Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

torsdag 5. april 2012

Danser med ulver?

I det siste har jeg tatt meg selv i å kommentere, med indre overbevisning, til div. løpere som skal i maratonilden før sommeren, om at "det er leenge til, du har god tid." Jeg har vel på sett og vis fortrengt at også jeg snart skal begi meg ut på disse 42 195 meterne. Og et kjapt blikk i kalenderen avkrefter mine hardnakkede påstander om at det er et hav av tid til . Vi snakker 9 uker.

Videre har jeg forstått at å fullføre maraton først og fremst handler om å ha mange kilometer i bena , og en god porsjon tålmodighet.

Når fakta skal på bordet, er det lengste jeg noensinne har løpt 28 km. I løpet av de neste 9 ukene bør jeg vel ha tangert den rekorden med både 5 og 6 km.  For at jeg på 9 uker skal få nok lange langturer, måtte jeg bare kaste meg ut i det.

Studere kart og lese i Markadatabasen. Bite merke til stedsnavn og håpe på det beste.

Jeg banet opp til Ellingsrudåsen, og siden det er nesten 20 år siden jeg sist satte mine føtter der, rota jeg litt rundt før jeg fant frem til Mariholtveien. Rene ramme autostradaen straka veien inn i Østmarka. Jeg ble lovet en tilnærmet flat strekning, men innser at forfatterne i Markadatabasen har en annen definisjon på "flatt" en jeg. Bena var tunge og pulsen ubehagelig høy. Vel fremme ved Mariholtet hadde jeg flere valgmuligheter, men valgte den mest safe mot Nøklevann og Rustadsaga fremfor Sandbakken. Mest fordi jeg var veldig usikker på om kroppen skulle orke å fullføre hele den planlagte turen.

Videre valgte jeg en blåmerket sti, og der løsnet det. Jeg liker å løpe det jeg kaller for teknisk løping i terreng, det utfordrer kroppen på en helt annen måte, og man må hele veien planere hvor foten skal settes. Over stubber og røtter, opp og ned steinrøys. Sol som varmer, fuglekvitter, ikke et menneske å se og og en kropp som endelig er i  komfortsonen. Det er fullkommen løpelykke.


Vel fremmeved Rustadsaga siktet jeg videre mot Skullerud og rota som vanlig rundt der for å finne veien til Grønmo. Der, etter vel 18 km, sluttet skogseventyret, og bena måtte igjen forholde seg til asfalt. Og tålmodigheten ble satt på prøve. For å bytte ut natur mot et usedvanlig kjedelig asfaltstrekke, det krevde sitt. Men jeg flyttet tankene til andre ting, og sakte men sikkert nærmet jeg meg hjemme.

Målet for denne langturen var minst 25 km, og nå gjelder det å holde seg til planen fremover.  Vel hjemme måtte jeg ta en liten ekstra runde. Når jeg passerte inngangsdøra for annen gang, sa det imidlertid stopp og jeg kunne stoppe kroppen. Og det er jo det som er det aller verste! Gelè ben, men samtidig stiv som en stokk.


Noen erkjennelser etter turen:

- Å løpe i skogen er deilig, skånsomt mot kroppen og balsam for sjela.
- Å løpe på sti er utrolig moro, og jeg gleder meg til Skaubygda.
-Jeg må ha nye mengdetreningssko. Brooksene knirker. Hvorfor brukte jeg penger på de lette tåspiss-   skoene? Jeg kommer uansett ikke til å løpe maraton med de!
-Langturene fremover må bli 27- 30- 32 og 35 km. Tålmodighet er en dyd!
- En km er en km, uansett hvor jeg løper. Ingenting kommer gratis.
-42 km er jæ...g langt!!!
- Ulven i Østmarka er redd for mennesker. Jeg må finne et annet indianernavn.

God påske!

Jeg skal prøve å ligge med bena høyt i påska. Etter en løpetur vel og merke.

16 kommentarer:

  1. Godt jobba ;-) Kult bilde! Jeg har jo alltid digga å løpe i skogen så jeg kan jo ikke annet enn applaudere over utsagn som "Å løpe i skogen er deilig, skånsomt mot kroppen og balsam for sjela" ;-) Fortsatt god påske og høy benføring!

    SvarSlett
  2. merkelig følelse det der; gele i beina, men stiv som en stokk! fantastisk innsats - du fikser 16. juni du, men ja, det er viktig å holde seg til planen. god løpepåske og lykke til med nytt indianernavn ;P

    SvarSlett
    Svar
    1. "Marsipanvommen" er det nærmeste jeg kommer indianernavn pt.

      Slett
  3. Hørtes ut som en drømetur - selv om det var umenneskelig langt! Har selv planer om å løpe fra Lindeberg mot Mariholtet til Rustadsaga og tilbake til Lindeberg igjen når jeg skal begynne å løpe lengre turer.

    God påske!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er en fin tur, og det finnes vel flere altrenativ å velge mellom underveis.

      Slett
  4. Ni uker er jo dritlenge. 2,5 uker her... iiik! Du HAR fortsatt tid til å kjøre de lange turene, og du er på god vei. Tror egenglig ikke du behøver komme opp i så langt som 35K, 32 - 33 holder. Det viktigste er å være ute og løpe leeeenge, og ideelt sett med lav puls (her sliter jeg litt da, løper som regel fortere enn jeg burde). Du har "skallen" som trengs, så med ni uker igjen har du seks uker å trene på. De tre siste ukene er jo restitusjon og hvile. Go for it! (c;

    SvarSlett
    Svar
    1. Lav puls ja, det er det flere som sliter med. Sånt sett er det fint å løpe på sti, for da går pulsen automatisk ned og det er et mentalt avbrekk. Takk fro tips ang. lengde på turer, rart 2-3 km gjør så stor forskjell mentalt!

      Slett
  5. Enig med Janicke. 33 holder i massevis. Er forresten enig i alt Janicke sier :). Long Slow Distance er nøkkelen. Nordmarka er en tøff maraton, så den Lindeberg turen er i så måte genial....Jeg har løpt der minst 1000 ganger opp gjennom årene. Og jeg har bare 9,5 dager til MIN maraton :)

    SvarSlett
  6. Lindeberg er genialt. ;oP Lindeberg har alt, ikke minst skogen.
    Du får dra igang Kondispulja på en Lindeberg-Rustadsaga-Lindebergtur før OM, Tim. :o)

    Lykke til om 9,5 dager!

    SvarSlett
  7. Jeg løper egentlig nesten bare i skogen og jeg løp maraton på asfalt. Det gikk så og si ghreit. ) uker er lenge nok for deg og når du har den ene 25km tur bak deg så er du godt i gang. Min første 20+ tur var en mareritt, den andre var ikke behagelig heller, på den tredje merket jeg at det går faktisk ganske greit, trenger ikke å grue meg til de turene. Tar ca 1 langtur per uke men har ikke kommet så lang som til 30km ennå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo bare å holde tempoe lavt, så er det ikke så mye å grue seg til.

      Slett
  8. Deilig å lese om skog og lange turer her jeg sitter i snøføyka.
    Prøver å innbille meg at bare jeg kommer meg tilbake til østlandet skal jeg også sette inn i skogen, omenn i litt mer moderate lengder.
    God Påske.

    SvarSlett
  9. Nøkklevann... Vekker noen minner. Da jeg bodde i Oslo og spilte håndball i 1.div i det området (trente i Trasophallen, er vel Oppsal arena nå), og måtte før hver trening løpe derfra og opp til Nøkklevann og tilbake.... Du er flink som er i gang med ordentlig lange turer. Det er der det skorter i forberedelsene for meg, selv om jeg har mange over 20, men kun et par over 30.
    Leste nettopp på London Marathons FB-sider om at det er lurt å "dele opp" løypa, og når jeg ser for meg at jeg skal løpe 8 fem-kilometre, så føles det straks ikke så ille ut:-) Har trua på deg:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. 8 x 5 km er jo ingenting! Lurt å mentalisere.

      Slett
  10. Jeg og har en tendens til å roe alle andre ned med at de har good tid, men selv er jeg begynt å smågrue meg til maratonet i september..

    SvarSlett