Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

onsdag 22. juni 2011

Medisin mot vondt i viljen?(nå med bilde;-)

Etter lørdagens I Form-opptur, var jeg høy på løping i et par dager. Det er en herlig følelse, å mestre og få litt uttelling for treninga. Såpass kjekk og grei følte jeg meg, at jeg endelig fikk dratt ut temposykkelen. Det ble kun en kort prøvetur, men nå er en barriere brutt.

Det å sykle på temposykkel er en øvingssak, det er helt sikkert. En ting er å tørre å sitte bom fast med klikkpedalene, men noe annet er når overkroppen skal legges flatt på styret, mens bremsene da er på "ytterstyret".

Å flytte på armene innebærer for min del en hel del vingling. Men jeg klarte da å forflytte meg fra A til B, og det er ingen tvil om at denne sykkelen lever opp til tempo-tittelen. Så får vi se på rytteren...

Idag løp jeg hjem sammen med Marit. Det gikk i og for seg greit, men jeg var ganske tung i beina og pusten, sikkert på grunn av en rask løpetur hjem fra SATS igår kveld. Men jeg var også tung i viljen, eller hadde vondt i viljen, som er et mer beskrivende uttrykk. Sånn at hvert skritt blir et skritt bort fra treningsglede og mot en undring over hvorfor jeg utsetter meg selv for slik galskap. Hvorfor kan ikke jeg, på lik linje med majoriteten av befolkningen, bare ta meg en treningsøkt i ny og ne, synke ned i sofaen og kjøpe ny buske når den begynner å stramme? (var dette litt vel fordomsfullt?)Jeg vet jo at dette er en høyst midlertidig tilstand, men den er kjip og tung akkurat der og da. Tror en liten påtvungen løpepause kan være god medisin.

Hva er din medisin mot vondt i viljen?



8 kommentarer:

  1. Det sykkelgreiene høres nesten skummelt ut. Og litt gøy da...

    Vondt i viljen kommer å går, og klare mål hjelper når den store løpegleden tar seg ferie. Jeg har laget en liste som jeg kikker på i ny og ne for å minne meg på hvorfor jeg løper kilometer etter kilometer (for det er ikke alltid opplagt nei): http://www.lettbent.com/p/lpelykke.html

    Tror vel egentlig ikke det hadde gått så mange dagene før du hadde følt på lysten til å fly til fots igjen.

    SvarSlett
  2. "Kommer å går"??? Beklager. "Kommer og går".

    SvarSlett
  3. Jeg har flere medisiner alt etter alvorlighetsgraden av diagnosen: 1) trene noe HELT annet som er moro men som man ikke ellers prioriterer (squash, tennis, klatring...) 2) løpe en kjent løype men i et så lavt tempo som jeg ellers aldri gjør slik at jeg føler meg snytt når jeg kommer hjem (type vedlikeholdsøkt) 3) løper en helt ny runde 4) starter løpeøkta med nedoverbakke 5) tar noen dager helt fri 6) rolig sykkeltur bare for å få noen timer ute i frisk luft uten å bli sliten 7) kjøre en fartslek økt 8) gjør akkurat det jeg har lyst til ..... det kan feks være å ligge på sofaen og spise potetgull!

    Da kom jeg ikke på mer i farta ;-)

    SvarSlett
  4. Jeg merket at du ikke presset tempoet som du pleier hjem fra jobb (og det var ganske behagelig, må jeg innrømme :)). Men momentene Silja ramser opp var veldig bra!

    Jeg vil se bilde av superTempowoman!

    SvarSlett
  5. Janicke: Jeg har sett den listen din, og også brukt den i ny og ne!
    Silja: Jeg går for 5&8, og regner med at en sykkeltur i helgen øker løpelysten, siden løping er noe jeg mestrer en del bedre enn den derre sykkelen...
    Marit: jeg får ta det igjen neste gang. Og bilde skal bli!

    SvarSlett
  6. Oooh, du kler den sykkelen!!

    SvarSlett
  7. Jikes! Sitter man sååå tett med armene? Det må jo være utrolig uvant...enda større respekt! (c:

    SvarSlett
  8. Har sett litt ekstra på bildet av den sykkelen din/Thrude sin. Er det bare et brett på midten til å ha armene på og ingenting ut på sidene? Ingenting å balansere på? Så hvis du begynner å vingle så er det liksom nesten kjørt? Hvis den ser sånn ut så synes jeg det høres skummelt ut... og du er tøff!

    SvarSlett