Ferietrening og etegilde

Ferien har vart en opplevelsesrik uke. Familien har vært på biltur fra Oslo, via Örebro (Sveriges kjedeligste by?), til Stockholm, videre med båt over til Finland og Naantali for å besøke Muumi-trollet, til Tampere og fornøyelsespark, videre til Helsinki, og med ny båt til Stockholm, for så å sture i bil hjem til Oslo igjen. Puh!

Her bor Muumi-trollet

Dette har innebært løping på ukjente plasser, til litt ukurrante tider. For å ikke forsure min kneopererte, ergo inmobile mann, og for at minsta ikke bare skulle si "mamma svett", måtte jeg ut tidlig. Jeg kan herved konstatere at min "smertegrense" går på 9 km før frokost. Så er det stopp, ihvertfall om tempo skal være noe annet enn lunting. Og etter såkalt soving i telt, var det ikke barebare å snøre på seg skoene før klokka åtte. Så noen av turene ble gjennomført av plikt, og var kanskje ikke gode der og da, men det føles uansett godt etterpå. Vel, med unntak av når jeg stormløp etter en gedigen hamburgermiddag, i duskregn, i en øde park. Våt til skinnet, inn i et ditto telt. Inn på fellesdusj, for å oppdage, naken og iskald, at i akkurat det avlukket funket ikke dusjen. Herlig! Rødvin og myggstikk toppet den kvelden.

Til tross for 4 løpeøkter og en styrkeøkt (jeg booker aldri hotell uten treningsmuligheter) innbiller jeg meg at buksa strammer mer idag enn for en uke siden. Ferie på ukjente plasser betyr ofte mat i en fei, restaurantbesøk og mengder med god mat og drikke, for ikke å snakke om kaffe, is, boller, godteri... Og når jeg drar til gamlelandet, må jeg bare trykke i meg alt det som smaker av barndom. La forresten merke til veldig mange overvektige finner. Kan godt forstå det med all den gode sjokoladen og lakrisen, men det er trist når også barna er på grensa til sykelig store.

Mmm

Helsinki var turens absolutte høydepunkt når det gjelder trening; jeg fikk skviset inn en mils sightseeing i flotte omgivelser.

Litt av Helsinki sett fra sjøen

Imorgen må SATS -abstinensen døyves før det bærer avsted på hytta. Våtdrakten bestilt på nett har ankommet, så nå er det bare å kaste seg ut i Randsfjorden!

Utfordringer og fristelser

Pt lever jeg i et lite vakum. O store triathlon-spøkelse vaker over meg, men det er liksom en hel sommer til. I Form-løpet kjennes evigheter siden, og jeg klør i bena etter utfordringer. Og man får ikke mer moro enn man steller istand sjøl!

Jeg har fått en god rutine med å sykle til jobb, om ikke hver dag, så ihvertfall flere ganger ukentlig. Som tidligere skrevet har jeg et par veivalg, og de siste hjemturene har jeg valgt Kongsveien. Denne bakken som strekker seg 2 km fra Gamlebyen, forbi Sjømannskolen og opp til Nordstrandsplatået, rett i underkant av 100 høydemeter. Den blir brukt av et utall sykkelpendlere, i alle former og fasonger, unge som gamle. Nye og dyre, gamle og slitte sykler, alle rytterne har ett mål. Å komme seg til topps. Og noen av oss; fort!

Jeg har i tide og utide proklamert at jeg ikke har noe særlig til konkurranseinstinkt. Men den biter meg i baken opp denne bakken. To ganger har jeg blitt liggende bak andre syklister på fortauet, og tenkte aldri mer. Neste gang la jeg meg likesågodt ut i veien, og kunne sykle uhemmet oppover. Og ny rekord ble det, rett i underkant av 6 minutter. To be continued...

Ellers har det blitt noen fine løpeturer de siste dagene; en rolig langtur på søndag i behagelig tempo og 20 x 1 min intervaller på hjemveien idag, i et ikke akkurat behagelig tempo. Og sånn går no' dagan'.

Og når man trener og er aktiv, kan man visst kose seg litt ekstra? Jeg er rett og slett hekta:

Anbefales!

Neste uke er det ferie, men det popper kanskje inn et innlegg i ny og ne? For her skal det ikke ligges på latsida.

GOD SOMMER!