En evighetsmaskin?

I store deler av mitt voksne liv har jeg trent. I perioder mye, i perioder hardt. Og dessverre også nokså ukritisk og ensidig. Og det er da ikke et sted på kroppen som ikke har klaget over denne behandlingen.
Skulder, arm, rygg, kne, hofte, lyske, fotblad, tær, håndledd, you name it. Ikke akkurat smerte, men en bankende, gnagende, brennende, stikkende, ilende eller murrende følelse, alene eller kombinert. Og dermed er jeg jo ganske var på "smerter" og analyserer og tolker kroppen opp og ned i mente. Herlighet som jeg er konge av Google når noe ikke føles riktig. Snakk om selvdiagnostisering.

Men til tross for disse små skavankene, er jeg utrolig fornøyd med kroppen min. For en trofast tjener og et takknemlig redskap. Hver dag (eller ihvertfall når det flyter) takker jeg noe(n) for at jeg er frisk og rask og for at kroppen faktisk kan og orker. Dermed prøver jeg også å være grei med kroppen. Ikke sånn min- kropp-er- mitt- tempel- opplegg, til det er mine inntak av raffinert sukker og alkohol altfor store. Men jeg hviler når det trengs, spiser når jeg er sulten og ikke minst, går til kyndige fagfolk når det trengs.

Akupunktur, et forsøk på å løse opp i ryggen

Min reddende engel er manuell terapeut Pia ved Aktifys. Etter mange besøk hos lege, kiropraktor og naprapat var det endelig en som hadde noe vettugt å komme med. Ikke ta bort det som gjør vondt, men å jobbe med årsaken. Så får tiden vise om det hjelper, nok.

Dagens behandlig var noe ubehagelig, for å si det sånn. Den såre og stive ryggen var ikke klar for den planlagte langturen på asfalt, så det ble med en fin tur i skogen på grusvei. Og Endomondo var på plass, men jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg kan dele løypa med bilde her... Uansett, så var det samsvar med fotsensor og Endomondo, Polar-GPS opptrer som en unge i trassalder!
http://www.endomondo.com/workouts/t2cX5JYGsCQ