Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

lørdag 31. desember 2011

Dra meg baklengs inn i 2012!

Inn i et nytt år, er det greit å starte med blanke ark. På bunnen av en bakke, på null. Litt kjipt at det også gjelder formen, men nytt år, nye muligheter.Jeg må sveives igang, trekkes opp og dyttes avgårde, men etter en vellyket løpetur samt en berusende sykkeløkt på SATS, kjennes jeg at batteriet så absolutt er gjenladbart.

Inn i 2011 hadde jeg, som seg hør og bør, noen fine forsetter.De kan gjennoppleves her.Og jeg må si at jeg har klart å holde de fleste. Det ble ikke sub 45 på mila, og året ble avsluttet med svimlende 15 løpte km i desember grunnet skade, men nå er det nye mål som gjelder!

O Store Mål i 2012 er Berlin maraton 30. september. De drøye 42 km skal først og fremst beseires, men jeg har et ønske om å tilbakelegge distanse på godt under 4 timer, helst under 3.45.

Det er lenge til september, så første delmål blir Fredrikstadløpet 25. mars. Sub 1.42, men det krever virkelig innsats fra 0 til 100, med tanke på den labre treningsmåneden desember.
Fredrikstadløpet 2011

Deretter skal jeg prøve meg på skogsmaraton i juni,  for å kjenne på distansen, og fordi jeg har hørt mye positivt om dette løpet.Og så innbiller jeg meg at 42 km i skogen på en eller annen mystisk måte er kortere enn samme antall kilometer på asfalt.

Skaubygda er et must. Dette lille arrangementet med den store utfordringen 21 km skikkelig terrengløp byr på, sjarmerte meg i senk i fjor.Det er definitivt noe annet enn et gateløp. I år skal jeg satse på terrengsko og en flott opplevelse, uansett tid.

Og så er det Birken da, 14 dager før maraton. Tror jeg får nøye meg med halvbirken; dumt å ødelegge maratonoppkjøringen med pinne stive ben.

I 2012 får korte gateløp vike for naturopplevelser, men det kan tenkes at de kan skvises innimellom, dersom det passer. Derfor har jeg ingen ambisjoner med mila i år, men med riktig og målrettet trening frem mot de andre løpene, kan det  komme som et gledelig bonus?

Uansett, jeg er klar for et nytt år, til å starte fra scratch. På nytt få med meg alle de fantastiske opplevelsene som løping tilfører livet. Langturen  på snøkledde veier en kald vinterdag. En tidlig morgen i soloppgang på vei til jobb, litt trøtt,  men ubegripelig fornøyd (og irriterende sprek?) resten av dagen.
På langtur i Stavanger med N

Lykkerusen som kommer når kroppen flyr, på våt, varm asfalt i skumringen, når syrinene dufter som mest og melder om sommerens ankomst. En klar høstkveld med crispy luft i skogen. Pesende oppover Kongsveien, jage syklistene, ta igjen, øke takten og passere.Skravleturer med Marit. Onsdagsøkta med Njaal; den beste kvalitetstiden for oss som par.
Bar asfalt etter en lang vinter!

De nervøse forberedelsene før et løp, kriblingen i magen som slipper taket i samme sekund som startskuddet går. Spenningen med å sjekke resultatlista, og stoltheten over å ha mestret, uansett tid. Lista er utømmelig.Og opplevelsene venter, rett utenfor døra. Snøre på skoa, og løp!
Godt og sprekt nytt år!






onsdag 28. desember 2011

Identitetstyveri!

Det slo meg igår, der jeg satt på spinningsykkelen på SATS og gjespet meg igjennom 45 minutter med cycling. Jeg er blitt fratatt min identitet!

Jeg er en særdeles aktiv og utålmodig person. Jeg er dårlig på å slappe av. Jeg styrer konstant rundt, holder meg i bevegelse. De gangene jeg kollapser på sofaen, er det med kriblende, matte ben etter endt treningsøkt. Jeg står aldri i rulletrappen.

Jeg er en løper. Jeg løper gjerne til jobb, i mørket, lenge før soloppgang. Jeg velger aldri den korteste veien. Jeg elsker å kjenne den jevne, antrengte pusten, lyden av skrittene mine. Kort, fort, langt, sakte; det spiller ingen rolle. Varm asfalt eller våt skog, en fot foran den andre.

Jeg er instruktør på SATS på 16. året. Som student, som alenemor, gravid eller småskadet; jeg har stått der fremme, og elsket hvert sekund. Gitt mitt beste for å motivere og inspirere, glede og utfordre.

Dette er meg, Anna. Den aktive, sporty, veltrente. Den med enorm treningsiver og -glede. Den som alltid finner tid og anledning. Den som elsker musikken, energien, oppmerksomheten, det å stå i front. Den som finner tilfredstilllelse i høy puls, rennende svette og stive, støle muskler.

Og alt dette er blitt frarøvet! Det glir lenger og lenger unna, desto mer tiden går. Jeg finner på unnskyldninger, jeg kjenner etter smerten. Jeg tar heisen! Jeg irriterer meg over for høy musikk, svetten svir i øynene. Jeg kjeder meg. Hjertet dunker i brystet, jeg føler ubehag. Jeg er mismodig og irritabel. Spiser en sjokolade til. Jeg kjenner meg ikke igjen, er trist og lei meg.
For tenk om jeg aldri kommer tilbake?