Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

søndag 27. februar 2011

Kom mars, du skjønne, milde!

Årets kjipeste, men heldigvis korteste, måned er straks omme. Selv om jeg har sluppet "billig" unna, ser jeg veldig frem mot mars med færre kuldegrader, sol som varmer og snø som smelter. Utsiktene på Yr.no ser slettes ikke verst ut.
Hvor skal all denne snøen ta veien???
Idag har jeg løpt langtur med Marit. Hyggelig, som alltid. Jeg lurte henne ut på en litt lenger tur enn planlagt; det er så mye bedre med selskap.


Det var stort sett ubrøyta veier, så tempo er ikke noe å skrive hjem om. Men sola skinte, og med litt godvilje fikk vi nok litt farge i ansiktet.Ryggen er fortsatt der, men plager meg mest når jeg sitter. Ingen grunn til å synke ned i sofaen med andre ord.

Februar ble ikke en måned med nye løperekorder, men jeg har klart å følge FIRST-programmet. Og med stolthet kan jeg konstatere at jeg har løpt vinteren igjennom. 4 måneder med snø og kulde, been there, done that. I tussmørke, på nysnø, med frosne øyevipper. Mange gode opplevelser, og knallbra grunnlag for løpssesongen!

Når det gjelder FIRST havlmaraton treningsprogrammet , starter jeg nå på uke 11. Det vil si at jeg har fullført 7 uker, og 11 gjenstår (12 for meg da, siden jeg bomma med en uke:-)

Jeg har fortsatt trua, men lurer på om  jeg har lagt lista på tempo litt for lavt. Bortsett fra på intervallene som er i første kolonne, de er knalltøffe! Skulle ikke tro at 400 eller 800 meter er såå langt, men det er det! Dessverre har noen av disse øktene blitt lagt til dager der ingenting stemmer, og jeg har rett og slett måttet omdefinere litt.

Februar i tall og fakta(jeg elsker Endomondo mer og mer!)






fredag 25. februar 2011

Akkuratpasseperfekt

Jeg hadde skrevet en lang tirade med tittelen ikkeakkuratsaaperfektnei. Om hvor dritt løping er for tida (eller ihverfall den siste uka. Eller de to siste øktene. Eller egentlig bare den siste med intervaller på mølla. Som jeg i og for seg gjennomførte. Ikke helt etter planen, men likevel). Om hvordan ryggen kronglet seg til igår (ikke etter beintunge markløft eller maks knebøy. Ikke engang i kampens hete på Nike training for runners. Men på SATS Flow. Så utrolig unødvendig og ergelig!) og at nå er alt SVART.


Så skjedde to ting.
1.)Jeg fikk en telefon jeg hadde avskrevet.
2.)Jeg leste en artikkel av en psykolog i A-magasinet; ...Målet er bare et middel på veien...

Og vips, I'm back in business!

 Jeg er god, jeg er bra, jeg er best!

(Et mantra jeg lærte på selvtillitskurs på videregående, som jeg bruker den dag i dag når jeg skal møte utfordringer, store som små. Må ropes, stående på en stol for maksimal effekt!)

Og mens jeg skriver strømmer New Radicals  "You've got the music in you" plutselig  ut fra eteren! Det er fredag! Jeg skal løpe (fly) etter jobb. Så treffe venninne.
Akkuratpasseperfekt helg!