Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

fredag 22. oktober 2010

Max VO2 test (eller å løpe til utmattelse, og litt til)

Idag var dagen for litt seriøs selvpining. Jeg tok turen til fantastiske SATS Bislett og ble møtt av personlig trener Stefan Oud; et vandrende bevis på svensk kundeservice og imøtekommenhet.

Jeg har lenge ønsket å utføre Max VO2 test. Litt for at det er gøy å få et tall på formen sin, men også for at jeg da har noe å jobbe med gjennom hele vinteren.

Litt fakta først (kilde: NIH)
Desto hardere musklene arbeider, desto mer luft trengs. For å kunne øke oksygenopptaket,VO2 Max, må man trene opp hjertet og lungene. Lungevolumet er konstant, men man kan øke kraften lungene puster med, og hvor raskt man klarer å puste inn og ut. Hjertevolumet kan i liten grad økes, men også her kan man forbedre slagkraften, slik at hjertet kan pumpe mer blod ut i kroppen.
Det som kan  gjøres for å bedre VO2 Max er trening med høy intensitet, altså i sone 4 og 5, intervalltrening.

Man skal ikke  trene for mye VO2 Max fordi man må ha rom for å trene Anaerob Terskel (AT), som er ekstremt viktig for utholdenheten.

Desto hardere man jobber desto mer melkesyre produseres. Så lenge intensiteten ikke er for hard vil kroppen kvitte seg med mer melkesyre enn det den produserer. På et punkt vil ikke kroppen klare dette og man får en opphoping av melkesyre i muskulaturen. Dette nivået kalles anaerob terskel. Når man driver med utholdenhet jobber man hovedsaklig med en intensitet rett under AT. Derfor er det avgjørende å ha en høy AT for å ha god utholdenhet. 
Den viktigste treningen man gjør for å bedre AT er trening i sone 3, altså trening på en intensitet like under AT.


Selve testen er fort gjort. En god oppvarming på 15 minutter, hvorav de siste 5 løpes med maske. Det er litt Darth Wader- aktig og absolutt ikke noe for de med klaustrofobiske tendenser.Når selve testen starter tar man utgangspunkt i en fart, i mitt tilfelle 12 km/ t. Så økes farten hvert minutt til man løper fort men kontrollert, i dag til14 km/t. Deretter økes stigningen med en grad for hvert minutt. Og her begynner det å dra seg til. Det gjelder å fokusere på ett minutt av gangen. Stefan peppet og motiverte bra underveis. Likevel, det er trangt i brystet, musklene begynner å skrike og tankene jamrer. Nervøs var jeg også. Hvor mye kunne jeg egentlig gi og takle?

14 km/t med 1 på stigning, på vei til 2. Jeg puster og peser. Under masken renner snørra. Leppene er knusktørre. Hjertet hamrer. Den velkjente følelsen av melkesyre melder sin ankomst, men jeg har full kontroll. Det er da det skjer.



WHAT THE F%&#???

Jada, tredemølla bestemte seg likegodt for å gå i vranglås. I et lite øyeblikk trykker vi frenetisk på samtlige knapper, til ingen nytte. Så utrolig utilfredstillende!!(selv om jeg et bittelite sted inni meg var litt letta, de siste 3-5 minuttene er jo de absolutt tøffeste). Og stakkers Stefan, han synes nok det var minst like kjipt.

Vel, vel. Sånn er det med maskiner. Litt surt, men tredemølla står der neste uke også. Jeg gir meg ikke så lett!

3 kommentarer:

  1. Neeeei! Er det mulig...! Så uflaks.
    Du rakk ikke å få noen testresultater?

    SvarSlett
  2. Nei:-( Maskinen ville ikke skrive ut når testen ikke var fullført. Men , men, jeg prøver igjen.

    SvarSlett
  3. Du er tøff:-) Men, så utrolig kjiiiip maskin...

    SvarSlett