Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

tirsdag 19. april 2011

Min lange ferd mot triathlon...

...startet i og for seg allerede når jeg meldte meg på Oslo Triathlon, som finner sted lørdag 13.08.2011. Og jeg har jo så smått begynt å forberede meg. Men det er liksom nå, "kun" fire måneder fra start, at det for alvor begynner å gå opp for meg:
JEG ER IKKE RIKTIG VEL BEVART!

De siste dagene har jeg vært hjemme alene, og presset inn så mye trening som mulig, ved siden av jobb og timer på SATS. Jeg har dratt frem min helt-ok-for-å-være-kjøpt-på-politiauksjon-hybrid-sykkel, vasket den omhyggelig med oppvaskbørste og Zalo, smurt og pusset, justert og fikset.

På mandag debuterte jeg som syklist til jobb. Turen, som jeg ofte løper, er ca. 12 km, relativt flatt etter den første lange nedoverbakken fra toppen her jeg bor. Dessverre er det kun idyll på den ene kanten, for sykkelstien følger den tungt trafikerte Mosseveien.
Asfalten er hullete og veien humpete. Men det går unna på 30 minutter, og det er raskere fra dør til dør enn med NSB! Sykkelen fikk stå over natten, og jeg syklet hjem idag. Motvind og trøbbel med å finne riktig sykkelsti ut fra sentrum. Og usannsynlig sure og stive bein opp de siste, bratte bakkene.

Men triathlon er jo langt mer enn sykkel. Man skal jo i det våte element også. Så i morges, sånn ca. ved soloppgang, var jeg beredt ved Holmlia bad. Fordelen med å være tidlig ute, var at jeg hadde bassenget helt alene. Ulempen er jo at de tre(!) badevaktene ikke hadde noe annet å more seg med enn en stakkers jævel, som crawlet febrilsk. Eller prøvde ihvertfall. Det ble vel i underkant av 1000 meter, før jeg skyndtet meg av gårde, bare for å finne ut at NSB har tatt påskefri på de aller fleste avganger. GRRRR!

Så status er at jeg er på G.

Har landet på at jeg trolig ikke investerer i en ny sykkel, da jeg håper å få låne en doning, men også fordi alle feriepengene er bundet opp i tur til New York  (mer om det en annen gang).  En racer ville nok blitt stående mye i boden, da det ikke er praktisk til hverken frakt av barn til barnehage eller på de tidligere omtalte sykkelveiene. Og så synes jeg rett og slett det ikke er så gøy å sykle (sorry Thrude). Kanskje det endrer seg når jeg får litt mer trøkk i tråkket?

Når det gjelder svømming, sliter jeg fortsatt med å fullføre en lengde med crawl, men jeg drukner ikke. Bryst går også bra.
Hvem får til noe som helst her?
Og når det kommer til løping, så skal jeg bare gjøre unna  Sentrumsløpet. Og halvmaraton i Göteborg. Og New York Mini. skal jeg konsentrere meg om å løpe fort og kort.

Ja, så jeg føler meg rett og slett litt gal som gjør dette av fri vilje. Men, jeg får mye, variert trening. Og det er bra, for den ene leggen/ kneet mitt sliter. Det føles stivt og kanskje litt hovent i knehasen. Jeg tror det har sammenheng med både fot (Hallux valgus) og svært lite fleksible muskler i sete og hofte. Jeg legger nå min lit til en kiropraktor  som bla. driver med ART.

Og når det hele er over, er jeg fortsatt (nesten) den eneste jeg kjenner som har vært med i Triathlon!











5 kommentarer:

  1. hahaha, når det hele er over så er det første du tenker på: når åpner de påmeldinga for 2012??? :-)

    Det er stor fare for at sykkelgleden kommer med økende trøkk i beina ja.....så det er bare å trøkke på fremover!!

    Svømming, vel....her kommer noen trøstetnde ord: jeg fikk jo panikk første gang og måtte svømme bryst....det gikk greit det altså! Og at man blir sliten etter en lengde crawl: jepp, been there!!! HELT normalt, det er som med disse sykkelbena, det kommer seg med litt øving. OG, til sist, i aller verste fall så får du ta en Silja spesial: still til start meget uforberedt, smil pent til kameramannen og dine support, kjør det du har og NYT opplevelsen ;-) Du kommer til å klare deg veldig bra om du er godt eller mindre godt forberedt, ingen som helst tvil om det! :-)

    SvarSlett
  2. Fytterakkern du er tøff! Har veldig lyst til å ha gjort en triathlon, men er verken god til/glad i å svømme eller sykle. Løpingen skulle jeg alltids ha fikset (c: Tror jeg nøyer meg med å følge din - og de andre tilsvarende gale bloggernes - reise. God påske!

    SvarSlett
  3. Først må jeg jo si at jeg gleder meg stort til New York mini. Regner med du løper fra meg etter sånn ca 10 meter, så det får bli shopping og noko attåt som blir den felles moroa hva gjelder NY. Ellers må jeg si at jeg godt kunne tenke meg å bli med på triathlon. Nå har jeg begynt å løpe og selv om jeg for tiden verken sykler eller svømmer er det aktiviteter jeg har drevet litt med og liker godt. Så dersom jeg får til å trene like godt når vi kommer hjem fra USA så kanskje jeg tar utfordringen, om du blir med i 2012 også ;o)

    SvarSlett
  4. Jeg synes du er utrolig tøff som virkelig går inn for denne crawlinga og kommer deg på svømming!
    Etter denne treningsoverdosen din må du ta deg litt ekstra fri i påska. Håper også kiropraktoren gjør jobben.
    God påske!

    SvarSlett
  5. Takk for oppmuntrende ord, alle sammen. Det hele er jo en mental reise, like mye som fysisk trening. Jeg skal passe på å nyte underveis, sette pris på at kroppen (og hue) orker, og glede meg over hver gang jeg føler at det flyter. Da kan jeg glemme de "nær drukningsdøden-opplevelsene".Og Ingunn, NY Mini blir en tur i parken en tidlig morgen. Resten skal bli shopping og MORO!!!
    God påske alle sammen, nå går jeg straks inn i hvilemodus;-)

    SvarSlett