:00.002+01:002013-12-11T21:20:51.632+01:00They tried to make me go to rehab...Ovetråkk- så trivielt, men akk så enerverende. For 14 dager siden, i kveldens mulm og mørke satte jeg foten ned, på feil sted, til feil tid. I etterkant iset jeg ned, komprimerte, avlastet og satt med benet høyt. En blålig hevelse spredte seg, å belaste foten mer enn ytterst nødvendig var uaktuelt de første tida. Men så går no' daga'n, og rastløsheten rir. Etter en uke kunne jeg gå tilnærmet normalt, så hvorfor ikke prøve løpe litt? <div>
<br /></div>
<div>
Ankelen var øm og vaklete, men å tape, det ga jeg opp ganske fort. En ting er å tape andre, men meg selv? For slapt, for stramt, krøll, hundehår og fandens oldemor. Nei, en gjenbrukbar ankelstøtte; litt som en svært trang sokk, med ekstra støtte rundt selve 'problemområdet', det ville bli min venn i nøden. Så full av forventning dro jeg ut, og subbet rundt, ikke bare i 2-3 km, men nesten en mil. Ankelen kjente jeg ikke særlig mye til, men resten av kroppen, fra fotsåle til nakke, var stokk stive av en nyervervet løpestil. Ikke det lureste jeg har gjort. Vel, så måtte det vel bli bedre på mølla? Dagen etter så klart, ingen tid å miste! Jeg gampet av gårde i 6-7km, til fornuften endelig slo meg hardt i hodet. Skulle jeg (ankelen) komme styrket ut av dette, så må det rehabilitering til.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Så hvordan rehabilitere ett overtråkk? Ikke én vei som fører til Rom, men generelt kan foten belastes til smertegrense, egentlig så fort som mulig. Unngå stivhet, og opprettholde blodgjennomstrømning. Men den viktigste jobben er å forebygge nye overtråkk, og da må stabiliteten i ankelen på plass. Så jeg har pusset tenner, gredd håret og utnyttet heve-senke-funksjonen av pulten på kontoret, på ett ben. Gradvis har jeg begynt å stå på en balansepute, og gjort styrkeøvelser for ankelen med en strikk eller et belte. I dag dristet jeg meg til knebøy uten belastning og hopp-opp-hold på en Bosu-ball. Og jammen har jeg løpt <span style="font-size: x-small;">(jogge er vel mer korrekt, men en gang løper, alltid løper) </span>20 minutter på mølla igår, og 30 minutter idag. Baby-steps! Og ankelen, den er der, men det begynner å hjelpe. Det som ikke hjelper, er det håpløse føret ute. Jeg vokter mine skritt som en gammel tante med nyoperert hofte. En løpetur i frisk luft er altså fortsatt i det blå.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I stedet for å miste motet totalt, har jeg forsonet meg med min sjebne, og gjort det beste ut av det. Jeg har egentlig gjort alt som er mulig av alternativ trening. Syklet på ergometersykkel, svømt, svettet på spinning, gjort 45/15 intervaller på ellipse-maskin, løftet vekter, vært ufrivillig akrobatisk med slynge, funnet min indre yogi, bitt tennene sammen på foam-roller, og stått på ett ben... Likevel, er det å snøre på meg løpeskoene og la bena ta meg dit de vil, så fort eller sakte de orker, det er det eneste som står i hodet på meg. </div>
<div>
Så derfor, mine venner:</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://runningquotes.net/wp-content/uploads/2013/06/Run-While-You-Can.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://runningquotes.net/wp-content/uploads/2013/06/Run-While-You-Can.jpg" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://sweetlybalanced.files.wordpress.com/2012/09/running-quote-1.jpg?w=1024&h=601" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="233" src="http://sweetlybalanced.files.wordpress.com/2012/09/running-quote-1.jpg?w=1024&h=601" width="400" /></a></div>
<div>
og...</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-23788080121848755122013-11-30T09:50:00.000+01:002013-11-30T09:50:49.373+01:00Bråstopp!!!Høsten er en kjip og mørk årstid for mange, men jeg liker høsten! Særlig når den har vært så klar og tørr som i år. Det har vært duket for mange fine løpeturer, både på vei og i skogen. Zola er blitt en fast følgesvenn i skogen, og løper nå 'fot' når vi møter andre folk. Jeg liker nemlig svært dårlig andres hunder hoppende rundt mine ben, og da skal jeg sørge for at de jeg møter, slipper å få hjertet i halsen av en nokså stor, sprellende, logrende hund i fullt firsprang.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.gotpetsonline.com/pictures-gallery/dog-pictures-breeders-puppies-rescue/rhodesian-ridgeback-pictures-breeders-puppies-rescue/pictures/rhodesian-ridgeback-0030.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://www.gotpetsonline.com/pictures-gallery/dog-pictures-breeders-puppies-rescue/rhodesian-ridgeback-pictures-breeders-puppies-rescue/pictures/rhodesian-ridgeback-0030.jpg" width="302" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Dette er ikke Zola, men du skjønner tegninga. Lydighet er en must!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Jeg hadde en klar målsetning om å øke antall kilometer i løpet av denne høsten. Rett og slett fordi jeg har lyst og anledning, men også fordi jeg tror at denne basen vil utgjøre en solid grunnmur til våren og sommeren. I september, oktober og november har jeg tilbakelagt henholdsvis 188, 213 og 232 km. I oktober trente jeg også en del styrke, og er så smått i gang med svømming igjen <span style="font-size: x-small;">(det er en sorgens kapittel, mer om det en annen gang ). </span><br />
<span style="font-size: x-small;"><br /></span>
Men alle gode ting må ta en slutt? Denne siste november-uka var håpet om en ny <i>all time high </i>i sikte. På onsdag følte jeg meg litt sliten i hodet, men en løpedate er en løpedate, og når har jeg angret en løpetur jeg faktisk tok? Ut i flerfoldige plussgrader og fønvind, pent og rolig sammen med en venninne.<br />
<br />
Dunkel belysning på gangstiene, og foran meg registrerer jeg en rund, mellomstor stein. Den må jeg unngå. Tråkker rett på, steinen ruller og ankelen følger etter. AUSCH! Jeg har aldri vrikket benet på den måten før, og den satt! Etter noen minutter med syting og halting, og min bekymrede venninne (1/3 av min kroppsmasse) lurte på om hun måtte ta meg i brannmannsgrep hele veien hjem. Neida, dette går bra, og jeg luntet den <i>lengste </i> veien hjem. Kronidiot!<br />
<br />
Vel hjemme, kom den fornuftige sykepleieren i meg omsider frem og det ble R I K E etter alle kunstens regler. Ro, is, kompresjon og elevasjon. En ispose, eller frosne grønnsaker for den saks skyld, og en kompresjonsbandasje er noe ethvert hjem med aktive mennesker bør ha liggende!<br />
<br />
Nå, 3 dager senere, er utsiden av ankelen hoven og misfarget, men jeg klarer å belaste foten. Det er surt, men ikke verdens ende. Hadde vært verre dersom det var en overbelastning, for da hadde jeg gjort ukloke valg og ikke lyttet til kroppen. Men akutte skader kan man aldri helgardere seg mot. Dessuten er det bare november og fortsatt 12-13 uker til halvmaraton i Paris, jeg er ikke alvorlig skadet og jeg har bunnsolide ankler etter mange turer i terreng og utallige tåhev. Veien tilbake i løpesko blir nok ikke altfor lang, men det er en fordel å ha litt is i magen. Dessuten har jeg nå en utmerket anledning til å lese til to nært forestående eksamener. For det er klart at økt antall tid i løpesko må gå på bekostning av noe annet ;-)<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-fifV89PWfrA/UpmmhD_QbxI/AAAAAAAAA6E/ZYqSh1Ct2PY/s1600/30.11.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://2.bp.blogspot.com/-fifV89PWfrA/UpmmhD_QbxI/AAAAAAAAA6E/ZYqSh1Ct2PY/s320/30.11.13+-+1" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Er ikke helt stødig i bandasjering lenger, men det duger</td></tr>
</tbody></table>
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-86999396367581997062013-11-12T22:02:00.000+01:002013-11-12T22:02:01.917+01:00Løpe med tom tank?Jeg er inne i min selvpålagte flere-mil-med-smil periode. Kall det grunntrening, subb eller junk miledge. Poenget er uansett å øke antall kilometer i uka, fra ca 40 til et sted mellom 50 og 60. Hvorfor? Både fordi jeg har lyst, men også fordi jeg mener at dette vil legge et godt grunnlag når våren kommer og intensiteten og den generelle treningsmengden skal økes.<br />
For at jeg skal få til flere kilometer i uka, gjelder det å skyndte seg langsomt, på ujevnt underlag. Brorparten av løpingen foregår med lav intensitet. Der gir jeg meg selv tommelen opp, for langturer med <i>faktisk, ikke bare antatt </i>intensitet i sone 1-2 det har vært lettere enn fryktet. <i>As Ingrid ordered, </i>har jeg også to ulike intervall-økter i uka. Jeg mener å merke at den øvrige subbingen gir meg mulighet til å dra på en god del når det først gjelder. Og intervaller er ikke så verst alene når de kan varieres fra gang til gang!<br />
<br />
Vel, til dagens tema. Skal jeg få til disse kilometerne, og styrketrening, og ganske snart skvise inn både svømming og sykling (og jobb, og studie, lekselesing, <span style="font-size: x-small;">følge-bringe-hente</span>,<span style="font-size: x-small;"> klesvask</span>, <span style="font-size: xx-small;">husvask</span><span style="font-size: x-small;">, </span><span style="font-size: xx-small;">matlaging</span>...), så må jeg 'upp med tuppen' som svenskene sier, og ty til morgen-/ transporttrening. For å rekke jobb innenfor kjernetiden, må jeg dra en gang før 0730, helst en time før. Selve turen tar +- 1 time, og så kommer dusj og alt det der.<br />
<br />
Det praktiske spørsmålet blir da <b>må/ bør jeg spise frokost først?</b> Nå snakker jeg ikke om noen solide engelske greier, men noe? Eller er det helt unødvendig?<br />
<br />
<br />
Jeg regner meg selv som normalt glad i mat. Mat er først og fremst bensin i tanken, som fylles på med 4 ordinære og 1-2 mellommåltider. Svært sjelden tenker eller grubler jeg over hva jeg kan eller ikke kan spise, men jeg passer nok på å få i meg en hel del mer sunt enn usunt. Likevel kan jeg vel med hånden på hjertet si at jeg alltid er sulten. Noen ganger føles det som om jeg kunne spist en hest. Jeg gleder meg til frokost når jeg går og legger meg. Og jeg kan våkne av følelsen av å være sulten om natten. Og da har jeg antatt at jeg har måtte spise 'noe' før jeg legger i vei. For min del har det vært en liten skive med peanøttsmør og syltetøy, og en espresso. Gjerne en time før avmarsj. Men de dagene jeg skal rekke ordinær arbeidstid (0800), må jeg opp uanstendig tidlig dersom frokost skal fortæres. Så da har jeg latt være. Og det har ikke opplevdes verken tyngre eller lettere.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU6NHlx_AbXhQghQ7Mr1R_1XxIRNimvgi8NAz4NYXo5A2wC1N6oEMhPhPIlqwoYs5i1KsSegkYETDGVyJKkRz9KbcfIcTWMOHaWaYI-boEuiV4I3CgG2Cg0LQuP62L64X4RBAyRTCq8CE/s1600/IMG_0534.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU6NHlx_AbXhQghQ7Mr1R_1XxIRNimvgi8NAz4NYXo5A2wC1N6oEMhPhPIlqwoYs5i1KsSegkYETDGVyJKkRz9KbcfIcTWMOHaWaYI-boEuiV4I3CgG2Cg0LQuP62L64X4RBAyRTCq8CE/s320/IMG_0534.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Mon tro jeg kan spise denne?</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<span style="font-size: x-small;">Av dette oppsto så en drøfting på hvorvidt det med å løpe på tom mage var å anse som bra for 'fettforbrenningen' eller om det å bryte fasten ville være mest hensiktsmessig. Snille <a href="http://siljaifarta.blogspot.no/" target="_blank">Silja</a> gjorde en del research, men endte vel med at det ikke er gjort nok studier, og at de resultatene som finnes, kan tolkes litt begge veier. Uten at det er så relevant for meg. Jeg løper fint med det fettet jeg har.</span><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
Så hva gjør du? Løper du på tom tank eller må du ha påfyll? Tips, triks eller oppskrifter til en stakkars som alltid er på jakt etter noe vomfyll:-)</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-olH0NO1keBc/UoKV86MQt_I/AAAAAAAAA5o/rK1SK4Wpv3s/s1600/12.11.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://1.bp.blogspot.com/-olH0NO1keBc/UoKV86MQt_I/AAAAAAAAA5o/rK1SK4Wpv3s/s320/12.11.13+-+1" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Favoritt før langturer, og til morgener med god tid. Havregrøt med blåbar, multer, banan, nøtter og kanel. Og en latte!</td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-34526201927771517452013-11-01T22:30:00.000+01:002013-11-01T22:35:53.168+01:00Så sakte at jeg IKKE skjemmesJeg har hørt noen si at de rolige langturene skal gå 'så sakte at du skjemmes'. Er det ikke rart, at et eller annet svært subjektivt sted i enhver løpers realitet, går det en grense for når løping går over til jogging. Subb, jogg, kall det hva du vil. Men dersom pulsen skal holdes lav, må det gå såpass sakte fremover at den tightskledde GPS-junkien med gore-tex og Windproof, high-tec, kompresjon og lavdropp ikke ønsker å vedkjenne seg denne aktiviteten. Don't think, just jogg? Tru'kke det.<br />
<br />
Men nå er det nå engang slik at skal min puls ligge i lavere del av intensitetsskalaer, uansett hvilken jeg velger å forholde meg til, så går det ikke akkurat <i>fast forward. </i>Følger man pulsen underveis i en økt som oppleves som lett, kan man få seg en liten overraskelse. Det som føltes så lett kan etter litt kjapp hoderegning være godt innenfor 'lapsskaussonen'. Der kroppen jobber såpass hardt at restitusjonen tar tid, men ikke hardt noktil at det har noe for seg i forhold til å flytte terskelen eller øke det maksimale oksygenopptaket. Dersom antall kilometer for min del skal økes, må mesteparten av de foregå i rolige takter.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
Dette har jeg jo visst lenge, men å få det bekreftet hos Ingrid Kristiansen, fikk meg til å tenke på det enda mer. Jeg har lest meg opp og skjønt at ikke 'alle' er enige. Men jeg har trua. Skal jeg få til kvalitetsøktene, intervallene eller mer kontinuerlig jobbing på eller rett under terskel, <b>og </b>øke antall kilometer i uka, ja da er dette veien å gå. Eller jogge.<br />
<br />
Men lett er det altså ikke, å bevege seg med håndbrekket på. Ikke la seg rive med selv om bena eller klokka ber om at det skal gå fort, fortere.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Idag gjorde jeg en hederlig innsats, som jeg besto med glans!<br />
Tidlig hjem fra jobb, ut i skogen med mann og hund. Ikke noe stress, ikke noe mas. Endelig et pulsbelte som jeg kunne stole på. Kjølig, fuktig luft. Lav sol over trærne. Tåkebanker over små skogsvann. Våt grus, glatte svaberg, gjørmete stier. Løst prat, lett pust. En hund med høy, viftende hale. Skumring. Duften av vått løv. Skogens ro. For hver kilometer legges litt mer av arbeidsuka bak, og helgen rykker nærmere.<br />
Ved bilen kan jeg konstatere at jeg, kanskje for første gang i mitt liv, virkelig har gjennomført en rolig langtur. 105 minutter med snittpuls på 73 % av maks. Absolutt ikke noe å skjemmes over!<br />
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
God helg!</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYivmPh9whRcWDfz9AuBDsxh2nedJbZPtpfTX8xB3IDiUl0myFiHwQeuls3sYFV6KOlsBORkzUTq_EbnsczXzbQV0v-mhjileoX1wmePBonCSqPbXqigMirg3CiFmhngjCS6z12YwVKEE/s1600/12102010166-732443.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYivmPh9whRcWDfz9AuBDsxh2nedJbZPtpfTX8xB3IDiUl0myFiHwQeuls3sYFV6KOlsBORkzUTq_EbnsczXzbQV0v-mhjileoX1wmePBonCSqPbXqigMirg3CiFmhngjCS6z12YwVKEE/s400/12102010166-732443.jpg" width="400" /></a></div>
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-74847365629159027362013-10-22T22:27:00.004+02:002013-10-22T22:28:04.441+02:00Anna + Ingrid Kristiansen, BFF?<a href="http://www.ingridkristiansen.com/" target="_blank">Ingrid Kristiansen </a>trenger ingen introduksjon. Jeg så henne <i>live </i>for første gang i <a href="http://www.skilopet.no/" target="_blank">SkiLøpet</a> der hun lekende lett trippet forbi meg vel 4 kilometer ut i løpet. Etterpå nikket jeg anerkjennende når hun snakket om hvor opprømt og begeistret hun ble når hun opplevde løpeglede, ikke bare jag etter tid og prestasjon. Det er klart, har du vært verdensmester, trenger du aldri mer å bevise noe for noen. Men min treningsfilosofi, om jeg har noe sånt da, er jo akkurat det. Fysisk aktivitet skal være drevet av lyst, glede og opplevelser. Når denne indre drivkraften møter en personlig bestenotering eller opplevelsen av å være i flytsonen, er det få ting som kan måle seg med #den følelsen.<br />
<br />
Jeg visste at Ingrid driver løpegrupper, men etter å ha lest litt på hennes hjemmeside og på div blogger, fant jef ut at hun også tilbyr <a href="http://www.ingridkristiansen.com/nettbutikk/personlig-trening-lopemaskin/" target="_blank">personlige løpetimer</a>. I 2010 testet jeg <a href="http://ikkesaaperfekt.blogspot.no/2010/11/and-magic-number-is.html" target="_blank">VO2 max</a>, men den testen ga meg egentlig ikke mer enn et tall og en makspuls. Hos Ingrid kunne jeg kanskje få noe mer konkret å jobbe med, nå som jeg famler rundt i høstmørket og ikke helt vet hvilken vei jeg skal velge.<br />
<br />
Så idag troppet jeg opp hjemme hos løpedronninga og ble møtt av en sprudlende, skravlete dame; en sånn som praten sitter løst med. Puh! Jeg var nemlig ganske spent. Ydmyk og spent. Og det var veldig moro å løpe der, på hennes løpemaskin, og se på bilder av Ingrid, og Grete, fra ulike løp og premieseremonier. Det i seg selv var veldig inspirerende. Damen visste også hva hun skulle si når, og hvilke knapper hun skulle trykke på for å få meg til å skvise ut litt ekstra.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://gfx.dagbladet.no/labrador/162/162494/16249477/jpg/active/978x.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="220" src="http://gfx.dagbladet.no/labrador/162/162494/16249477/jpg/active/978x.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">To dronninger. Bilde: W. Mikkelsen/ Dagbladet</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Selve økta startet med 5 min oppvarming, og deretter 5 minutters bolker i 5.30- 4.30- 5.30- 4.20 - 5.30 -4.10- tempo. Ingrid fulgte pulsen min, og kom med tips og råd i forhold til løpeteknikk: holdning, fotisett, armbruk. De 5 minuttene i 4.10- tempo er ikke akkurat daglig kost for meg, men heldigvis endte jeg ikke som en våt kladd på veggen bak mølla. Og nok en gang fikk jeg bevis på at det mentale har utrolig mye å si! Pulsmessig var jeg 4-5 slag unna makspuls, så da var det helt greit å skru ned tempo til skravelfart og runde mila i lett jogg.<br />
<br />
Så, hva fikk jeg ut av det? Ingenting jeg egentlig ikke visste fra før. Ikke har jeg tenkt å avsløre alt her heller, du får heller bestille en time selv :-)<br />
<br />
Men noe kan jeg dele :<br />
<br />
*De rolige langturene må gå enda roligere for seg. Det er lett å tro at man ligger i sone 1, men i realiteten peser man avgårde i sone 2-3 og får bare lapskaus. Dermed finnes ikke overskuddet til intervalløktene, og kvaliteten forringes. Det igjen betyr at man enten blir umotivert fordi fremgangen stagnerer eller uteblir, eller at man bruker unødvendig mye tid, kvantitet, fremfor kvalitet. Og siden jeg ikke har ubegrenset med tid og ganske konkrete mål jeg ønsker å nå, bør valget være lett. Men enkelt? Absolutt ikke! Når Ingrid presenterte pulssoner langturene burde ligge i, protesterte jeg så høylytt jeg turte...inni meg. Når jeg regner på det nå, så snakker vi jo om å ligge godt under 80%. Det blir utvilsomt en utfordring!<br />
*Mølla er min venn. Noen ganger er det greit å ty til mølla. Bakker er vel og bra, men noen ganger så skal det rett og slett løpes <i>fast forward</i> , og det kan være lettest å få til på en mølle.<br />
* Noen ganger er det fint å legge fra seg klokke og pulsmåler. Men ikke på kvalitetsøkter. Og for min del, ikke på de rolige langturene heller...<br />
* Glem forfot, bakfot, mellomfot...for å bli god til å løpe, må du...LØPE. Punktum.<br />
<br />
....og mye, mye mer. Nå venter jeg spent på en mail med litt mer detaljer og forslag til ulike økter.<br />
<br />
Og som om ikke tilbud om både dusj og lånehåndkle var nok, fikk jeg også en finfin teknisk løpetrøye<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-M1pKSJMTzP4/UmbaBuo3dfI/AAAAAAAAA5A/6I2miqS9JzI/s1600/22.10.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://4.bp.blogspot.com/-M1pKSJMTzP4/UmbaBuo3dfI/AAAAAAAAA5A/6I2miqS9JzI/s320/22.10.13+-+1" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ja, ja, så blir det gratis reklame, men jeg har reklamert for værre...</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Så hva skal jeg gjøre videre med denne nyervervede entusiasme og kunnskap, som jeg i utgangspunktet besittet fra før? Jo, jeg skal gjemme den i en skuff og ta den frem en gang i desember. Frem til det, skal jeg koseløpe, transportjogge, sprinte bakker og trave i skauen, alt etter hva hjertet, hodet og humøret tilsier. Nye planer og mål for 2014 er under utforming, og struktur i treningen kommer tidsnok.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://livingspreethegoodlife.files.wordpress.com/2012/06/national-running-day.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="473" src="http://livingspreethegoodlife.files.wordpress.com/2012/06/national-running-day.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com18tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-21414261205425779212013-10-15T21:50:00.001+02:002013-10-17T12:53:08.282+02:00Stengt for sesongen. Velkommen igjen neste årHelt siden forrige blogginnlegg har jeg vært syk. Ikke akutt eller kristisk, men hanglete og småpjusk. Klam og varm i bølger, piggtråd i halsen, ubekreftede og ondsinnede rapporter om snorking og tilløp til panikk når tilgang til Kleenex har oversteget en armlengdes avstand. Hva er dette? Glem jernErna, det er jo jernAnna, Annamann som gjelder. I min verden eksisterer ikke sykdom. Når svineinfluensaen herjet for noen år siden, var jeg <i>last woman standing</i>. Ikke engang myggen vil ha mitt blod laget av ramsalt badstusvette og <a href="http://da.wikipedia.org/wiki/Sisu_%28udtryk%29" target="_blank">sisu</a>.<br />
<br />
Og det er kanskje det som er problemet, at jeg ikke blir sånn 'orntli syk. Etter noen dager med feber, har jeg bare ikke vært helt tipp topp. Dermed blir aktivitets- og energinivået skrudd ned, men jeg evner virkelig ikke å sitte stille. Så det har blitt noen tafatte løpeturer. Håpet har vært lysegrønt...<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-Tjie8nCwafA/UlvYT2XNbbI/AAAAAAAAA4M/FpgOmSFtHlA/s1600/14.10.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="http://3.bp.blogspot.com/-Tjie8nCwafA/UlvYT2XNbbI/AAAAAAAAA4M/FpgOmSFtHlA/s400/14.10.13+-+1" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Utsikt fra Høgevard, Norefjell. 22 strabasiøse km, vel verdt turen</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Men det har jo kanskje ikke vært så lurt? Igår tenkte jeg at tre uker får være nok og fikk audiens hos fastlegen. Det endre med 10 dagers antibiotikakur. På vei ut døra stilte jeg spørsmålet som jeg de siste dagene har visst svaret på. Om det var en god idè å delta i løp til helga? Sa hun med resepten i den ene og nesesprayen i den andre hånda. Legen så på meg. Lenge. Han har vært min fastlege i sikkert 15 år, og selv uten sykdom, har det blitt en del konsultasjoner. Han kjenner meg. Og blikket hans fortalte mer en tusen ord om hvor latterlig den idéen var. <br />
<br />
Så da blir det sånn da. Hytteplan fra sidelinja. Jippi! Hvor gøy er det liksom? Dritgøy å stå der i bakken og skrike seg hes med en bolle i hånda, når man bare har lyst til å løpe selv. Jeg kan selvsagt delta og gi 75 %, men det ligger et press rundt Hytteplan, det er perseløypa. Slutten av sesongen. Testamentet. Nytter ikke med noen unnskyldninger da. 45.51 skulle bli til 45. og noe- og -tredve. Kanskje til og med noe- og -tyve. Og den tror jeg at jeg vet at jeg hadde inne en måned siden. Lett å si nå som det ikke blir noe av.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuCG77yKAmBsbkke-eOG_NdxwU6VZG2Ymbf3BRHcpvXbdjtzSkzmsd9Jrk4q-b08Nny_7EvE-Cl4kaz8wfyPVyPt94sBfQCFvN50rdYAdU-RJ7hSV1eH2f0QLVSoR78rv-8K8n_9dPl-0/s1600/IMAG0786.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuCG77yKAmBsbkke-eOG_NdxwU6VZG2Ymbf3BRHcpvXbdjtzSkzmsd9Jrk4q-b08Nny_7EvE-Cl4kaz8wfyPVyPt94sBfQCFvN50rdYAdU-RJ7hSV1eH2f0QLVSoR78rv-8K8n_9dPl-0/s320/IMAG0786.jpg" width="213" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Etter Hytteplan 2011. Det etterpå kan jeg alltids få med meg. Men man må jo yte for å nyte</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Så jeg skalker for lukene og spikrer lokket igjen. Sesongen 2013 erklæres herved for avsluttet. Jeg tror jeg feirer det med en løpe...nei unnskyld doktor'n... en joggetur.<br />
<br />
Noen høydepunkter som trøster en sår nese:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjQ6ICHO2B6dmPOmUEefBiDvb225VaCp8mT0nlK4xDlwL9XpsqjMiaAQv-0_tC4kWtO2XkeF1lBWOq8N0vGCs-SluEbrp4eG96wRpvQfPtr-CIACmGtodr1215Pj2XUkvlyfTlYrzqGis/s1600/17.06.13+-+11" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjQ6ICHO2B6dmPOmUEefBiDvb225VaCp8mT0nlK4xDlwL9XpsqjMiaAQv-0_tC4kWtO2XkeF1lBWOq8N0vGCs-SluEbrp4eG96wRpvQfPtr-CIACmGtodr1215Pj2XUkvlyfTlYrzqGis/s400/17.06.13+-+11" width="300" /></a></div>
Nibbeløpet, fra fjord til fjell. 21 km motbakke. Jeg kom meg til topps ...<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXiDzyxgwhtrt45PXAfPY-EQnPuoM2siP9QulBtXmoPlCN72dtqltMC2fYKO1Tc8n3EIPksy-I6gKajpO3ngAiAvQg8GKXk5CibP44tgfgx-Nul_aej6JVLBdreB_OSUEtqAXm7WpSShw/s1600/17.06.13+-+9" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXiDzyxgwhtrt45PXAfPY-EQnPuoM2siP9QulBtXmoPlCN72dtqltMC2fYKO1Tc8n3EIPksy-I6gKajpO3ngAiAvQg8GKXk5CibP44tgfgx-Nul_aej6JVLBdreB_OSUEtqAXm7WpSShw/s320/17.06.13+-+9" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">...og det med godt selskap. Mange fine turer med Marit både før og etter<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;"></td></tr>
</tbody></table>
</td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-avvM7uX88ho/UgeeqrCpcRI/AAAAAAAAAy8/tHd0Owb4IL4/s1600/11.08.13+-+1" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="http://4.bp.blogspot.com/-avvM7uX88ho/UgeeqrCpcRI/AAAAAAAAAy8/tHd0Owb4IL4/s320/11.08.13+-+1" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Oslo Triathlon. Dobler distansen i 2014</td></tr>
</tbody></table>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-TGavOTlarOo/UfeGmxFzLiI/AAAAAAAAAws/r1YcenxJ_bE/s1600/30.07.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="http://2.bp.blogspot.com/-TGavOTlarOo/UfeGmxFzLiI/AAAAAAAAAws/r1YcenxJ_bE/s400/30.07.13+-+1" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Så mange, fine turer sommeren 2013, som ingen ende ville ta</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-6915272722005381952013-10-03T10:03:00.005+02:002013-10-03T10:03:57.059+02:00Oslos Bratteste 2013 - evig tro, i motgang og i medgang?Dette innlegget kommer sent. Etter Oslos Bratteste pakket vi nemlig bilen og duret opp på hytta på Røros. Langt unna Wifi, og også et stykke unna den bitre ettersmaken. Kanskje greit at jeg skriver dette <i>post mortem, </i>det føles ihvertfall sånn, på mange måter.<br />
<br />
I 2011 ble Oslos Bratteste en gedigen opptur, og jeg mente i forkant av årets løp at formen, og viljen, var på høyde med 2011. Faktisk har jeg trent mer bakker i år. Til og med et testløp i OB-løypa som ga meg blod på tann. Tida, og den positive opplevelsen fra 2011 var absolutt mulig å gjenkalle.<br />
<br />
Men så kom det et virus, et bittlite virus, eller en bakterie. Den satt seg i halsen, og fikk meg til å tvile.<br />
<br />
Uansett, når dagen kom, var jeg klar! Gode forhold i bakken, passe temperatur, mange mennesker gjorde sitt for at dette skulle bli en fest. Litt betuttet ble jeg når jeg innså at jeg hadde meldt meg på puljen < 23 minutter= eliteklassen. Det var <b>helt</b> uaktuelt, vel hadde jeg ambisjoner, men de innebar ikke å komme kravlende opp bakken når arrangørene hadde begynt å pakke sammen. Så jeg satset på den første felles-starten kl. 12, etter å hilst på diverse spente konkurrenter. Nervøs latter og overaktiv blære; alt var som det pleier før et løp.<br />
<br />
Godt oppvarmet stilte jeg meg langt frem i det store kvinnefeltet, slo meg i solar plexus og manet frem fighteren i meg. Det trengs nemlig ikke bare positivt selvsnakk, men også litt spisse albuer opp den første kneika, siden alle ønsker å ta minste motstands vei, det smale opptråkkede stien.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/--oBzY4z3OkM/Uk0aqe8n2MI/AAAAAAAAA3Q/6q7oR0VBcVU/s1600/03.10.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://1.bp.blogspot.com/--oBzY4z3OkM/Uk0aqe8n2MI/AAAAAAAAA3Q/6q7oR0VBcVU/s320/03.10.13+-+1" width="213" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
Opp den første og bratteste delen, gikk det greit. Jeg kom inn en god rytme, følte meg sterk og konsentrerte meg om å kjøre mitt løp. Det er så tungt og bratt at følelsen vanskelig lar seg beskrive. Men det går oppover, sakte men sikkert.<br />
<br />
Etterhvert 'flater' det litt ut, og det går også noe nedover. Her gjelder det å slippe seg med tyngdekraften og hente seg inn før den siste stigningen. Som vanlig ble jeg forbiløpt av mange av de som jeg hadde passert i oppoverbakken. Men jeg var fortsatt ved godt mot, det er jo motbakker jeg takler best.<br />
<br />
Et sted på de siste 700 meterne endret det seg. Holdningen og viljen var det ingenting i veien med. Jeg var klar for å kjempe. Kroppen ville bare ikke. Pusten rev i brystet, bena klarte ikke å løpe. Det nyttet ikke å mane frem verken det ene eller det andre kraftuttrykket.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-E_uJJirWMU0/Uk0bzTyBdRI/AAAAAAAAA3s/-mvE6q77OWw/s1600/03.10.13+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="220" src="http://1.bp.blogspot.com/-E_uJJirWMU0/Uk0bzTyBdRI/AAAAAAAAA3s/-mvE6q77OWw/s320/03.10.13+-+2" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Prøver å skvise ut det siste</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Jeg husker ikke om jeg faktisk klarte å løpe, eller simulere noe som kan minne om løpeaktige bevegelser, opp den siste kneika. Det var bare vondt. Over målstreken segnet jeg om på bakken, og ble liggende. I etterkant har jeg sett både bilder og video fra målområdet, og det er mye smerte å se. Komisk egentlig, dette gjør vi helt av fri vilje, år etter år, og når det kommer litt på avstand, så var det kanskje ikke så ille likevel?<br />
<div>
Det siste stemmer dårlig for min del.</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-Fi_NozedetU/Uk0Ta4CV6oI/AAAAAAAAA10/5Elm2onw8II/s1600/02.10.13+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="http://2.bp.blogspot.com/-Fi_NozedetU/Uk0Ta4CV6oI/AAAAAAAAA10/5Elm2onw8II/s400/02.10.13+-+2" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: -webkit-auto;"><span style="font-size: x-small;">Jeg synes dette bildet, tatt av min snille storesøster og barnevakt, beskriver det hele for min del. Og dette er sikkert 5 minutter etter målpassering...</span></span></td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br />
Jeg orket ikke å heie på mine venninner på vei inn mot mål, men strenet rundt som en hodeløs høne på jakt etter ikke vet jeg hva. Så ble jeg hooket opp av mine Sats- venninner og co. som hadde fått med seg en Aftenposten-journalist til å bevitne det hele. Det går ikke an å være i dårlig humør med denne spreke, uhøytidelige gjengen.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-VSIcqvEJezE/Uk0TgBfqtYI/AAAAAAAAA2k/1Qi3nJkFPVQ/s1600/02.10.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="480" src="http://3.bp.blogspot.com/-VSIcqvEJezE/Uk0TgBfqtYI/AAAAAAAAA2k/1Qi3nJkFPVQ/s640/02.10.13+-+1" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Til ære for media. Hun med hårbøyle til høyre for meg vant hele mosjonistklassen for damer. Respekt! Og absolutt noe å feire!</td></tr>
</tbody></table>
Den vonde følelsen i brystet ga litt slipp, og jeg klarte å nyte følelsen av å være på toppen, og det på en helt respektabel tid, 23.55 <span style="font-size: x-small;">(arrangøren påstår 23.58, men de 3 sekundene gir jeg meg ikke på!) </span><br />
<br />
Likevel var, og er, jeg ikke fornøyd. Tida er over 40 sekunder dårligere enn i 2011. Og jeg kan skylde på en gryende forkjølelse, alder eller en annen utenforliggende faktor. Men det gjør jeg ikke. For det hjelper ikke.<br />
Jeg er barnslig sur. Muggen faktisk.<br />
Tross flotte feriedager på hytta, der jeg med friskt pågangsmot strartet 'løpe-hver-morge-før-frokost-prosjektet'. Det havarerte i Kleenex, Halslinser, forhøyet kroppstemperatur og bihuler fulle av grums. Så nå sitter jeg her da, hjemme fra jobb, og føler mismotet bre seg. Hva fikk jeg egentlig til i 2013 av de mål jeg hadde satt meg? Hytteplan - 15 dager, ny pers på mila, flakser ut av rekkevidde.<br />
Hvordan takler jeg motgang, når jeg ikke kan løpe fra den?<br />
<span style="font-size: x-small;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br /></div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-1815286302880390022013-09-25T14:04:00.000+02:002013-09-25T14:04:23.908+02:00Morgenstund har gull i munn, i Ekeberg skulpturparkHøsten er over oss, og jeg løper på måfå. Årets store mål er forlengst unnagjort, og nå gjenstår kun koseløp. Nuvel, Oslos Bratteste og Hytteplanmila blir vel langt derifra, da tidene fra 2011 på begge skal gruses, knuses og spyttes ut. Mer om det i et annet innlegg.<br />
<br />
Tidsklemma er også over meg. Eller, den går jo litt i bølger. Men jeg hungrer stadig etter nye utfordringer og har like godt blitt deltidsstudent og meldt meg som FAU-representant på skolen til 3. klassingen. (Noen burde ha slått meg med noe hardt i hodet!)<br />
Men det blir tid til løping. Så blir det ukentlig kortere turer enn det jeg ideelt hadde sett for meg, men litt er bedre enn ingenting? Jeg vil for alt i verden ikke gå glipp av de mulighetene naturen byr på i disse deilige høstmånedene. Kalde klare morgener, sola som varmer på dagen, rasling av løvet på bakken.<br />
<br />
For å få ting til å gå ihop, har jeg de siste ukene lagt langturene i forbindelse med transportløping til jobb. Som <a href="http://5-over.com/" target="_blank">Siri</a> skrev, bak enhver sprek kvinne, står det en snill mann. Så sant som det er sagt. De morgenene jeg stikker tidlig, blir det to unger og bikkje på mannen. Men også en kone som er høy på livet og løping. Og det er til å bli overstadig, berusende lykkelig av å jogge av gårde mens de fleste forstatt driver med morgenstellet, sette kursen mot jobb og ta en omvei her og en omvei der, bare for å strekke det litt lenger ut i tid.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-NUs04RdFsjo/UkLNntB57rI/AAAAAAAAA0w/vtvsK3R0UzE/s1600/25.09.13+-+4" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://2.bp.blogspot.com/-NUs04RdFsjo/UkLNntB57rI/AAAAAAAAA0w/vtvsK3R0UzE/s320/25.09.13+-+4" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Legg merke til den 'inspirerende boka'. Ikke rart jeg må løpe av meg litt før arbeidsdagen starter.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Og så er det ikke lite (selv)tilfredstillende å stille nydusjet på møtet 0830 og bekrefte at ja, jeg har faktisk løpt hele veien hjemmefra. Med omvei. <br />
<br />
Idag la jeg turen til den mye omtalte og -diskuterte Ekeberg Skulpturpark. For meg har denne skogen tidligere vært et virvarr av stier. Nå er det mye flott å se på i tillegg. Så kan man si og mene mye og mangt om private investorer, omlegging fra skog til park osv, men jeg synes at en oppgradering av hele området er finfint.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-yThoK7JZNQU/UkLNnpF_oOI/AAAAAAAAA08/VtCpcH8tIz4/s1600/25.09.13+-+3" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://1.bp.blogspot.com/-yThoK7JZNQU/UkLNnpF_oOI/AAAAAAAAA08/VtCpcH8tIz4/s320/25.09.13+-+3" width="240" /></a></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-utQcg5ujqEE/UkLNnodmBEI/AAAAAAAAA1E/D8MnAyHxpQY/s1600/25.09.13+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="http://4.bp.blogspot.com/-utQcg5ujqEE/UkLNnodmBEI/AAAAAAAAA1E/D8MnAyHxpQY/s400/25.09.13+-+2" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Utsikt fra Ekebergrestauranten</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-7wehvoKWVLk/UkLNnnZdhYI/AAAAAAAAA1M/7csZtNj2bcs/s1600/25.09.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="150" src="http://2.bp.blogspot.com/-7wehvoKWVLk/UkLNnnZdhYI/AAAAAAAAA1M/7csZtNj2bcs/s200/25.09.13+-+1" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En liten pust i bakken?</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Har du lyst å ta turen, anbefaler jeg trikk eller løp til Gamlebyen- 'Oslo hospital', for derfra å følge nye, oppgraderte 'kjærlighetsstien' til Ekebergrestauranten. Derfra er det knappe 200 meter oppover, og du er i det nye 'parkanlegget'. Med på kjøpet får du en motbakkeøkt, grusbelagte, opplyste turstier, rare og morsomme konstallasjoner og et av byens beste utsikt (unntatt Holmlia da). Offisiell åpning er torsdag 26.9.13.<br />
<br />
God tur!<br />
<br />
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-55984114035810340192013-09-08T20:39:00.004+02:002013-09-08T20:39:58.501+02:00SkiLøpet 2013- walking on sunshine<a href="http://ikkesaaperfekt.blogspot.no/2012/09/hva-skal-jeg-si-skilpet-2012.html" target="_blank">SkiLøpet ifjor</a> var en sorgens kapittel. Ikke selve løpet og arrangementet, langt ifra. Det var heller en særdeles ikkesaaperfekt oppladning og disponering som får skylda for fadesen. Men nytt løp, nye muligheter!<br />
<br />
Siden SkiLøpet var et av årets delmål, ladet jeg like godt opp med <a href="http://arungenrundt.no/2013/" target="_blank">Årungen rundt</a> forrige søndag. Løypa der er 10.5 km med mye unnabakker i starten, og desto mer stigning mot slutten. Kort fortalt var mitt løp en gedigen opptur, og det var fint for selvtilliten før gårsdagens SkiLøp.<br />
<br />
Jeg mener at SkiLøpet er nærmest perfekt organisert, og det blir sånn når de som styrer sjappa selv deltar i løp og har samlet seg god erfaring og tanker omkring hva som funker og ikke. Det er fortsatt et 'lite' løp, men alt står til svært godt. Fin t-skjorte, som for en gangs skyld er lang nok etter min smak, sokker fra Løplabbet og div. dill i deltakerposen. Det eneste godtemonsen i meg savner, er nettopp, godteri. Det er rikelig med offentlige, kø- og luktfrie toaletter, bra info om løypa og andre praktiske ting før løpet, det lokkes med fete premier og sist, men ikke minst, barnepass! Det gjorde at både jeg og min raskere halvdel kunne stille til start.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://si0.twimg.com/profile_images/1748345884/SkiLopet_logo_700.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="197" src="https://si0.twimg.com/profile_images/1748345884/SkiLopet_logo_700.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
<br />
Sola skinte fra en skyfri himmel og det ble hilst til høyre og venstre. God og avslappet stemning og et romslig tidskjema gjorde at jeg var avslappet når startskuddet nærmet seg. Målet var å kjenne på kroppen, presse litt og uansett ville det bli bedre enn ifjor. Noe PB-løp er Skiløpet ikke, da det løpes både på grus og sti, det sistnevnte i kø for oss bak i rekkene. Noen hvisket at selveste Ingrid Kristiansen hadde funnet veien til Ski, og det er lett å kjenne seg både <i>startstruck</i> og <i>newbie </i>da. Hun jogget forbi meg, lett på tå, vel 4 km ut i løypa.<br />
<br />
Løpet starter i en slak oppoverbakke, og det er lett å brenne for mye krutt i disse første, viktige minuttene. Adrenalin blandet med følelsen av at <i>alle</i> løper fra en, resulterer ofte i en heidundrande åpningsfart, og en like heidundrande vegg etter 4-6 kilometer. Så er det et råd jeg skal gi til de som ikke har løpet mange løp i sitt liv: planlegg farta på forhånd, hold deg til planen, og satse heller på en negativ splitt, altså å løpe siste halvdel raskere enn den første.<br />
<br />
Jeg startet nokså fort, og mener jeg er god for den farta på en god dag på en flat 10 km. I SkiLøpet får man en liten 'pause' i skogen og på stiene mellom km 3 og 6, og da faller intensiteten noe. Det er bare å følge på etter løperen foran, her er det ikke rom for verken somling eller passeringer.Ved drikkestasjon rett før 6 km er man over på asfalt igjen, etter en god slurk av sportsdrikke og en kopp med vann over hodet. Det vra nemlig varmt, men jeg var ikke særlig plaget. Ja, tunga føles to nummer for stor og limer seg til ganen, men det kan jeg leve med i noen og førte minutter.<br />
<br />
Det som er verre å leve med, og som igår fikk meg til å jobbe mot kjelleren, det er to 'konkurrenter' rett i hælene. Bloggerlivet har beriket meg med diverse nye bekjentskaper, og med det følger vennskapelig konkurranse. <a href="http://5-over.com/blog/" target="_blank">Siri</a> og <a href="http://endorfinlykke.blogspot.no/" target="_blank">Marit</a> ble borte for meg i det startskuddet gikk, og jeg innbilte meg at de lå langt foran meg, helt til jeg glimtet Marits lange ben og løpeskjørt i øyekroken. Hun skulle pokker ta meg ikke gli forbi som ifjor. Men joda, hun angriper i nedoverbakke, og fikk en luke på et par meter.<br />
<div style="text-align: center;">
<i>'Pokker, jobbe på nå Anna. 3 km til mål. Siste går oppover. Du må klare å henge på og angripe der du vet det svir mest. Og Siri, hvor <b>er</b> Siri?' </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: left;">
Så jeg la meg skulder til skulder med Marit og lot henne dra meg de tunge kilometerne åtte og ni. Hun ante nok mitt nærvær, og sa etterpå at hun så skyggen min hele veien. Men det gikk unna!</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Drøye siste kilometer stiger løypa. Ikke høydemeter å miste pusten av, men det koster når kreftene seriøst begynner å ta slutt. Så her måtte jeg grave litt, og til min glede og overraskelse, ga konkurranseinstinktet meg et godt spark bak. Adios Marit! Men jeg tok ingenting for gitt, for hun er som sagt en rakker på nedoverbakker, og løpet avsluttes nemlig med en sådan. Så jeg la inn en sluttspurt, tunnelsyn og det som hører til og passerte målstreken etter 47.05 (nettotid). Stønnet noen ukvemsord og fikk en flott medalje av selveste sjefinnen, <a href="http://www.lettbent.com/" target="_blank">lettbente Janicke</a>. Godt levert Janicke og resten av gjengen! (<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Marit var ikke vond å be og fulgte hakk i hæl, Siri stormet inn kun et øyeblikk bak. Vi ble nr 11, 12 og 14 i kvinneklassen. Fulltidsjobbende småbarnsmammaer. Respekt!)</span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Etter løpet så er det igjen dags for å hilse i øst og vest, skryte litt, klage litt og legge nye planer. </div>
<div style="text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Helvetica Neue', Arial, 'Liberation Sans', Helvetica, sans-serif; font-size: 12px;"><img alt="gjengen.JPG" src="http://img5.custompublish.com/getfile.php/2388714.1495.aubdrqdvap/gjengen.JPG" style="border-bottom-style: solid; border-bottom-width: 2px; border-left-style: solid; border-left-width: 2px; border-right-style: solid; border-right-width: 2px; border-top-style: solid; border-top-width: 2px; height: 427px; margin-bottom: 5px; margin-left: 10px; margin-right: 10px; margin-top: 3px; width: 640px;" /></span></div>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Bilde lånt fra Kondis.no, fotograf Tim Bennet. En blid gjeng: Silja, Siri, Marit, Njaal og meg.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br /></span>
Kort oppsummert ble det en strålende dag, en god og hard løpeøkt der jeg fikk jobbet både med kropp og hode og et resultat som gjør meg optimistisk med tanke på ny pers på 10 km før sesongen er omme!<br />
<br />
<br />
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-44865833544207570632013-09-01T21:41:00.000+02:002013-09-01T21:41:11.674+02:00Safety first?!Jeg grøsser ved tanken på joggeren i Ålesund og prøver å stoppe fantasispinner'n. Ingen vits i å grave seg i tabloidpressens detaljegrafsing for min del, et sted må jeg bare sette stopp for meg selv, for ikke å bli dratt ned i myra av <i>tenk-om-at-hvis-om-atte</i>. Jeg <b>er</b> trygg på mine løpeturer! Men det betyr ikke at jeg ikke har tenkt <i>worst case scenario</i>. Skulle bare mangle, av en som alltid sjekker hvor nærmeste nødutgang er, både på fly og hotell...<br />
Mye kan skje, alt fra busemenn til hjerteinfarkt, til snuble og brekke benet lengst inne i Østmarkas mørke, ulvebebodde skoger. Men frykten skal ikke få ta overhånd. Derfor har jeg noen gyldne regler, som jeg følger mer eller mindre trofast.<br />
<br />
<br />
Jeg sier alltid ifra hjemme om hvor jeg har tenkt å løpe og hvor lenge jeg kommer til å være borte.<br />
<br />
Jeg har stort sett med meg mobil, ihvertfall om jeg skal løpe langt.<br />
<br />
Jeg har ikke et id-bånd, men regner med at jeg blir etterlyst av mine nærmeste sånn at jeg slipper å ende opp som en John Doe på et eller annet sykehus.<br />
<br />
Jeg legger sjelden ut på tur i ukjent terreng uten å sjekke kart på forhånd. Stedsansen min er svært upålitelig, og det har hendt at jeg har løpet to kilometer på en øde grusvei, for så å ta en u-sving. Derfor legger jeg aldri ut på en tur jeg ikke er sikker på at jeg orker fysisk.<br />
<br />
Etter mørket frembrudd er refleksvest og -bånd et absolutt must! Hodelykt er kjekt å ha, og er ofte med i lomma i tilfelle gatelysene streiker. Det er ekkelt å løpe i stummende mørke. Dydbefølelsen blir borte, og det blir høye kneløft frem til neste lyskilde. Dessuten blir alle lyder mye mer påtrengende og skumle i mørket. Jeg har forsøkt å løpe fra lyden av min egen hestehale...<br />
<br />
Jeg bruker Endomondo sportstracker. Her er jeg litt splittet med tanke på å vise min pågående treningsøkt. Jeg tror ikke jeg har noen stalkere, men jeg har ihvertfall blokket app'en slik at bare venner (og jeg velger de med omhu!) kan se at jeg er ute og løper. Stort sett kjører jeg uten 3G på uansett. På den annen side er det jo veldig kjekt for de hjemme å sjekke hvor i løypa jeg ligger, sånn at middagen kan times riktig.<br />
<br />
Jeg har alltid tenkt at jeg kan løpe fra eventuelle galninger med skumle hensikter. Kan godt være jeg overvurderer min egen fysikk, men når jeg løper er jeg ikke et byttedyr, men en jeger. Jeg forestiller meg tøff og sterk og uangripelig. Men det er et stykke på en av mine vante ruter der jeg i skumring alltid tenker på Clarice i 'Silence of the lambs', der hun løper i starten av filmen. Da skrus tempo automatisk opp.<br />
<br />
Og sist, men ikke minst, jeg har investert i en skikkelig trygghets-knapp.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-i4qXYLXzqg4/UiOVajT72rI/AAAAAAAAA0A/UJQwliCos6g/s1600/01.09.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://1.bp.blogspot.com/-i4qXYLXzqg4/UiOVajT72rI/AAAAAAAAA0A/UJQwliCos6g/s320/01.09.13+-+1" width="240" /></a></div>
Det er en grunn til at vi valgte en over middels stor hund. En fullvoksen Rhodesian Ridgeback er 35-45 (+) kg fullpakka med muskler og lojalitet overfor eieren. Dessuten er de utholdne langdistanseløpere. Men foreløpig er vår frøken på 9 mnd litt for upålitelig til å løpe med ute blant folk. Hun gjør visse utfall mot mannlige løpere som hun mener kommer for nærme matmor... Men til våren, da...<br />
<br />
Uansett, frykten skal ikke lime meg på sofaen eller jage meg inn på mølla. Jeg eier skogen og veiene. Så det så!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-35985737456904581742013-08-11T18:22:00.000+02:002013-08-11T18:22:29.724+02:00Racerapport Oslo Triathlon 2013<br />
Kvelden før mente jeg det var en storartet idé å bare droppe hele triathlon; tenk så mye annet (u)nyttig jeg kunne brukt lørdagen på? Dette ble selvsagt avfeid hjemme, og når lørdagen kom, var jeg relativt rolig og klar. Alt var pakket og klart, all verdens scenarioer var gjennomgått i hodet. Nå var det bare å komme seg til Sognsvann og gjøre sitt beste.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-Py3b7Y8kwOg/UgeeqquyicI/AAAAAAAAAy0/akDAvi3iIDo/s1600/11.08.13+-+3" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://2.bp.blogspot.com/-Py3b7Y8kwOg/UgeeqquyicI/AAAAAAAAAy0/akDAvi3iIDo/s320/11.08.13+-+3" width="240" /></a></div>
<br />
Siden 2011 har arrangementet vokst, og skiftesonen var flyttet. Tross større forhold var det enkelt å orientere seg rundt. Dessuten krydde det av frivillige fra Sportsklubben Rye som assisterte etter beste evne. Inne i skiftesonen gjelder det å organisere alt utstyret etter beste evne, for senere å spare tid på T1 (overgang svømming-sykkel) og T2 (sykkel-løp).<br />
Så var det å åle seg inn i våtdrakta og tusle ned til vannet. Etter prerace info fikk jeg med meg de forrige puljene på vei ut - og inn av vannet. 1045 var det klart for min pulje, en ren damepulje. Helt greit, jeg innbiller meg at damer har <i>bittelitt </i>mindre konkurranseinstinkt og ter seg roligere ved møljestart.<br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">To ting forundrer meg. For det første, den sørgelig lave andelen av damer som stiller i Oslo tri, normal distanse. 56 stykker er for dårlig! Her har arrangøren og sporten en stor jobb å gjøre. Vet ikke hva det er, troen på voldsomme krav til trening og utstyr kanskje? Men i utgangspunktet trenger man svømmebriller, en sykkel og et par løpesko. Og så får man jo oppgradere utstyrsparken etter ambisjonsnivået. Når det gjelder trening, er det bare fordeler; tre grener gir variert og morsom trening. Og faren for belastningsskader må være vesentlig mindre enn ved feks. bare løping.</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br /></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">Det andre som forundrer meg, var at jeg, på mitt vante vis fra div. løp, prøvde å slå av en prat med noen av de andre som like nervøst som meg sto på stranden og trippet. En var som en østers, ikke en gang et smil. Kanskje hun ikke kunne norsk, eller var døv for den saks skyld. Eller bare fullstendig uinteressert? De som ikke kjente noen sto på hver sin lille kvadratmeter og sparket i sanda. Skjerpings damer, vi er alle i samme båt og litt småprat har aldri drept noen!</span><br />
<br />
Når starten gikk, holdt jeg meg litt tilbake før jeg la på svøm. Til tross for mangel på "sildestim", fikk jeg litt noia, og brukte noe tid på å finne rytmen. Men når jeg vel gjorde det, gikk det greit. Jeg telte mine armtak og tittet opp for hvert 35., som planlagt. Svømming er langt fra høypuls-aktivitet for min del. Jeg skal ikke påstå at jeg har angst for vann, men det er definitivt ikke mitt element. Derfor tar det også sin tid, men jeg følte meg ikke anstrengt eller sliten etter 1500 m. Jeg skjønte at jeg lå langt bak, men Njaals oppmuntrende ord om at jeg lå vel 3 minutter foran mitt eget mål, var oppløftende.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnhyQerVguUOC174kuL8s71EOjXE6fCS478G90Ud2M_PuKEqgJUsgsF5JSFMA48nwPbIu7FkF1R1T3v_IjuaSSwHXAtFHppnx84XwFvNSi1fABflrj49Y5Vvm7R3bmyNLWDTzWJ-wR-dA/s1600/995139_10151784938120342_1213854158_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnhyQerVguUOC174kuL8s71EOjXE6fCS478G90Ud2M_PuKEqgJUsgsF5JSFMA48nwPbIu7FkF1R1T3v_IjuaSSwHXAtFHppnx84XwFvNSi1fABflrj49Y5Vvm7R3bmyNLWDTzWJ-wR-dA/s320/995139_10151784938120342_1213854158_n.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Opp fra vannet Foto: Marit Haraldsen</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Fra svømming var det et godt stykke å løpe med en svimmel kropp til T1 og der knota jeg med å få av våtdrakta. Her gikk det altfor sakte (4:31), og bedringspotensialet er stort.<br />
<br />
Ut på sykkel strevde jeg først med å finne rytmen. Ved første vending på Skar fylte jeg på med Squeezy-gel, og etter det løsnet det. Særlig etter vending i Brekke-krysset fikk jeg mer trøkk i tråkket, lå på tempostyret og synes alt sammen egentlig var fryd og gammen. Særlig når jeg passerte den ene damen etter den andre. I bakken opp mot Sognsvann følte jeg at jeg regelrett parkerte et par-tre stykker. Jiihaa! Sykkeltiden ble 1:18:47, og jeg kjørte raskere siste halvdel.<br />
<br />
En helt grei T2 (1:35) og ut på løpetur, eller <i>sjarmøretappen</i>. Ikke mye sjarmerende for min del...<br />
<br />
Løypa går i ytterkant av Sognsvann, både på gress inne på stadion, grusvei og knappe 50 meter på sti. Det løpes to runder á 5 km.<br />
Ut fra stadion var bena som forventet og første kilometer hadde jeg fint driv. Jeg passerte en og annen løper, og ble selv forbiløpt av to jenter. Brukte knapt energi på å ense det, her var det alle mot seg selv. Langs løypa var det en og annen løypevakt som mer eller mindre helhjertet pushet oss videre. På toppen av en kjip bakke; løs grus, bratt og lang som et vondt år (altså sikkert maks 100 meter), moret de seg over diverse pinefulle ansiktsuttrykk. Ved første passering opp bakken klarte jeg meg bra, og tenkte at neste gang jeg er her, da er det bare 1/3 av løpinga igjen.<br />
Jeg var i det store og hele veldig flink til å tenke positivt, sette det hele i et større perspektiv, fokusere på det som gikk bra. Så den lille antydning av krampe i høyre lår ble glatt oversett. Første 5 km var unnagjort på vel 25 minutter og allerede der måtte jeg innse at målet om å løpe på rundt 48 minutter var urealistisk.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-caf4gJGqeXw/Ugeeqq76GmI/AAAAAAAAAzE/hwlVcjhW0_E/s1600/11.08.13+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="http://4.bp.blogspot.com/-caf4gJGqeXw/Ugeeqq76GmI/AAAAAAAAAzE/hwlVcjhW0_E/s400/11.08.13+-+2" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ut på siste 5 km</td></tr>
</tbody></table>
Ut på runde to hjelp ikke all verdens positivt selvsnakk bena fortere frem. Det gikk trått og tregt, og fokus var å holde de jeg passerte bak meg. En drøy kilometer fra mål løp jeg forbi en hel klynge damer, og fikk oppmuntrende tilrop. Orket ikke annet enn å gi tommelen opp tilbake.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJBIiD8yqRuepdTrSxtTMSAiCwUuvQDkZUCAdemTAHlUdM2m2eP5Kl6YvV3UHBbuoTX34JyOqUTi73Dwz7K-BgsyAjoc4SGTUIcevscRKZRf2UwRUnec-u83nPGfhLE7xfnBWtrT_w9nc/s1600/Oslo+tri+2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJBIiD8yqRuepdTrSxtTMSAiCwUuvQDkZUCAdemTAHlUdM2m2eP5Kl6YvV3UHBbuoTX34JyOqUTi73Dwz7K-BgsyAjoc4SGTUIcevscRKZRf2UwRUnec-u83nPGfhLE7xfnBWtrT_w9nc/s320/Oslo+tri+2.jpg" width="238" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Høye skuldre og subbesteg, mål i sikte. Foto : Kari A.</td></tr>
</tbody></table>
Mer heiarop i fra venninne Kari og familie fikk meg fremover, og siste kilometer ble like rask som de første. En sluttspurt som seg hør og bør og i mål på 2:53:30. Medalje rundt halsen, en Cola i hånda og denne jenta ber ikke om mer.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-avvM7uX88ho/UgeeqrCpcRI/AAAAAAAAAy8/tHd0Owb4IL4/s1600/11.08.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="http://4.bp.blogspot.com/-avvM7uX88ho/UgeeqrCpcRI/AAAAAAAAAy8/tHd0Owb4IL4/s200/11.08.13+-+1" width="200" /></a></div>
<br />
Oppsummert ble Oslo Triathlon, (ikke minst treningen frem til) en super opplevelse.<br />
Bare det å svømme crawl i 1500 meter er en stor seier for meg, og da er tiden underordnet, nesten... Å være blant de 10 siste opp fra vannet holder ikke mål, så her må det jobbes! Det samme gjelder T1, der jeg klumset bort et minutt eller så.<br />
<br />
Syklingen ble en skikkelig opptur, ikke mer å si om det (håper jeg ikke skremte deg <a href="http://treningsbobla.blogg.no/" target="_blank">Janne</a>).<br />
<br />
Løpingen hadde jeg litt urealistiske forhåpninger til, men med en flatere løypeprofil kunne jeg kanskje holdt litt jevnere tempo?<br />
<br />
1:30 bak mitt hårete mål er absolutt godkjent, og det kjennes unektelig godt å vite at jeg etter svømmingen klatret fra 45. til 14. plass blant damene, og 103 plasser alt i alt.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
Det ser ut til at jeg blir en (halv) jernkvinne til neste år!</div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com18tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-3384426801042302572013-08-06T19:27:00.000+02:002013-08-06T19:27:21.560+02:00God nok?Så er jeg inne i den siste uka før konkurranse. Det er ingenting mer jeg kan gjøre som kan endre den fysiske formen. Jeg har jobbet jevnt og trutt, prøvd å finne balansen mellom rolig og hardt, trening og restitusjon, ambisjon og nivå, glede og 'plikt'. Jeg føler meg relativt trygg på at jeg kommer meg fra start til mål, og har forutsetninger til å gjennomføre det hele med stil og til en helt allright tid (les igjen: balanse mellom ambisjon og nivå). Jeg føler meg i god form, jeg prøver også å tenke meg selv god, kanskje til og med litt bedre enn det jeg er, for å kunne dra ut det lille (<a href="http://ikkesaaperfekt.blogspot.no/2013/07/endless-summer.html?m=0" target="_blank">jf boka jeg refererte til i forrige innlegg</a>).<br />
<br />
Men så sitter det en liten djevel på skulderen min. Den hvisker til meg. At jeg ikke må tro at jeg er god. Nokså elendig til å svømme faktisk. Ser dumt ut gjør det også. Bare er en glad amatør på sykkel. Midt på treet, medioker. Må ikke komme her og tro at det jeg er i ferd med å prestere egentlig er noe storveis i det hele tatt. Treningsgrunnlaget er vel heller skralt?<br />
Noen ganger sågar brøler djevelen i øret mitt at jeg er helt elendig, og at jeg bare må belage meg på det verste. Ikke ha noen forventninger, for da blir jeg bare skuffa! Jeg har ikke det som skal til. Jeg gir opp når det gjør vondt. Jeg er ikke god nok.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<i>God nok for hvem? </i></div>
<br />
Sånn er det vel for alle som skal prestere noe, og møte først og fremst sine egne, nådeløse krav. Men det står jo ikke om liv og død, gull eller sølv, vinn eller forsvinn. Verden holder ikke pusten mellom 1045 og 1345 lørdag 10.8.2013. Det skrives ikke verdenshistorie.<br />
<br />
Det står derimot om noe langt viktigere enn edle medaljer eller løyperekorder. Det står om troen på seg selv, å vise seg selv at det nytter. At det å ikke ha skulket en eneste trening i hele sommer faktisk bærer frukter. At jeg kan lage en plan, holde meg til den og at den fungerer, helt fra påmelding til mål. At jeg kan hvis jeg vil.<br />
<br />
Det er nå jeg må bruke mentale bilder. Jeg har ikke lykkes helt i finne 'mitt dyr'. Men så kom jeg på noen bilder jeg brukte i et innlegg i 2011 når jeg var skadet og ikke fikk trent i det hele tatt. Og de får meg i det minste til å dra på smilebåndet.<br />
<br />
Skal det være sånn: <br />
<br />
<img border="0" src="http://t3.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRUcVkQiR4fL2HV59UNNwTNNt73xMEizBXblHa0Erxr3Ox54Ia7Qw" /><br />
eller slik:<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://t3.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRWvnbpQ8eUva3ZMwwH39Nvbfa2DpnTZwkFyvQoynRstJiQXi1suw" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="234" src="http://t3.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcRWvnbpQ8eUva3ZMwwH39Nvbfa2DpnTZwkFyvQoynRstJiQXi1suw" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br />
<br />
<br />
<span style="font-size: small;">Så du din lille djevel kan bare pakke sakene og stikke! For denne dama er beintøff motherf****r, pain is my middle name og alt det der. Bare kom opp på Sognsvann på lørdag og se. Hvis du tørr!</span></td></tr>
</tbody></table>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-3185287808225852079.post-2625649545658494792013-07-30T11:33:00.002+02:002013-07-30T11:33:34.086+02:00Endless summerFerie. For en deilig tid. Late dager, lyse kvelder, kløende myggstikk. Utall med gode bøker, is, brus, boller og sus. Legge bort klokka, ta dagene som de kommer og la humla suse.<br />
<br />
Ja, med mindre ett dine største treningsmål for året blinker rødt som for oksen i tyrefekting. Da er plutselig ferien omgjort til en måneds treningsleir og søken på formtopping. De gode bøkene blir erstattet med så som så litteratur om mental trening, og kostholdet... Ja, det har faktisk vært preget av raske kabohydrater, både i fast og flytende form ;-)<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-tLF0HmWyuDI/UfeHKc_D1SI/AAAAAAAAAxo/Awk6hn-DIBw/s1600/30.07.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="http://2.bp.blogspot.com/-tLF0HmWyuDI/UfeHKc_D1SI/AAAAAAAAAxo/Awk6hn-DIBw/s200/30.07.13+-+1" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fant denne på salg, og tenkte jeg skulle gi den en sjanse. Ikke lett å gape over næringslivet, toppidretten og alt der imellom...</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Juli har vært en god, variert og lystbetont treningsmåned. Vi har holdt oss på den nordlige halvkule, og denne sommeren var det et godt valg. Jeg har opplevd en og en halv dag med regn i hele ferien, og temperaturen har tross alt vært tålelig for trening, sammeliknet med fjorårets strabaser i glohete Tyrkia.<br />
<br />
Fokuset har vært sykling. Over 400 km har det blitt, rolige langturer så vel som intervaller. Venninne Thrude har gitt meg et treningsprogram, som jeg har vært ganske flink til å følge. Bortsett fra de lengste langturene. Blaah så kjedelig det er å sitte på den sykkelen i mer enn halvannen time! Men jeg har gitt det mitt beste, og opplevd og sett mye fint. Fordelen med sykkel er jo at man får dekket store områder på relativt kort tid. Siste ordentlige treningsuka før Oslo triathlon er viet til intervaller, både lange og korte. Spent på hvordan lårene reagerer på 1 og 3 minutters hardkjør. I følge Thrude skal disse 'sjokke' systemet, og gjøre underverker. Er redd for at hennes og mitt ambisjonsnivå er på hver sin ende av skalaen. But I'll do as I'm told!<br />
<br />
Jeg liker helt klart best å løpe, og det har jeg også hatt god anledning til i sommer. Om det er variasjonene, mindre antall kilometer eller gleden av bare lår og armer og dra inn alle sommerens dufter, så oppleves ihvertfall formen som oppadgående. En av sommerens høydepunkter, bokstavelig talt, var turen opp til Spåtind sammen med storebror. Turen er 15 km tur-retur, og vel 600 høydemeter. På toppen fikk vi med oss en fantastisk utsikt, både mot Rondane og Jotunheimen.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-HtvWXQsTmf8/Ufd9CGbh8uI/AAAAAAAAAvg/qy-rgmqsKgw/s1600/30.07.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="http://2.bp.blogspot.com/-HtvWXQsTmf8/Ufd9CGbh8uI/AAAAAAAAAvg/qy-rgmqsKgw/s400/30.07.13+-+1" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Utsikt fra Spåtind, 1444 m.o.h</td></tr>
</tbody></table>
Storebror delte gledelig sine tips om nedoverløping i ulent terreng. Herremin for en pingle jeg er. Men jeg kom meg ned igjen, med skjelvende lår.<br />
<br />
Ellers er det blitt mye fokus på kvalitetsøkter. En av sommerens 'favoritter' har vært 60 sekunders løp med 20 sek pauser, gjentatt i to serier á 10. Jeeeez så langt 60 sekunder er, og så fort 20 sekunder går! Men det gjør selve økta også, når man helt klart har definert målet, og holder seg til planen.<br />
Og det beste er vel at av alle ondter i kroppen så har faktisk de få myggstikkene og rifter under føttene fra skarpe blåskjell etter varme kveldsbad, vært de værste. Hurra for variasjon!<br />
<br />
Svømmimg er det dessverre blitt mindre av enn ønsket og håpet. Det er helt bakvendt, at det man mestrer minst og gruer seg mest til, det trener man minst på. Men ok, jeg har da krysset Randsfjorden uten å ha blitt slukt hel av en kjempegjedde, og det er da noe. Og <i>ikke-lenger-så-lille </i>Zola ble siste feriedag på hytta en badehund. Hun sto slukøret på brygga mens matmor crawlet frem og tilbake. Kanskje hun mente jeg trengte hjelp der ute, for etter meg satte hun ihvertfall.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-sasRJ0s-8XU/Ufd9CMTcnSI/AAAAAAAAAwI/kG2UXscdIdM/s1600/30.07.13+-+2" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="http://3.bp.blogspot.com/-sasRJ0s-8XU/Ufd9CMTcnSI/AAAAAAAAAwI/kG2UXscdIdM/s400/30.07.13+-+2" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vi kom oss trygt på land, begge to</td></tr>
</tbody></table>
Oslo triathlon - 10 dager er jeg ved godt mot. Med målet fortsatt på trygg avstand tenker jeg at det ikke er så mye jeg kunne gjodt annerledes. Dette endrer seg helt sikkert i løpet av neste uka, da treningsmengden og -intensiteten skrus dramatisk ned, og rastløsheten og tvilen begynner å ri kroppen.<br />
Da kan noen sitater fra den tidligere nevnte boka komme godt med. For selv om jeg ikke er <i>helt</i> med på alt forfatteren skriver, så prøver jeg å være bevisst på hvordan jeg tenker. Og dette får være et mentalt bilde jeg skal ha på netthinna i tiden mot lørdag 10.august<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-p5YVRqFrM6M/Ufd9CN6jn3I/AAAAAAAAAwA/Wz0MzsruCOE/s1600/30.07.13+-+3" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://4.bp.blogspot.com/-p5YVRqFrM6M/Ufd9CN6jn3I/AAAAAAAAAwA/Wz0MzsruCOE/s320/30.07.13+-+3" width="240" /></a></div>
<br />
Og så skader det heller sikkert ikke med noe jeg fant på hytta innimellom en runde med armhevinger<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-yz7EKPjBtDU/Ufd9CF8N-AI/AAAAAAAAAvw/caqPkfDiomA/s1600/30.07.13+-+4" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://2.bp.blogspot.com/-yz7EKPjBtDU/Ufd9CF8N-AI/AAAAAAAAAvw/caqPkfDiomA/s200/30.07.13+-+4" width="200" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
For jeg er jo en heldig jævel som kan og får holde på med det jeg liker aller, aller best!</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;">PS. Akkurat når jeg er ferdig å skrive, ser jeg at det bøtter ned. Plusser på en regnværsdag (halv?), og tenker at det passer perfekt for en rolig (kort) langtur i løpesko. Kom deg ut, det er nå det er sommer!</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-TGavOTlarOo/UfeGmxFzLiI/AAAAAAAAAws/r1YcenxJ_bE/s1600/30.07.13+-+1" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://2.bp.blogspot.com/-TGavOTlarOo/UfeGmxFzLiI/AAAAAAAAAws/r1YcenxJ_bE/s400/30.07.13+-+1" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
Annahttp://www.blogger.com/profile/05309443603426789729noreply@blogger.com0