Sannhetens time

Så har tiden kommet. Det jeg i et øyeblikk av blind, naiv galskap meldte meg på mens gradestokken var blå og juleforberedelsene så vidt igang, er rett rundt hjørnet. Nå skulle jeg ønske at jeg kunne skrive at endelig skal mange, lange, harde treningsøkter resultere i heder og ære. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Jeg har løpt, jeg har sykla og jeg har i det minste prøvd å svømme. Sånn rett før en konkurranse tror jeg selv den mest garva utøver tenker på alt en kunne og burde ha gjort annerledes eller bedre. Men som jeg konstaterte i bilen på vei til "generalprøven"; jeg har gjort det jeg har kunnet, ut fra mine forutsetninger. Jeg har ihvertfall ikke skulka treninga!

Idag var det altså siste gjennomkjøring på sykkel=> løp. Unger og mann ble plassert på solfylte Hvervennbukta, mens jeg prøvde å suse av gårde langs Gamle Mossevei. Syklinga gikk egentlig greit, jeg fant roen på tempostyret og bena responderte som forventet i 19,5 km.
Løpingen var værre, det gikk trått. Det ble 3,5 km med noen kjipe oppoverbakker som jeg håper jeg slipper å møte på lørdag. Målet om å ligge på < 4.30 tempo kjennes litt utilgjengelig.
En siste test av svømming og våtdrakt håper jeg å få til på Sognsvann på onsdag.

Jeg må legge mine egne(til tilder destruktivt høye) forventninger til side, og innse at denne gangen har min kjære make rett. Han sier :" du er jo med på dette her for å se hva det er" og "det er en ulempe, men også en fordel, at du ikke vet hva du går til. Du har jo aldri gjort det før". Så sant, så sant. Og da bør vel forventningene mine samsvare med det? Og ikke med det jeg tenker og føler når folk som virkelig ikke har peiling utbryter "Oslo triathlon, sprinten ja. Da blir det vel Norseman neste." Joa, skal tenke på det, du.

Jepp, det får være nok triathlongnål. Lørdag blir moro. Det blir svette og slit, forhåpentligvis litt testing av grenser, men også en god del mestring. En mellomting mellom "jeg er god, jeg er bra, jeg er best" og "go hard or go home!" tenker jeg!

Lenger enn langt!

 Mann og barn et fortsatt på ferie, og jeg har et hav av tid etter jobb. Marit var ikke vond å be på en lang(blå)tur, og etter jobb satte vi kursen mot Østmarka. Dagens inngangsport var Nøklevann, og målet var å løpe rolig, ca. 15 km og på den måten komme seg gjennom Marka og hjem. Og for all del, vi hadde på hver vår kant studert kart og planene var klare. Fra Nøklevann, via Mariholtet mot Sandbakken og hjem. Det skulle vel bli sånn ca. 15-18 km vel?


Dagens +

Sandbakken

• Kroppen klarer og orker mange kilometer i ulendt terreng. Så pass kjekk og grei var jeg faktisk (dette var ganske i starten vel og merke) at jeg fabulerte om marathon til neste år.
• Godt selskap er uvurderlig. Vi har løpt noen mil nå, Marit og jeg. I luv u!
• Flott natur en kort tur unna bykjernen. I marka venter mil etter mil med grusveier og stier på å bli erobret.
• Steder som Sandbakken. Ekstra pluss for utendørs vannkran. 2 drikkeflasker à 330 ml holder ikke når temperaturen er godt opp på 20-tallet. Pluss også for at det var overskya.
• Nærmere natturn kjæm du itte! Ok, ikke de voldsomt store opplevelsene, men en frosk og en mus (som Marit tråkka på).
• Aldri har en Solo smakt bedre!!!

 Dagens -

• Sikkert ikke så god taktikk å legge ut på en sånn tur 8 dager før triathlon.
• Gnagsår under armene(!)
• Pinne stive, tunge bein som sleit i oppoverbakkene og de er det mange av i Østmarka (kan den litt forringede fysisk formen ha noe med den flaska med hvitvin som ble inntatt igår å gjøre? Apropos lure valg før triathlon).
• Vondt i hele kroppen fra skuldre til fotsåler, spesielt etter overgang fra grus/ sti til asfalt, altså siste 10 km.
• Nærkontakt med brennesle; ja, det svir faktisk en hel del.
• Endomondo og Garmin er slettes ikke enige om antall tilbakelagte kilometer. 
• Hvordan skal en eventuell marathon gå?
• Svært begrenset med mat i kjøleskapet = egg. Middag ble tre knekkebrød med majones og kokte egg. Men hei, karbohydrater, fett og protein. Så får "5 om dagen" bli 10 imorra.

Marit i fint driv

Som du sikkert har skjønt, så ble denne turen ganske mye lenger enn antatt og planlagt. Sånn er det når to byhøner viller seg ut i skogen. Det var bratt, det var tidvis meget ulent, men vi rota oss aldri bort, takket være god skilting og merking. Til slutt, der jeg okket meg i kassakøen  på Rema 1000 for å få den etterlengtede Soloen, kunne jeg raskt oppsummere  over 29 tilbakelagte km. Det er ny rekord for meg, og når det hele nå er litt på avstand, kjennes ikke kroppen så aller verst. Men de planlagte intervallene på lørdag utgår nok til fordel for sykling.

Og en ting, Marit og jeg var skjønt enige om, var at å løpe halvmaraton à la Skaubygda er MYE hardere enn samme distansen på asfalt. Så Oslo Marathon, eat your heart out, Skaubygda, Nordmarkstraver'n og Skogsmarathon ruler!

For de spesielt interesserte, finner du løypa her (i to deler grunnet pit-stop på Sandbakken)
Nøklevann- Mariholtet- Sandbakken
Sandbakken-Klemetsrud-Hauketo