Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

søndag 15. mai 2011

Ikke akkurat et stillesittende liv

Planen var å ta det litt med ro denne uka. Det blir sjelden slik man planlegger.

Jeg startet friskt med å sykle til jobben på mandag. Frustrasjonene over sykkelforholdene kan du lese om i forrige innlegg.Tirsdag er SATS dag, og de siste tre ukene har jeg hatt Tabata outdoor. Basisøvelser, korte, harde intervaller. Frisk luft blir et bonus.

Etter å ha lest Janickes innlegg om lapskaus-trening og grunnet et diffust kne, bestemte jeg at onsdagens kjæreste-løping skulle foregå rolig, i terreng. Og det ble en skikkelig høydare. Nydelig vårkveld, passe temperatur og uendelig mange kilometer med skogsveier og -stier kun en drøy kilometer hjemmefra. Utrolig godt å bare sluntre av gårde og nyte skogens ro. Det er veldig fin avveksling å løpe i ulendt terreng, over røtter og stubber, opp og ned på berg og stein. Tunga rett i munnen, og passe hvert skritt! Og mange utfordrende bakker betalte seg, på toppen, i tjukkeste skogen, åpnet det seg en helt fantastisk utsikt over fjorden.

Ut i skogen og opp i trærne, folkens!

SATS Running Club på torsdag var alt annet enn sluntring. Den militante, umenneskelige instruktøren, denne gang også med en fløyte fra helvete, tenkte at 30-60-90 sekunders intervaller x 7 ville passe bra. I en park med moderate høydeforskjeller.


Jadda. Og som the leading lady, må man jo passe på alle deltakerne, uansett form og fart. Så jeg slang meg på, også de som i prinsippet er mye raskere og sterkere løpere enn meg. Peste, roste og motiverte. Neste, værsågod. Siste 90 sekunder var jeg rett og slett sjanseløs. Og når jeg fikk sjekket tempo etterpå, skjønner jeg  hvorfor. Samtlige intervaller gikk på et tempo godt under 4 min/km, noen langt nede på 3-tallet. På mølle har jeg "aldri" løpt fortere enn 4.10. Jeg var rimelig svingstang på kvelden.

Fredag ble det en fin økt på Tøyenbadet. 1100 meter, hvorav, tja, 100 m crawl. 25 sammenhengende. Say no more. Men jeg e'kke så vært på bryst altså.

 To timer på SATS på lørdag og en ny tur i skogen på søndag. Litt annen runde enn på onsdag med mer vei, ergo mer tempo.

På ettermiddagen hadde jeg lovet en kollega på SATS å bli med på hennes Bodypump. Fytte rakkern! Er det mulig å pumpe så mye melkesyre, i brystet liksom? Nå klarer jeg knapt å skrive.

Det ble en allsidig treningsuke, med en fin blanding av mye forskjellig. Jeg kjenner at motivasjonen er på topp, og selv om kneet er så som så, gjør det ikke akkurat vondt. Jeg smører med Arnica-krem, iser, tøyer og har trua. Dette besværlige leddet får vær så god stå til tjeneste på neste utfordring, Göteborgvarvet til lørdag.

Tøy og bøy hører med







4 kommentarer:

  1. Den toppen har jeg aldri funnet! Takk for ny motivasjon til å lete videre :)
    Jeg tror ikke du evner å ta det med ro. Men du trener jo veldig variert, så da er det vel greit? Spennende dette varvet da, lykke til!

    SvarSlett
  2. Fantastisk variasjon i treningen! Og den kjærste-turen hørtes veldig fin ut. Veldig koselig å løpe sammen. Håper kne tar seg sammen og blir bra. Nå er det så mye skader rundt om kring at det nesten er bare sorgen. Under en uke til Göteborg... (c:

    SvarSlett
  3. Ja, ikke sant det er deilig å være i skogen:)

    Jeg tror knærne har veldig godt av variert trening..og ikke minst løping i skogen.

    -og så som jeg misunner deg varvet til helgen:)

    tvi-tvi

    SvarSlett
  4. Marit: Når du er tilbake fra ferie, får vi ta oss en skogstur. mange fine løyper å velge mellom.
    Janicke: kneet mitt får den beste oppfølging, og desuuten er jeg jo hypokonder blitt, så alt som kjennes= skade. Det går nok bra til helgen, er overhode ikke nervøs eller spent (foreløpig) fordi jeg ikke har lagt noe press på meg selv ift. tid. Deilig!
    Marit: Skog er godt, både for kropp og sjel. Og ikke minst så går tida og antall kilometer så mye fortere enn på asfalt. Varvet blir bra, men folksomt. Gleder meg minst like mye til alt det andre (shopping, hotell, restaurantbesøk) som selve løpet.

    SvarSlett