Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

søndag 14. august 2011

Oslo Triathlon 2011

Oppladningen til dagen var perfekt. Jeg trappet ned på treningen i uka som var, og kjente etter torsdagens løypegjennomkjøring at det kriblet i bena etter å få ta i. Etter en lang og god natts søvn var jeg ladet og klar.

Vi tok oss god til i tilfelle kø oppover mot Sognsvann, og kom opp akkurat i tid til å se norgeseliten legge ut på siste halvdel av løpingen. Det inspirerte! Jeg fant veien til skiftesonen og prøvde etter alle kunstens regler å legge opp utstyret. Kom i snakk med jenta ved siden av, som jeg dessverre ikke fikk navnet til. Hun var med også ifjor, og kom med nyttige, og beroligende tips.

En halv time før start er det et obligatorisk prerace-møte, der arrangør informerer om løypa, regler mm. I år vet vi vel over 400 stykker til strart på Spint-distansen, fordelt på individuelle utøvere og stafett. Spiker kunne fortelle at årets sykkel-løype var èn km lenger enn i fjor, og at svømmingen var 750 meter mot 500 året før. Så gikk tida fort til jeg plutselig sto i vannkanten, klar til start.

Hjertet hamret mens jeg så utover vannet. Det var flotte forhold, lett skydekke, og 18 grader i lufta. Det at vannet visst nok holdt 17 grader, tenkte jeg ikke på engang. Når starten gikk, tok jeg det ganske rolig, før jeg la på svøm. Det var mindre kavete enn forventet, men jeg gikk fra 0 til 100 på 10 sekunder, og fikk veldig høy puls raskt. Tenkte på at jammen kan man få blodsmak i munnen av å svømme. Det igjen ledet til at jeg ikke klarte å crawle, men svømte bryst hele veien. Kanskje ikke så uklokt, da jeg svømte like raskt som de som crawlet rundt meg, i tillegg til at jeg faktisk klarte å holde kursen. Underveis tenkte jeg bare å komme meg tilbake i land, og at jeg måtte huske på dette mens jeg etterpå skulle løpe; ikke klage på at det var tungt og ubehagelig.

 Vel på land igjen, litt i ubalanse, jogget jeg lett mot T1.

Jeg synes selv skiftinga gikk greit, og dro med meg sykkelen de vel 200 meterne mot starten av sykkelløypa. Her tapte jeg masse tid, da den første delen var grus, dårlig asfalt, og snirkelsnarkel bak Idrettshøyskolen. Teknisk sykling er virkelig ikke min greie. Etter at boligområdene på Tåsen var lagt bak, kom jeg i fint driv, og kunne enkelt legge bak meg en hel del andre syklister. Det blåste litt, og vinden tok tak i hjulene, men det gikk greit. Jeg kjørte nok ikke max, men var opptatt av å spare litt krutt til løpinga. Fremme med vending var det nok et stykke med dårlig asfalt, og trå sykling.
På tilbaketuren angret jeg på at jeg bare hadde fått i meg en knapp slurk med væske i T1. Jeg var så tørr i munnen og kjente at bena begynte å gå tomme. Men det gikk greit unna, helt til jeg plutselig fikk bråstopp bak en buss; i oppoverbakke. Bussen igjen måtte bremse helt ned på grunn av en syklist midt i veien; hallo, hold høyre! Jeg kjente irritasjonen vokse, og det var tungt og mye kål med å gire om og komme i gang igjen.
Inne i T2 hørte jeg Njaal godt, og erget meg over at han maste om jeg måtte begynne å løpe. Jeg måtte ha i meg noe drikke. Prøvde også en gele-variant fra WinForce, men kokos-smaken og konsistensen vokste i munnen og kom fort i retur.

Løpetraseen går i ytterkant av Sognsvann og er følgelig en litt kupert grusvei. Grusen er løs, og det er ganske ujevnt underlag. Og vel en knapp kilometer ute i løpinga skjedde det som ikke skal skje, men som jeg på sett og vis var forberedt på. Bak brillene var øynene blitt tørre, og linsene likeså. Jeg blunket og kjente den høyre ikke var på plass. Blunket litt til, og vips, så lå linsen under øyet. Pokker! Ikke noe annet å gjøre enn å fortsette uten. Alle med dårlig syn, spesielt nærsynhet, vet at det som forsvinner, i tillegg til skarpheten i blikket, er dybdesynet. Og jeg med mine - 5.50 på høyre øye, var litt ute og kjøre. Store deler av de neste 4 kilometerne gikk derfor med ett øye åpent. En selsom opplevelse. Jeg fikk likevel med med Silja og  vi fikk utvekslet et par korte motivasjonsfraser til hverandre ved passeringen, takk! Det hjelper å se at andre også sliter, men på tross av det, fortsetter fremover.

For det var slitsomt å løpe. Energiunderskudd og ett øye, sykkelben og løs sko. Jeg hadde store ambisjoner om fart i forkant, men de måtte bare legges til side der og da. Bestemte meg for ikke å gå i kjelleren, selv om jeg helt klart beveget meg laaangt nede i etasjene. Løp forbi en hel del (mannfolk :-), og i oppløpet hørte jeg igjen min trofaste, fantastiske heiagjeng. Det ble ingen spurt, men målpassering har vel aldri føltes bedre.

Jeg ble møtt av venninner, mann og barn, og mange andre slitne, glade og fornøyde deltakere. Og en kald Coca Cola. Og tanker om forbedringer til neste år.
Ekstra fornøyelig og motiverende var det å se resultatet, på 6. plass av damene alt i alt og 4. i min klasse (24-39). Neste år skal jeg inn  på topp 3!

PS. Dagens beste beskjed var at Elias, snart 6 år, var med, for første gang, i et barneløp. Han ringte hjem fra Stockholm Midnight run, og kunne meget stolt fortelle at han kom på førsteplass av alle barna !?! Det varmet mors hjerte mye mer enn noen egne bragder!




9 kommentarer:

  1. Grattis med vel gjennomført debut!! Knallbra, jeg bøyer meg i støvet!!! You did GREAT!!!

    Det var motiverende for meg å se et kjent ansikt samt vite at du var like bak meg da jeg skulle tilbakelegge siste ~1,5km (eller var det mer? det føltes i alle fall uendelig langt!). Carlottes kjefting og tanken på at du kanskje kom dundrende forbi fikk meg til å holde hele veien inn til mål (og jeg hadde gått MYE underveis....). SÅ takk for den! :-)

    Fatter ikke hvordan det er mulig å løpe med en linse? det er jo helt sjukt bra gjort!!

    Og til neste år Anna, da drikker du underveis på sklinga :-)

    SvarSlett
  2. Fytterakkern for en debut!! Er utrolig imponert og full av beundring - sånn en fart i alle tre øvelser. Neste år får du taket på crawlingen også. Puh, sliten og svett bare av å lese rapport!

    SvarSlett
  3. Det er intet mindre enn imponerende! Bøyer meg i støvet!! Var spent på om du var klar for å gjøre det igjen neste år, og det sier seg jo selv i og med at du skal inn blant topp tre. To tomler opp! (c:

    SvarSlett
  4. Utrolig bra, Anna, du er så flink! Kjempemorsomt å lese! :-)

    SvarSlett
  5. Applaus!
    , men vi visste jo det kom til å gå bra da, og fort! Rett og slett impressive!

    SvarSlett
  6. Gratulerer med vel gjennomført. Jeg er imponert i vinkel! Neste år blir det pallplassering :)

    SvarSlett
  7. For en innsats!! Og så uten linse!

    SvarSlett
  8. Fantastisk bra! Også med kun én linse da!

    SvarSlett