Møllebølle

Uten barnevaktmulighet, med løpehungrige ben; da er tredemølle løsningen.

Jo mer jeg løper, desto mindre har jeg lyst til å gjøre det inne. Det er monotont, og gir meg mye mindre glede og overskudd. Dessuten får jeg litt hamster-i-bur-assosiasjoner. Men la gå, det blir ikke så ofte.
Faktisk er det tre måneder siden jeg løp på mølla sist.
Så idag var planen klar; jeg skulle løpe i 60 minutter og således kunne føre opp et fornøyelig antall kilometer på ukestotalen.

Mølleløping krever musikk! Det bruker jeg sjelden ute, og SATS-radioens popsmørje gir meg ikke det lille ekstra energiboost som trengs. Dessuten er jeg, etter mange år som intruktør, yrkesdøv. Det vil si at når musikk skal spilles til trening, så skal det spilles høyt, rett inni øret! Dette gjelder vel og merke kun til det punkt der jeg "bikker over". Når jeg har løpt intervaller som værst, da har jeg slått av musikken på de siste dragene. Da er vel kroppen og hue så slitne, at all kraft og konsentrasjon må gå til å sette en fot foran den andre; det er ikke mer igjen til å absorbere støyen. Der var jeg vel ikke akkurat idag...

Apropos musikk, er det vanskelig å finne et par øretelefoner som sitter godt. Nå bruker jeg Sennheiser, de fikk god omtale i et blad.

Men, som vanlig, er disse testene gjort av menn, for menn. De er altfor store for mine nette små ører (:-) og må holdes fast av et pannebånd. Neste på innkjøpslista er et par med bøyle bak i nakken.

Selve løpeøkta ble ikke så bøllete som jeg hadde håpet. Den lille hurtigheten jeg hadde opparbeidet meg, er definitivt borte. Der jeg tidligere løp drag i 4.15-4.30 tempo, er jeg nå godt fornøyd på 5.00. Men siden det er maraton, uten de voldsomme tidsambisjonene som er målet, er det ikke så farlig.
Idag løp jeg 6 x 1000 meter med 500 meters pauser, og skal øke først og fremst antall meter utover vinteren. Og så kommer tempo som et bonus!

Uke nummer to etter treningsoppholdet, og jeg er tilbake på 40 km/ uka. Det er jeg godt fornøyd med, og har bestemt meg for å holde det der litt utover. Maraton er ikke før om 8 måneder, og jeg vil ikke risikere skader, eller å miste motivasjonen, med å øke antall kilometer for fort. Ja, nå er Skogsmaraton vel og merke allerede om 5 måneder, men jeg skal nok få løpt skikkelige langturer i god tid før det. Nå skal jeg bare kose meg med at jeg er igang, og at formen, sakte men sikkert, er på vei tilbake.

På' n igjen

Den første ordentlige treningsuka siden slutten av november har vært en delt opplevelse.

På en side er det godt å være igang igjen. I overkant av 30 km løp fordelt på tre økter, samt tre runder på SATS, er godkjent. Jeg har bestemt meg for å trappe løpingen gradvis opp, og bruke januar til det. Det gjelder å skynde seg langsomt, vinteren kan brukes til å roe ned og bygge seg gradvis opp, ikke sant? Basis-trening, vedlikehold, å legge grunnmur; kall det hva du vil. Min base skal ihvertfall være solid til 16. juni; denne uka meldte jeg meg på Nordmarka Skogsmaraton. (Apropos det, jeg ble dødelig fornærmet da løpet insisterte på å ha meg i gruppa kvinner 35- veteran ?!? What, jeg som kun er 34 år, 6 mnd og...hmmm..noen dager når løpet går av stabelen. Makan!)

Hvis man betrakter det hele fra en litt mindre optimistisk vinkel, har uka vært bare sorgen! Tenk at 4-5 uker uten jevn aktivitet kan føre til så stort tap av nær sagt form og farge! Alt er så tungt! Årets første morgentransport til jobb var ulidelig, og hadde det ikke vært for Marits oppmuntringer underveis, hadde jeg garantert haiket! Og idag løp jeg en kjent runde på 12 km 5-7 min senere enn vanlig. Litt kan jeg skylde på føret, men faktum er at jeg rett og slett har fallert!
For ikke å nevne ansiktsfargen etter Pulse timen på torsdag. Lilla lepper, og et ansikt som gikk fra flammende rød til farlig blek. Ikke bra! 
Litt greit å kjenne på det dog;  jeg får en viss forståelse for nye joggere, medlemmer på SATS eller hvem det måtte være, som kjemper med å komme igang med trening.Fatt mot, det blir lettere etter hvert!
Og sist men ikke minst, tok min trofaste følgesvenn og et symbol på min identitet som løper, Garmin forerunner 210, natta'n. Kondens under glasset. Spent på reaksjonen fra Garmin Norge, da dette er klokke nr. to jeg sender inn med samme problematikk!

For ytre motivasjon og trøst, var jeg innom Løplabbet på Ski for et par nye sko. Dessverre var de helt utplukket for størrelser, så jeg får vente på de nye modellene jeg vet er på vei. Jeg fikk med meg ett par løpesokker fra Falke, og til den prisen (180 kr for ett par), forventer jeg rett og slett magi!

Thank heaven for netthandel. Nye terrengsko er på vei til et postkontor nær meg. Latterlig billige på salg, og sikkert vel så bra som mange andre, for en som aldri har løpt med terrengsko.

Saucony omni TX 5

I morgen er det en ny uke og nye muligheter!