Porno for løpenerder

Jeg er vel i overkant interessert i løping og trening generelt. Jeg påstår at jeg ikke er så opptatt av treningsutstyr; men det er vel en sannhet med modifikasjoner. 

Jeg er på min tredje pulsklokke. Jeg har fire par løpesko. To par sko til SATS-bruk, og et ukjent antall sko som er kassert, men for fine til å kastes. De har fått en runde eller to i vaskemaskinen og brukes til hverdags. Jeg har 4-5 løpejakker, 7 tights, 3 løpeshorts, 4 langarmede løpegensere, og da teller jeg ikke ulltrøyene jeg bruker om vinteren. 7-8 t-skjorter, 2 singlet, 10-12 sports-BH, et ukjent antall løpesokker... og en hel del annet treningstøy som jeg bruker på SATS. For ikke å glemme drikkebelte, håndholdt flaske, sportsvarianten av høretelefoner....PUH!

Likevel liker jeg å tro at jeg har et relativt avslappet forhold til utstyr, jeg kjøper det jeg føler jeg trenger, og lever etter filosofien noe inn, noe ut. I praksis skal det bety at jeg kjøper noe nytt når det gamle er slitt/ødelagt/ "ubrukelig". Men det blir jo ikke helt sånn.

Denne uka har jeg vært som en unge like før jul. Dette er hva jeg har ventet på:

Jeg har hengt på Løplabbets nettsider helt siden januar og ventet på de nye skomodellene. Og når bladet som presenterer de nyankomne endelig var å få, sto jeg og skrapte på vinduene i Pilestredet for å få et eksemplar. Det er nå så og si bladd ihjel. 

Kondis dumpet i postkassa som bestilt før helgen. Hva skal man med gullrekka, når man kan ha slik lesing?

Apropos overskriften. For det er jo en ting å se og lese, men noe helt annet å gjøre det selv ;-) 

Disse ser mer slitne ut enn de er; knapt ett år gamle og fortsatt gode for et antall mil

Brooks Ghost

Det er stor forskjell på å ha behov for eller trenge, og det å ville ha. Og som jeg allerede har beskrevet, jeg er ikke en særlig bevisst forbruker. Jeg kjøper nytt, til tross for at jeg strengt tatt ikke trenger det. Fysj og skam.

Men drit i det, cause there beauties are soon to be mine:

Saucony Progrid Mirage 2, du kan lese mer om de her.

De hadde ikke min størrelse inne, så jeg testet et par som var litt knappe. Men det var kjærlighet fra første steg. Jeg som vanligvis løper på midtfot og faller tilbake på hæl hvis jeg er sliten, trippet på forfot med disse. De krever tilvenning, og Brooks'ene skal få henge med på langturene en god stund til. Men at vi skal bli gode venner, jeg og frøken Progrid Mirage, det tviler jeg ikke et sekund på!

Tung kropp, lett til sinns

Helg betyr tid til langtur. Og når det dessuten viser seg at man kan få følge på turen, både av sola og av Marit, så er motivasjonen på plass.
Nå er det dessverre ikke sånn at kropp og sinn alltid er enige...

For til tross for bare veier, nydelig vær, godt selskap, solbærsaft, til dels ny løype; det var tungt. Gårsdagens SATS-økt satt godt i bena. Jeg prioriterer ikke fremsiden av lår når jeg trener styrke. Når jeg da må knalle til med diverse knebøy og utfall annenhver lørdag, så sier det seg selv at stølheltsfaktoren blir høy. Heldigvis var følget mitt i samme modus. Vi fant frem til en felles rytme, og kilometerne tikket, sakte men sikkert, av gårde. Det er utrolig hvor mange ulike tema man klarer å være innom, i løpet av to mil. Min opplevelse var derfor positiv, til tross for en kropp som føltes som en mørbanka flodhest.



Nordmarka Skogsmaraton er 3 måneder unna. Årets første mål , Fredrikstadløpet, er om 14 dager.

Dagens økt har gitt følgende erkjennelser:

• 21 km er mye lengre enn 15 km. Jeg må respektere distansen, og ikke ta det for gitt at en lett 15 km treningsøkt  betyr at neste tur på drøye to mil går like smidig.

• Jeg gir 105% på lørdagstimene på SATS. Godt er det, siden det er jobben min, men det sitter i kroppen.

• Det er noe å tenke på i fobindelse med Fredrikstadløpet om to uker. Jeg kommer neppe til å slå min tid fra ifjor.

• Det er greit om jeg ikke løper like fort som ifjor.

• Jeg klarer å holde et positivt sinn, selv om kroppen klager.

• Tunge økter gir god erfaring, og ikke minst verdifulle km på bena.

• Å løpe sammen med noen er topp, ihvertfall hvis man er noenlunde i "takt".

• 42 km er jævlig langt!!!