Intet nytt under sola

Denne ukas trening startet med en særdeles våt affære. Av alle morgener valgte jeg nemlig tirsdag som sykle-til-jobben-dagen. Min hobbymetrolog mann mente jeg ville rekke til byen før syndefloden satte inn, men han er ikke akkurat Tobias i tårnet. På vei til barnehagen med minstejenta dryppet det lett, vel ute av døra der var jeg kliss klass etter 30 sekunder. Men jeg tråkket på og kom meg frem, selv om jeg var noe flau der jeg smatt inn hovedinngangen til Røde Kors.

Onsdag løp jeg til jobb. Egentlig hadde jeg en date med Marit, men beinhinnene hennes satte en stopper for en behagelig slarvetur. Så utrolig tungt det var alene! Godt jeg valgte turen over Nordstrand, bakken ned forbi Sjømannskolen var etterlengtet. Hjem fra jobb tok jeg sykkelen igjen, i deilig sol, men ganske kraftig vind.

Apropos sol, hvem skrudde på termostaten så brått? Vel er jeg glad i sol og sommer, men dette ble et sjokk for mitt nordiske legeme. Pyramideintervalløkta på mølla idag ble særdeles svett; såpass at damen ved siden av meg (som jeg forøvrig veksler noen høflighetsfraser med) kommenterte det. Jo takk, jeg vet jeg svetter (....men det ville du også gjort hvis du hadde i tatt i litt!!!!)

I helgen har jeg SATS jobbing på timeplanen. Egentlig er det rom for å skvise inn en liten langøkt på søndag, men min venninne Thrude har lokket meg ut på livet . Og jeg kan ikke være så blodseriøs elitemosjonist at jeg sier nei til en som låner bort denne til meg:

Hvorfor øvelseskjøre med Volvo når du kan få kjøre Ferrari?

Dette er en temposykkel, så jeg må virkelig øve, ikke bare trene. Alt oser visst nok av aerodynamikk (bortsett fra jeg da). Det ekleste er at bremsene ikke er så lett tilgjengelige som på en racer, men nå skal jeg vel ikke bremse så mye heller? Har ikke fått finjustert den enda, men tror jeg skal ta en runde rundt i nabolaget imorgen.

Unna vei, her kommer jeg, HELE GATA BØR FLYTTE SEG!