Det betyr 24 km tur/retur. Og selv om jeg er i overmåte glad i å trene, så tror jeg neppe at jeg snører på meg løpeskoa hver dag. Jeg kan alltids svømme, men hvor skal jeg da legge mobil og adgangskort til jobben? Løsningen er å sykle de dagene jeg må fort frem. Men det blir med livet som innsats!
Jeg har i all hovedsak to rutealternativer.
Enten opp til Sæther og langs Ekebergveien langs Nordstrandplatået, ned Kongsveien (forbi Sjømannskolen), Grønlandsleieret-jobb.
Fordel:
- Sykkelsti på platået, og i byen, 1/3 av turen?
- Smalt fortau, alternativt i trafikken til Sæther.
- Den morderiske nedoverbakken. Blant bilene. På hjemveien blir bakken derimot en fin treningsøkt, og jeg kan sikkert passere en og annen gubbe med sykkel i 20-tusenkronersklassen. Med min smårustne hybrid. Ekte, sann, trenings(skade)fryd!
Fordel:
- Helt ok gangvei store deler av veien. Ikke så mange syklister om morgenen.
- De stedene fortauene er smale, er de virkelig smale og det popper opp folk fra de merkeligste steder (typisk hull i gjerdet du aldri hadde lagt merke til).
- Når sommeren nærmer seg: utallige badegjester på alle bussholdeplasser og langs fortau på vei til en av de svært mange badeplassene langs veien.
Uoffisielt kappløp med klokka og andre syklister i Kongen av Kongeveien |
Trikk, bil, sykkel og fotgjenger skal dele på veien |
Jeg må medgi at jeg er en fersk, elendig syklist. Kan ikke gire til riktig gir på riktig tidspunkt, jeg har en crappy sykkel, og jeg har strengt tatt sjelden har så dårlig tid at det er noe jeg skal rekke. Men, jeg skal frem, fort frem. Dette handler ikke bare om transport, dette er en gyllen anledning til trening. Og desto høyere puls og mer svette, desto kortere lunte overfor alle som ikke skjønner at: unna vei, her kommer jeg. Og da blir det farli`da. Men det vil helst gå godt.
Det er skummelt å sykle. Selv når jeg går av og triller over fotgjengerfelt, så har bilene en tendens til å bare kjøre. Selv om jeg er midt i veien og har gått AV sykkelen. De gangene jeg kun er fotgjenger, stopper de. Det virker som det er at de ser sykkelen og da blir ganske iltre.
SvarSlettMen det er vel de enkelte syklistene, de jeg selv også har sett, som hiver seg fram på rødt, driter fullstendig i trafikkregler, og om de følger trafikkregler så følger de dem som fotgjenger i det ene øyeblikket og bilist i det neste, totalt uberegnelige - det er vel DE som ødelegger for alle andre. Og det er så utrolig synd.
Huff ja, vi sykler med livet som innsats langs disse veiene. Respekt hvis du klarer hele juni med sykkel&løpesko! Et morsomt mål, burde kanskje satt meg det samme selv, men jeg er dessverre ei pingle i regnvær...
SvarSlettSykle forsiktig da! Og seil forbi de tjutusenkronerssyklene oppover bakkene :)
Vil ikke "hytte neven" mot verken syklistene eller bilistene, for at det forekommer uforutsette hendelser fra begge grupper er helt sikkert. Og grunnen er vel den samme som din Anna, alle vil fort fram (sett bort fra de 10 prosentene som virker som de ikke vil fram i det hele tatt -i begge grupper).
SvarSlettSå jeg henger meg på å skylde på fasilitetene, ikke rart det går galt når man må ut i trikkeskinner og vei med mer enn 50km/t.
Her rundt Stanford er det en MILLION sykler, og som fotgjenger har jeg flere ganger følt meg lett utsatt og blinker, kikker bak, fram og bak igjen før jeg tør gå til venstre.. Men som bilist er disse syklistene sjeldne å se -FOR DE HAR EGNE SYKKELFELTER OVERALT!!
Kom igjen Oslo -ut med fingærn!
Ta på deg noe neonfarget. Så syns du så godt du kan. De nye tynne jakkene fra Nike er kule.
Det er en tøff ambisjon, virkelig kult. Lykke til, og som de andre sier: sykle forsiktig. Gå alltid ut i fra at bilistene ikke ser deg.
SvarSlett