De ser ikke så skitne og våte ut, mine aller beste følgesvenner, men det var de!
Skaubygdaløpet er et halvmaraton i terreng, og på forhånd hadde jeg lest at løypa var utfordrende. Mye stigning og ulent terreng, altså en skikkelig skogstur.
Marit var sprek og tok utfordringen på strak arm. Vi var skjønt enige om at 7 km ikke ville være noe alternativ en søndag i mai, der våre respektive viste sin fulle og hele forståelse (?) for at vi bare stakk ut en tur.
Skubygda IL holder til der Bunnefjorden slutter og Nesodden starter. Kun en halv time hjemmefra, og vips, så var vi på landet. Med alt det innebærer. Hyggelige, imøtekommende, vennlige mennesker og litt færre påmeldte til løp. Tipper det var 100-120 stykker som la ut på halvmaraton, med overvekt av menn i 45 + klassen.
Vi ble advart på forhånd om den lange stigningen i begynnelsen av løpet. Så jeg ventet det værste av disse 4 km, men det var ikke så ille. Det skyldes nok også tempo, som var en blanding av jogg og rask gange. Måtte passere en del herremenn der i oppoverbakken, med tilhørende kommentarer om å kunne disponere løpet osv...
Så bar det av gårde, på skogstier, gjennom en del myr, over stokk og stein. Noen få, korte partier på grusvei og asfalt ga etterlengtet, jevnt flyt, men ellers var det bare å holde tunga rett i munnen, og sørge for å holde seg på beina.
Godt over halvveis fikk jeg følge med en eldre, lokalkjent mann, og det er ganske takknemlig å følge noen tett i et såpss utfordrende terreng. Man prøver å plassere føttene på de samme stedene, og får en som setter tempo.
Siste 2 km idag var tunge, beina var som gele etter kilometer på kilometer med ujevnt terreng, og dessuten kalde og våte etter en del plump i myra. Når det gjensto i underkant av 1 km, gikk løypa fra en slak, fin vei bratt opp i skogen igjen, og jeg utbrøt høyt og tydelig at "det kan'ke være mulig!" og han bak meg sa seg skjønt enig.
Jeg fikk en fin innspurt mot mål, og kom i følge min egen klokke inn på respektable 2.04. Ganske sliten, men veldig fornøyd, og stolt egentlig, for å ha fullført noe som ikke akkurat bare var en ordinær søndagstur i skogen.
 |
| To glade jenter i mål, meg og Marit |
Fantastisk!! Imponerende tid også; men jeg er jo i grunn ikke overrasket for jeg vet jo at du er sprek!!! :-) Virket som du hadde en fin opplevelse og det er bra!! kult, jeg er bare LITT misunnelig hehehe, men det kommer jo flere muligheter....;-)
SvarSlettHahaha, jeg ser for meg de "herremennene" der, en smule misfornøyde med å bli forbiløpt av en sprekere dame :P Strålende innsats, Anna!
SvarSlettSkjønner at det er et brutusløp når lynraske hardhauser som deg kommer inn over 2t.
SvarSlettStjerneprestasjon -)
Tusen takk for i dag, det var virkelig en opplevelse (av det tøffere slaget!)! De herremenn-kommentarene hørte jeg også, det var nok litt fornedrende for dem å bli forbiløpet av to sneller som oss ;) Ps. Husket du bildøra da du kom hjem?
SvarSlettKjenner en veldig blandet følelse når jeg leser Skaubygda-rapportene. På den ene siden klør det i beina etter å være med, på den andre siden høres det så sykt tøft ut. Skikkelig modig av dere å begi dere ut i dette, og det er nå engang alltid gøy å løpe forbi folk (spesielt menn) - kanskje barnslig, men sånn er det. (c: Gratulererer!! Respekt!
SvarSlettDere er tøffe!
SvarSlettGratulerer med et fantastisk resultat!
Imponerende! Artig å lese.
SvarSlettDa jeg bodde på Nesodden trente jeg mye i skog og mark der. Mye bakker opp og ned. Men jeg har aldri vært så rask i løpskonkurranser som da jeg hadde treningsgrunnlaget fra Nesodden. Man opparbeider seg en helt annen løpskapasitet.
SvarSlett