Det er nok av løp å ta av fremover. Denne uka har det vært plenty med muligheter, men forpliktelser hjemme og på SATS har gjort at jeg ikke har deltatt på noe.
På onsdag var jeg tilskuer på Fornebuløpet.
 |
| Hu hei for en fart fra start, det fikk en del svi for senere |
Helt ærlig var det en fornøyelse å tulle rundt med barna med solbriller på nesa og vinden i håret, i stedet for å forlede tankene bort fra melkesyre og kjempe mot sekundene. Å stå der ved målstreken fikk meg til å undre over hvor stor forskjell det er på uttrykket til løpere. Noen av de aller raskeste ser ikke slitne ut ved målpassering. Men det må de jo være, ellers hadde de løpt enda fortere? Nå er dette "proffene", men likevel.
På søndag har jeg meldt meg på Skaubygdaløpet; en halvmaraton i terreng. Marit har skrevet om det her.
Videre planer er New York Mini 10 K lørdag 11.6. Det er et rent kvinneløp i Central park, og det blir en flott opplevelse. Tror ikke jeg skal prøve meg på pers her, løpet er kl 0800 og jeg har sikkert jetlag. Så får jeg heller ta pers i shopping (og tro meg, det krever enda mer enn pers på 10 km!)
| NOT my cup of tea! |
I Form-løpet går ut, da jeg har to timer på SATS den lørdagen. Men jeg har saumfart terminlista til Kondis, og helgen etter går Kristinaløpet i Tønsberg. Kanskje er kroppen klar for litt fart da?
Men denne følelsen av vakum da? Hvor kommer den inn?
Den kommer i anledning lørdag 13.8. Oslo Triathlon. Svømme, sykle, løpe. Hvor skal jeg begynne? Hvor skal jeg legge trøkket?
Foreløpig svømmer jeg ca. èn gang i uka. Crawl er et trist kapittel, men jeg prøver.
Til uka skal jeg få låne en racer, og da er det bare å hit the road, helst tidlig, tidlig søndag morgen. Jeg nekter å risikere liv og lemmer på grunn av duste bilister.
Og så har jeg vært veldig kjekk og grei mtp. løpedelen. 5 km lissom, hva er vel det? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er < 22 minutter med hat! For fort skal det gå. Jeg blir kvalm av bare å tenke på 4.20- fart.
Mitt indre vakum er et resultat av ja takk, begge deler, helst alt på en gang.
Jeg innser at jeg ikke makter å løpe både 5, 10 og 21 km, for ikke å snakke om svømme og sykle, helt optimalt. Men jeg klarer heller ikke å velge det ene bort fremfor det andre. Langt er bedre enn kort, men å pushe grensene og tyne seg er bedre i 46 minutter enn det dobbelte. Det er egentlig godt når det gjør litt vondt. Variasjon er viktig, både for hue og ræva.
(Det er for mange valg her i livet. Jeg burde skaffe meg en hobby.)Så da blir det litt famling i mørket. Det er uansett lys i enden av tunellen!
Flink til det meste er du! Men umulig å få perfeksjonert seg når man trener såpass variert. På den annen side er det jo også variasjonen som gjør det moro. Blir man litt lei av det ene en stund, kan man gjøre mer av det andre. Ulempen deimot er at framgangen går saktere... Hm. Spent på hvilken djevel som gjemmer seg der inne, får vi noen gang se henne? :)
SvarSlettFascinerende det med ulike uttrykk ved anstrengelser. Jeg blir stadig forbauset over at det er de store mannfolka som gjør de heftigste grimasene i Body Pump-timene (uten at de nødvendigvis har de tyngste vektene).
Åååååå - New York/Central park... *sukk* Noen mulighet for å bli med i kofferten? Mitt motto for løping er jo velkjent gjennom Nike: Don't Think, Run". Funker *nesten* hver gang. (c:
SvarSlettSkjønner godt at det er frustrerende å ikke få perfeksjonert tre idrettsgrener til fingerspissene - men tenk å kunne gjennomføre en sånn konkurranse, da! Og for en sunn og gjennomtrent kropp man får.
SvarSlettVi sees i morgen, jeg tror det blir kjempegøy!
(Enig med Janicke, skulle veldig gjerne slengt meg på NY-løpet... Heldiggris! :) )
Det positive er at:
SvarSlettDu unngår nok mange skader med å være så allsidig.
Dessuten er du ung og har flere tiår på å bygge muskler, ledd og lungekapasitet, når barna er flyttet ut er det bare å perfeksjonere - og når pensjonen inntreffer er alt PERFEKT.
Djevelen kan bare tørke tårene.
Sa Glad Gina.
Lykke til i morgen.
Jeg er jo av de heldige som SKAL løpe i New York jeg da, og som skal shoppe til pungen er tom og som tenken at det bildet du hadde med i bloggen godt kan være "my cup of tea".
SvarSlettSynes ellers du har fått mange gode kommentarer på frustrasjonen din over at du ikke selv synes du blir verdensmester i verken det ene eller det andre. Både at du blir en perfekt pensjo og at variasjon er godt for kropp og sjel.
Og ja, jeg vet du er et konkurransemenneske, men må man egentlig være best?? For hvis du tenker deg om så er du faktisk allerede i en liga way over gjennomsnitts 19-åringen som verken har studier/jobb, barn, mann eller Remakøer å tenke på. Bør man ikke heller nyte at man har en kropp som tåler det man utsetter den for og yter i topp 5% sjiktet av befolkningen?
Døgnet har ikke flere timer og et sted får grensa gå.
Ps: gleder meg forresten übermye til en Cosmopolitan foran bassenget på takterrasen i NY, etter gjennomført 10K i parken. DET er damene sine det! (og ikke noe de små 19 åringene gjør)