Festen i Göteborg!

Fredag ble barna levert i barnehagen, i trygg forvissning om at besteforeldre skulle ordne opp i alle tenkelige eventualiteter som måtte dukke opp. Njaal og jeg satte oss i bilen med kurs mot løpefesten i Göteborg.

Når vi vel hadde funnet stratområdet, var alt overraskende organisert og vi fløt gjennom startnummerutdelingen, til shoppinghallen. Her var det sikkert ett og annet kupp å gjøre, men jeg var interessert i litt annen type shopping. Så etter at vi var vel etablert på hotellet, var det bare å kaste seg rundt i Göteborgs utallige butikker.

Lørdag våknet vi til ett lett skydekke, men en del vind. Jeg var overhode ikke nervøs eller spent; dette skulle bli en tur og en opplevelse, ikke et pes fra første sekund. Så N og jeg gjorde noen avtaler: Vi skulle løpe sammen, drikke ved (omtrent) hver drikkestasjon, holde i underkant av 5 min/km tempo, men fra 15 km kunne vi skilles, dersom den ene ville løpe fortere. Lite visste vi om hvor vanskelig det siste ville vise seg å bli.

Mange mennesker på vei mot startområdetm

I selve Varvet deltar det vel noe sånt som 40 000 mennesker. FØRTITUSEN! Og selv om maskineriet er velsmurt og alt er organisert til minste lille detalje, kan man ikke detaljestyre så store folkemengder. Alle skal på do samtidig. Alle skal løpe samme vei, men i ulik hastighet. Alle skal ha den samme koppen med vann på drikkestasjonen.

Tid til å slappe av før start

Vi hadde god tid før start, som gikk ca 1 1/2 time etter eliten. Vi plaserte oss  midt i feltet og når startskuddet gikk, tok det ett par minutter før vi kunne jogge over startstreken.

Venter på startskuddet

Og det ble visserligen jogging i ordets rette forstand den første kilometeren. Sola skinte fra skyfri himmel, det var masse mennesker og god stemning i parken der løpets første del går igjennom. Allerede her kjente jeg irritasjonen over å bli stampende bak folk som helt klart burde lagt seg til høyre. Men å få den gjengse mosjonisten til å få inn litt løpekultur,er mission impossible.

Det ble kilometer etter kilometer i behagelig tempo, langs koselige boligstrøk med heiende unger, avkjølende hageslanger og live musikk fra utallige band. Selv den første, lange og ganske bratte broen gikk greit, og vi ble belønnet med en fantastisk utsikt og avkjølende vind. På motsatt side av elven er det en nokså kjedelig transportetappe, men den ble reddet av to unge herrer med trommer på en trapp, som dro opp stemningen mange hakk.

Over en ny bro, og der var 15 km unnagjort. Men noen tempoøkning var helt uaktuelt. Det var for mye mennesker, overalt. Og selv om min makker gjorde sitt ytterste, og sikkert kommer til å bli husket av mange! som nordbaggen som skrek HOLD HØYRE, kom vi oss ikke fortere frem. Opp og ned Avenyen, og straks var det ett par kilometer igjen. Igjen skrek hodet etter en tempoøkning, men neida. Opp siste gangbro, ca. 1.2 km før mål, var det nemlig mange som bestemte seg for å gå. Ja, ja, inne på stadion fikk jeg vel spurtet litt, mens Njaal omtrent havnet i håndgemeng med en som nektet å slippe ham forbi.

HURRA!

Vel fremme i mål fikk vi en velfortjent medalje og ble smidig sluset tilbake til start. Med tørt skift på og etter en god tøy og bøy, bar det tilbake til hotellet og kvelden ble avsluttet med en diger, velsmakende, velfortjent burger og ditto drikke.

Göteborgvarvet ble en flott opplevelse. Velorganisert, nydelig vær, masse mennesker både på godt og vondt, unik stemning langs en litt utfordrende, men morsom løype. Ikke en negativ tanke, unntatt de obligatoriske forbannelsene over mennesker på alle kanter. Vel fikk jeg ikke full uttelling for vinterens trening, som nettopp rettet seg mot dette løpet, men det kommer i annen rekke. Neste år, hvis jeg skal være med, kommer jeg i så fall i en tidligere pulje, och då jäklar.