Ja, du leste riktig. Ikke fordi jeg fikk en strekk, "møtte veggen" eller ble buet ut. Jeg ville bare ikke fortsette.
Oppladningen til årets Fredrikstadløp var kanskje ikke helt optimal, men det ble som hverdagen tillater. Siste løpetur var onsdag kveld; 8 km hvorav 5 gikk svært så radig med N som hare. Torsdag og lørdag var det jobb på SATS, og fredag ble brukt til restitusjon.
N sier at jeg var litt demotivert allerede igår. Ikke vet jeg, men innstillingen til løpet var litt sånn "det er en jobb som skal gjøres". Hallo, jorda kaller! Å løpe et mosjonsløp skal være moro, positivt pes, noe som gir inspirasjon og motivasjon til videre trening.
I Fredrikstad var det mange blide kjente og ukjente fjes. Sol fra skyfri himmel og fin temperatur. Nye Cep kompresjonsstrømper sammen med 3/4 tights ble i varmeste laget, og vi noterer 25.mars!
 |
| Verdens beste heiagjeng motiverer mamma før løpet! |
Fra start gikk det i fint driv. På forhånd hadde jeg avklart med meg selv at fjorårets tid ikke skulle tangeres, og at jeg skulle ligge i underkant av 5 min/km hele veien. Det ble en hel del fortere, men det føltes ok. I kroppen, vel og merke. Hodet var ikke helt med. Første passering, vel 25 sekunder foran tiden fra ifjor. Selvsnakk om å roe ned, men bena var ikke til å styre.
Ved 2. passering var jeg mentalt ferdig. Jeg stoppet opp, men ble jaget videre av N og lille E. Ja, ja, en fot foran den andre. Jeg ble løpende i en ensom luke rundt i folketomme gater. Lettløpt, men kjedelig.
 |
| Dette ser jo ikke så verst ut? |
Ved 3. passering løp jeg til drikkestasjonen og stoppet opp. Et glass vann. Et glass sportsdrikke. Orker jeg en runde til? Ja. Gidder jeg? Nei.
Så, hva skjedde?
Kanskje startet jeg for hardt. Det tror jeg ikke, for tida var relativt jevn og overkommelig (4.52 min/ km snittempo på 16 km). Jeg befalte bena å roe ned; jeg kunne jo fint klart å jogge lett de siste 5 km. Og fortsatt klare en anstendig tid. Det hadde jeg gjort hadde jeg vært 5 km unna mål. Men det var jeg ikke. Jeg var I MÅL, og jeg hadde ikke noe lyst til å fortsette. Hadde ikke lyst til å kjempe, få vondt, ta i. Det manglet rett og slett trapper ned til kjelleren.
 |
| Ikkesaafornøyd |
Så sånn er det. Jeg er egentlig ikke skuffet, heller litt forundret. Og overrumplet over hvor mye det mentale har å si.
På den annen side har fått blod på tann. For det kribler i bena etter å komme ut og løpe igjen. Så aldri så gæernt at det ikke er godt for noe!
Imorgen starter 12 ukers oppkjøring til Nordmarka Skogsmaraton, og der skal det pokker ta ikke bli noen bokstavkoder på resultatlista!
Det med trappene ned til kjelleren synes jeg var et fint bilde, for akkurat sånn føler jeg det rett som det er. Ikke på ditt nivå, men det skjer ofte at jeg bare har 1min igjen å løpe - også gidder jeg plutselig ikke mer. 1min??
SvarSlettMystiske greier, men det er jo positivt at det fremdeles kribler i beina -).
Godt jobbet i 16km!!
Det mentale målet er kanskje nærmere enn det fysiske?
SlettDu har nok hatt det samme som meg på Lørenskog halvmaraton i høst. Jeg var bare ferdig. Det var tungt og begynte å bli forkjøla, ja, men mest av alt gadd jeg ikke mer. Etter kun et par km bestemte jeg meg bare for å bryte når jeg kom inn til 10 og skulle begynne på runde nr 2.
SvarSlettTror nok det er de løpene med flere runder at det blir for lett for psyken å bryte.
Jeg var nær ved å bryte selv i dag. Stoppet på andre passering fordi jeg måtte tisse, men ble viftet videre, så jeg fortsatte (ble tissepause på Shell i steden) og jeg var klar til å bryte ved neste passering - spesielt da jeg så at alle var ferdige og glade over å komme i mål. Da var det hardt å begynne på siste runde. Da var jeg egentlig også bryteklar, men jeg holdt ut kun pga Lørenskogløpet. Jeg ville ikke ha to DNF på rad.
Uansett er det godt jobba, og enda mer blod på tann er jo bare positivt. :o)
Så utrolig bra at du fullførte!
SlettEtter at jeg hadde tatt av meg startnr., angret jeg litt, for jeg kjente jo at kroppen var klar for mer. Men det hadde jo vært festlig å se på; ta av lappen, for så å snu og frenetisk forsøke å feste den igjen, i farta :-D
Usjda! Veldig jevnt, raskt og bra løpt, men kjedelig når man ikke har den mentale piffen med. Kanskje var det også rett og slett litt kjedelig siden du løp der i fjor og visste hva som kom? For øvrig synes jeg det er dårlig gjort når de lager løp som passerer mål x antall ganger. Skogsmaraton blir definitivt noe annet. Glem dagens løp og gled deg til neste!
SvarSlettLøypa var bittelitt annerledes enn i fjor, men det var ikke en kjeft som heiet, eller som var å se, i store deler av løypa.
SlettJeg grugleder meg til 16.6. Der er det ihvertfall folketomt...
Ojda, dette var overraskende - men jeg skjønner problemstillingen med å være i mål fem kilometer før mål. Slik sett er runder ikke så bra. Bare å legge det bak seg og se fremover.
SvarSlettja, jeg var veldig overreasket selv. Ikke over å bryte, men for at det var så lett!
SlettSå dumt! Men sånt skjer. Enig i at det er tungt å løpe den samme runden så mange ganger... Også enig i at det bare er å glemme, og heller glede seg til å ta fatt på det nye treningsprogrammet!
SvarSlettTror ikke jeg skal skylde for mye på løypa. Og det er gllemt, eller rettere sagt druknet. I et rødvinsglass!
SlettDen dagen man slutter å overraske seg selv og resten av verden..... da blir det kjedelig da! ;-) Jeg tror jeg forstår følelsen du hadde og jeg tror det noen ganger er greit å ikke sparke opp døra til kjelleren men heller velge å stå av. Å lytte til kroppen er noe vi har lært, men å lytte til hodet er lett å glemme.... jeg tror begge deler er like viktig. Og jeg er sikker på at du klarer å bruke denne opplevelsen på en bra måte videre. Dessuten kom det jo noe morsomt ut av dette også: speaker ropte nemlig opp deg som klassevinner på 1:20 ha-ha ;-)
SvarSlettHa, ha, synd det samme ikke står på resultatlista :-)
SlettJo mer jeg tenker på det, desto mer heller det nok til at jeg var på vei mot den berømte veggen. Hodet var vel bare før kroppen med den erkjennelsen. Så nå er det "been there, done that!" Nye utfordringer venter!
Det er en ærlig sak det ;-)
SlettTror jeg har noe å lære av måten du taklet dette på:-) synd det skulle ende med DNF. Men - i morgen begynner ny oppkjøring. Nye lodd, nye gevinster:-)
SvarSlettIdag er en ny dag, og nye utfordringer er allerede grepet tak i ;-D
SvarSlettSynes faktisk at det er ganske tøff å avslutte før slutten. Når det passer ikke ingen vits å fortsette. Selv tør jeg liksom ikke å gi opp noen ganger er det det beste man kan gjøre. Lykke til i skogsmaraton
SvarSlettVeldig fornøyd med valget idag. Det er jo bare et mosjonsløp!
SlettBra du ga deg før du møtte veggen! Og godt å høre at du er klar for å fortsette. Båden kroppen og psyken er rare greier, som stadig overrasker.
SvarSlettDet er alltid godt å gå på den mentale smellen i begynnelsen av sesongen.
SvarSlettSånn, da var det unnagjort og forberedelser til Nordmarka kan begynne. Jeg gjetter at du er over middels gira :)
/ Fortare Anna