De største seierne

Det handler ikke om antall loggførte kilometer eller fullførte løp. Ikke om minutter pr. kilometer eller hvor mange jeg klarte å "plukke" i et løp. Det handler om de små kampene i hverdagen.

Idag ble en slik kamp utkjempet.

Jeg: sykle til jobb, løpe hjem. Perfekt opplegg.
Jeg: Er ikke en dagens dobbel litt overkill noen dager før halvmaraton?
Jeg: Nå har jeg faktisk ikke løpt en tur over en mil på mange uker. Dette må til.
Jeg: Det er meldt regn.
Jeg: Det er godt å løpe i regnet. Blir ikke så varmt. Dessuten er jeg vannfast.
Jeg: Du kan jo bare ta t-banen et lite stykke lenger enn planlagt. Så blir det ikke så langt. Så kommer du fortere hjem.
Jeg: Jeg tror jeg holder meg til den opprinnelige planen.

På jobben snakker vi om sterke øyeblikk. I et sterkt øyeblikk er personen sterkere enn situasjonen. Man makter å sette sin egen vilje ut i livet gjennom valg. Jeg hadde ett sterkt øyeblikk mtp trening idag. Den fikk meg ut av døra på jobb, ikledd løpetøy. Det innebar den siste timen på møte, ferdig påkledd og klar. Godt jeg jobber et sted der dresscode ikke er et samtaletema.

Jeg tapte mot værgudene. Etter 30 min åpnet alle himmelens sluser seg.

Og hva vant jeg?

Langs Østensjøvannet

Gjessene ved Østensjøvannet. Smil fra turgåere ved Skullerud. 6 av 14 km på grusveier og så og si bilfritt hele veien. To smilende og blide barn, som overøste en sliten og våt mor med klemmer. Ett kne som holdt hele veien.


Jeg vant mot klokka, mot presset, mot tidsklemma, mot motviljen.

Det er de små seierne i hverdagen som er de viktigste, som koster mest og smaker best.