Holder pusten

Long time, no see! Livet og treninga går sin gang, men det er liksom ikke så mye å skrive om. Det føles som om jeg og alt rundt meg holder pusten og venter i spenning. På våren, på løpesesongen, på andre spennende ting som kommer til å skje !

Om noen dager løper jeg sesongen i gang i Fredrikstad. 5 km er kort, men koster. Planen er å komme inn under 22.30. Vi får se om den planen holder. Men i etterkant kan jeg ihvertfall puste ut. Da er formen blitt testet og jeg vet litt hvor landet ligger. Det  er mye lettere å jobbe ut fra et konkret utgangspunkt,  og så kunne sette meg noen realistiske mål, fremfor å synse, tro, gjette, og bomme totalt!
Jeg merker at jeg løper mindre i antall kilometer en  jeg gjorde på høsten, men skal jeg få tid til noe annet, så må det bare bli sånn. Dessuten er tåballen under høyre for fortsatt 'vond' fra tid til annen. 

Etter Fredrikstad begynner forberedelsene til Nibbeløpet, eller Geiranger halvmaraton. Det innebærer mye bakkeløping, og dessuten må langturene inn i programmet igjen. Jeg er fortsatt lykkelig uvitende om hva jeg går til, og sånn får det være helt til jeg står på toppen av ' Nibben' 16.juni.

Hvilken planer har du for vårsesongen 2013? Eller holder du pusten du også?

Februar, stats.

At noe som liksom er kort kan vare så ulidelig lenge? 1. mars kunne jeg puste ut og konstatere at jeg 'overlevde' denne vinteren også.

Februar ble en fin og variert treningsmåned. Pinlig nøyaktig har jeg bokført 31 timer og 41 anvendte minutter på trening. 5600 meter svømming, 50 km på langrennski, minst to styrkeøkter hver uke og 5 yoga-timer gir rom til knappe 11 løpemil. En ukestotal rett over 3 mil er godkjent, særlig når så og si samtlige løpeturer har vært kvalitetsøkter.

FIRST-programmet legger altså opp til 3 kvalitetsøkter i uka, med fart som er satt ut fra min nyeste og 'beste' 5 km tid. Det er veldig skjematisk, men overraskende greit å følge. Inne altså. Å holde kilometertider langt under 5 min. pr. km er nær sagt umulig. Eller, ingenting er umulig, men å løpe frem og tilbake langs tungt trafikkerte veier må utgå til fordel for mølle og Bislett. Til min trøst, følger jeg Ingrid Kristiansens blogg, og hun skriver varmt om å bruke mølla. Men det blir ikke det grann morsommere av den grunn :-/ Men jeg  kjenner at jeg har mye overskudd til all type trening, og hverdagen forøvrig. For hun her krever sitt:

Sammen med 'storesøster'. På fanget mitt. På sofaen. Jadda.