Jeg har vært rimelig jet lagged de siste dagene, men i morges snørte jeg på løpeskoene og tok fatt på turen til jobb. Morgentrening er en fin start på dagen, men 12 km kjennes uendelig etter en komatøs tilstand, særlig uten selskap. Det går gjerne litt fortere uten en samtalepartner, og det er ikke udelt positivt. På slutten av turen idag svertet jeg litt over at i neste uke bytter jeg jobb, og får en drøy kilometer lenger vei. Pytt, hva er vel 1000 skritt mer?
Til helgen har jeg timer på SATS, men leser nå på diverse blogger at "alle" skal løpe I Form-løpet på lørdag. Jeg vil også! Det blir i så fall kun 5 km. Fort og gæli liksom. Og frem mot triathlon er det jo det som er min distanse, så dette er en gylden anledning til å kjenne denne distansen på kroppen. Resultatene har bare blitt dårligere på de siste tre 10 km-løpene, så en god 5 km kan kanskje booste selvtilliten. Men så spørs det hvor godt jeg klarer å prestere kun et par timer etter to økter på SATS, litt småforkjøla og "uforberedt".
Men, den som intet våger, intet vinner. Så da er det vel denne som gjelder:
 |
| En kjærlighetserklæring fra min mann. Han "stjal" mottoet mitt, men jeg fikk jo være med:-) |
Har han virkelig tattovert Anna på leggen? Hilarious ;o) Ja, nye boller må til. Kjenner selv at jeg er litt demotivert etter NY, planla liksom ikke lenger enn dit. Omtrent som en graviditet og tilhørende fødsel, men tiden etter har man ikke viet så mye tid.. Nye mål må til for å holde seg i gang, eller som du vil ha det "Go hard og go home". PS Risgrøt ble servert som det reneste gourmet-måltidet. Høytidelig og godt. CU!
SvarSlettJeg sier det igjen: for en fantastisk tatovering!
SvarSlettJaa, tror det blir iForm på meg også, og kanskje en 5 km for første gang? Det betyr vel smerte fra ende til annen, for man må jo gi gass fra start!
Marit
Iform-løpet er jo et nytt løp midt i sentrum av Oslo. Nesten et must. Jeg går for 10 km, men det kunne egentlig vært gøy å teste et 5 km løp også. Do it! (c:
SvarSlettYes, min mann har sin form for 40 +- "krise". Men at den manifesterer seg i en Anna-tatovering er mye bedre enn hva andre finner på....
SvarSlettIngunn: små barn, store gleder:-D
Marit& Janicke: tror egentlig at å velge 5 km fordi 10 føles langt og tungt bare er å lure seg selv, da jeg vet med meg selv at jo kortere, desto vondere. Men, noen og 20 minutter med smerte er bedre enn mange og 40!
Det er bare å hive seg på. iForm 10km blir mitt Sentrumsløp da jeg var invalido i mai. Det blir en fin test for å se hvordan formen er. Håper å se deg i løypa :)
SvarSlettBlir det kanskje tatovering på deg også?
Jeg skal jobbe i helga, og må stå over i-form-løpet, dessverre. Men neste år!
SvarSlettDet var artig å lese rapport fra New York!
Vi ses da Anna! Knus meg:-)
SvarSlettLykke til, Anna! 5-km er bare for de aller tøffeste :)
SvarSlettLykke til, jeg skal løpe 10, men regner med du kommer i mål før meg uansett -))
SvarSlett- beste midtlivskrisa jeg har hørt om!