På en side er det godt å være igang igjen. I overkant av 30 km løp fordelt på tre økter, samt tre runder på SATS, er godkjent. Jeg har bestemt meg for å trappe løpingen gradvis opp, og bruke januar til det. Det gjelder å skynde seg langsomt, vinteren kan brukes til å roe ned og bygge seg gradvis opp, ikke sant? Basis-trening, vedlikehold, å legge grunnmur; kall det hva du vil. Min base skal ihvertfall være solid til 16. juni; denne uka meldte jeg meg på Nordmarka Skogsmaraton. (Apropos det, jeg ble dødelig fornærmet da løpet insisterte på å ha meg i gruppa kvinner 35- veteran ?!? What, jeg som kun er 34 år, 6 mnd og...hmmm..noen dager når løpet går av stabelen. Makan!)
Hvis man betrakter det hele fra en litt mindre optimistisk vinkel, har uka vært bare sorgen! Tenk at 4-5 uker uten jevn aktivitet kan føre til så stort tap av nær sagt form og farge! Alt er så tungt! Årets første morgentransport til jobb var ulidelig, og hadde det ikke vært for Marits oppmuntringer underveis, hadde jeg garantert haiket! Og idag løp jeg en kjent runde på 12 km 5-7 min senere enn vanlig. Litt kan jeg skylde på føret, men faktum er at jeg rett og slett har fallert!
For ikke å nevne ansiktsfargen etter Pulse timen på torsdag. Lilla lepper, og et ansikt som gikk fra flammende rød til farlig blek. Ikke bra!
Litt greit å kjenne på det dog; jeg får en viss forståelse for nye joggere, medlemmer på SATS eller hvem det måtte være, som kjemper med å komme igang med trening.Fatt mot, det blir lettere etter hvert!
Og sist men ikke minst, tok min trofaste følgesvenn og et symbol på min identitet som løper, Garmin forerunner 210, natta'n. Kondens under glasset. Spent på reaksjonen fra Garmin Norge, da dette er klokke nr. to jeg sender inn med samme problematikk!
For ytre motivasjon og trøst, var jeg innom Løplabbet på Ski for et par nye sko. Dessverre var de helt utplukket for størrelser, så jeg får vente på de nye modellene jeg vet er på vei. Jeg fikk med meg ett par løpesokker fra Falke, og til den prisen (180 kr for ett par), forventer jeg rett og slett magi!
Thank heaven for netthandel. Nye terrengsko er på vei til et postkontor nær meg. Latterlig billige på salg, og sikkert vel så bra som mange andre, for en som aldri har løpt med terrengsko.
| Saucony omni TX 5 |
I morgen er det en ny uke og nye muligheter!
Ugh, høres ut som en tung uke. Jeg tror imidlertid at selv om det er tungt å komme i gang, så vil det gå mye raskere å komme i god flyt igjen enn om du begynte på scratch. Sååå mye har du ikke tapt på rekonvalesens-ukene dine.
SvarSlettKult med terrengsko. Man trenger så mye mønster som mulig (og pigg og brodder) for å komme fremover på dette føret.
Synes forøvrig det er veldig modig å skulle løpe Nordmarka skogsmaraton! 42 km i skog...det høres tungt ut. Spennende!
Nå kan det vel bare bli lettere og morsommere for hver uke, får vi håpe! Jeg gleder meg allerede til en skikkelig langtur med deg igjen, og nå nærmer det seg.
SvarSlettVeteran?! Da hadde jeg også blitt fornærmet! Men så spennende med skogsmaraton, det blir kanskje litt sånn dobbel Skaubygda? Må innrømme det tiltrekker (og skremmer!)
Fine terrengsko! Jeg har stor nytte av det grove mønsteret i mine sko på dette føret, og foretrekker minst mulig broddeløping...
Jeg er livredd brodder og spøler heller rundt, og jeg visste absolutt ikke at man er veteran på 35.
SvarSlettGjelder det da fra 35-100?
Det er sikkert litt ondskapsfult men det gleder meg alltid når superwomen sliter og svetter. Det er som du sier alltid godt å smake litt på hvordan andre har det - og jeg har det stort sett sånn hele tiden -))
Regner med du flyr lattermild opp bakkene igjen neste uke!
Veteranen sier lykke til med oppturen!
SvarSlettJanicke: når det kommer til fart, har jeg faktisk "tapt" noen og tyve sekunder pr. kilometer-
SvarSlettMarit: har du løpt Skaubygda, er vel Skogsmaraton for søndagstur å regne? Det er lov å innbille seg det ihvertfall.
Ingalill: Jeg har sånne kjerring-brodder du trekker over hæl og tå. Funker som bare rakkern, på tredje vinteren.
Tror forøvrig at Skogsmaraton har sine egne alders-grupper...?
Og "superwoman" sliter så det holder, men det kler det maschocistiske i meg. Og ja, jeg regner med å glise (om en ganske påtatt) i løpet av noen uker.
Lille søster: age is a state of mind!