Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

lørdag 14. april 2012

Over bekken etter vann?

Denne ukas tidsbruk for å finne frem til nye løyper i marka, kan ikke forsvares. Markadatabasen er blitt besøkt, både i tide og utide. Målet har vært å finne en løype som jeg enkelt kan komme til med kollektivt, og som, etter 27 km, ville ende ca. hjemme.
Diverse vann og myrer i Østmarka har irritert meg grønn, der jeg har stirret på topografiske kart og prøvd etter beste evne å skille mellom sommer- og vinterløyper. Klok av skade etter en tur med Marit forrige sommer, vet jeg heldigvis nå at blå markering betyr sommerløype. Mange av de rød kan jo også brukes på sommerstid, men du kan risikere å måtte bli svært våt på beina.

Jeg noterte og funderte, før det med ett slo meg; jeg må jo ikke over bekken etter vann! Drøye 2 km hjemmefra er jo marka, med alle sine muligheter. Jeg er relativt godt kjent i området, og vet at dette hjemlige løypenettet henger sammen med uendelig med muligheter både i Øst- og Sørmarka.

Armert med tre drikkeflasker, mobil, buss- og Visakort (jeg skulle jo ikke helt utenfor allfarvei;-) dro jeg avgårde med scooteren litt etter 09 i morges. Jeg kunne nok ha løpt, men visste at etter dagens økt ville bena være mye mer takknemlige for å kjøre enn å løpe de siste asfaltkilometerne.

Skogen er som forventet; yrende av liv der siste rest av vinteren viskes ut. Men hvor er alle menneskene? Hvor er Oslos borgere som hevder at marka er svært viktig for dem, at de bruker den flittig, og at nei, vi må for all del ikke flytte markagrensa én meter, det er den for verdifull til. Enig, langt på vei, men idag var det mye skog og lite folk!

Etter noen kilometer oppleves skogens ro nokså monotont. Men igjen, det er ikke bare kroppen som skal forberedes til maraton, det er også hodet. Og når det ikke er mye å hvile blikket på annet enn et tre- et tre- et fallent tre - oj, et tre, så gjelder det å tenke positive tanker og finne fokus. Når det er som mest kjedelig pleier jeg å intervjue meg selv. Herremin så mye interessant jeg kan komme på, på en øde skogsvei!

Gjennom skogen, på skogsvei og sti; via de samme løypene som jeg noen få måneder siden beseiret med langrennski på bena. Litt asfalt, og videre :

Den Fredrikshaldske Kongevei, bygd på 1600-tallet, og gikk fra Christiania til Fredrikshald (Halden). Den var i bruk i rundt 250 år, før den fikk avløsning av Mosseveien i 1860-årene. Veien var den første offentlige innfartsåren til Oslo fra sør. Veien kan ses flere steder i Sørmarka og Follomarka.
(fra Markadatabasen)

Utrolig vakkert, tildels ukjent for meg, fullt av gamle kulturminner; garantert på en av sommerens must do 's på sykkel. 


Ca. 3 km etter dette merket  snudde jeg og fulgte samme Kongevei hele veien tilbake til utgangspunktet.



Jeg var inderlig glad for å se min fine, lille scooter igjen og kunne juble over drøye 27 tilbakelagte kilometer.

Dagens erkjennelser:

-Tre flasker på 10 oz er for lite, selv nå som det ikke er varmt. Nytt drikkebelte må anskaffes.
- Brooks Ghost'ene mine må herved avgå med døden; de er utslitt og utbrukt før et år er omme. Snufs!      Nye mengedesko må kjøpes.
- Det enkle er som oftest det beste. Ut av døra, til høyre eller venstre? Det trenger ikke være mer komplisert enn det.
- 42 km er j....g langt ( men idag hadde jeg kunnet fortsette bittelitt til)
-

7 kommentarer:

  1. Enda en vellykket langtur. Jeg også kjeder meg på langturer. Fant ut at jeg kan høre på audiobøker. Så nå " leser" jeg på langturer. Men det må være spennende bøker. Tiden går utrulig rask da og man marker ikke når beina begynner å bli stive

    SvarSlett
  2. Har lurt litt på det der, og skal kanskje prøve når langturene skal legges på asfalt før Berlin i september. I skogen synes jeg det er synd å gå glipp av fuglekvitter. Men jeg merker at jeg mister konsentrasjonen veldig på slutten av slike turer, må konse maks på å bevege kroppen. Så spørs om jeg da må høre siste kapittel om igjen?

    SvarSlett
  3. For en tur, for en disiplin! Har lurt på lydbøker jeg også, men er veldig skeptisk. Øst/Sørmarka er ganske folketomt ja - som regel er det fint, men det er også en trygghet å se et menneske sånn innimellom... Spent på hvor du legger neste langtur!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har disiplinen som skal til, og jeg har så absolutt troen på at 42,2 km går veldig greit for deg. Du, skogen og musikken i 42 195 meter. Det blir bra. Garantert:-) Jeg er dårlig på å ta de lange langturene, har altfor mange mellom 15-20...

      Slett
  4. 27 km er også j... langt! Dette klarer du fint.
    Lydbok er fint å høre på på langturer, synes jeg også.

    SvarSlett
  5. For en bra tur! Ja, 42 km er lenger, men det er annerledes på løpsdagen også,da... Det kommer til å gå så bra.
    Jeg er nødt til å høre på musikk på langturer når jeg løper alene - fuglekvitteret får bare være ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker faktisk på deg på disse lange turene; vi er litt "partners in crime" føler jeg, siden du også skal løpe i Nordmarka. Og så føler jeg at du er litt veteran, som faktisk har løpt et maraton før (men jeg skjønner godt om du ikke føler deg sånn:-)

      Slett