Sightseeing i løpesko

Helt nye sådanne! Jeg har kjøpt to par nye sko, Brooks Ghost 3 og Brooks Launch. Ghost er med mer demping og Launch er i kategorien lettvekt. De førstnevnte fikk være med på tur idag.


Litt nytt, bla. to par sko og triathlondrakt

Mine reisevenninner var noe redusert i formen idag, men jeg var tidlig våken og bestemte meg for en løpetur mot Brooklyn Bridge. Alt er godt tilrettelagt for både sykling, løping, rollerblades mm., så jeg var definitivt ikke alene ute.

Jeg tok meg god tid og kunne nyte nydelige omgivelser og en hel del severdigheter.


Ser du hun vinker, langt der borte?



Wall Street

Etter litt knot hit og dit, kom jeg meg endelig opp på Brooklyn Bridge, jeg og ca. en million andre turister. men fint var det.

Sola var høyt på himmelen før jeg kom meg mot hotellet igjen. Den lille håndholdte drikkeflaska var tom forlengst, men jeg hadde heldigvis med noen dollar, og var så lur at jeg kjøpte meg en Snapple. Uten fett, uten sukker, uten noe annet enn farge og smak faktisk. Og dermed også uten energi...

Det ble en fin tur

og imorgen skal Ingunn bli med!

"This one is for Grete"

Etter en bråkete natt på ultrahippe Gansevoort hotell, som forøvrig mer er som en 24-7 nightclub enn et hotell, var det opp og hoppe 0600. Nervene var under kontroll helt til vi var på plass i Central Park. Da var det dokø, bagasjedrop, oppvarming uten mål og mening; same procedure as every time.

Jeg hadde jugd på meg en litt vel optimistisk gjennomsnittstempo, og fikk starte i første pulje etter eliten. Etter en rørende tale fra Jack Waitz (ja, jeg måtte sippe litt), var det pang!, og løp.

Skal si det gikk unna i starten, men jeg forsøkte å kontrollere tempo. Det var rundt 20 grader, men svært fuktig, så planene om å bare drikke på en drikkestasjon gikk i vasken. En slurk i munnen, resten over hodet.


Jeg og Ingunn, klare for løp

 

Central Park er nokså kupert, så vi fikk slite underveis. Jeg klarte å holde alle negative tanker på en armlengdes avstand. Likevel visste jeg allerede ved 5 km at  heller ikke dette kom til å bli noe perseløp.

Amerikanere er høflige og vennlige, og vi løpere fikk masse oppmuntrende rop fra såvel funksjonærer, tilskuere og andre løpere, som var ute på sin vante morgenrunde.

Central Park 8 am

Etter vel 8 km passerte Jack Waitz og presidenten i New York Road Runners meg, og jeg tenkte "hei, Jack, kan'kke du coache meg litt nå, nå er det tungt". Jeg sa selvsagt ingenting, men prøvde å henge meg på de to eldre løperne, som nokså uanstrengt holdt en samtale igang. De to gamle vendte meg ryggen, og jeg fikk slite videre alene.

Jeg bad til høyere makter om litt regn, men ble ikke bønnhørt.  Siste 800 meter var en pest og en plage, i slak oppoverbakke; dårlig gjort tenker jeg. Men jeg kom i mål, ikke så værst overopphetet, til en helt ok tid.
Etterhvert fant jeg ut at jeg ble "Norgesmester" i dette løpet, og totalt på 318 plass av over 4500. Så selv om jeg synes tida er nokså ussel, var det det jeg hadde i meg idag. Underveis bestemte jeg meg for at jeg skulle ihvertfall ta i det jeg maktet der og da, sånn at jeg i etterkant skulle slippe å føle den utilfredsheten over ikke å ha gitt maks.
(Så får det faktum at jeg har prestert dårligere og dårligere på de 3 siste 10 km løp være noe jeg tar tak i neste uke...)

Senere hørte jeg gjennom jungeltelegrafen at jeg var med på både Tv2 og Rikskanalens dekning av løpet.Jeg håper jeg tok meg godt ut og representerte nasjonen godt. Denne var jo for Konge, fedreland og Grete!