The Big Apple!

New York neste!
På torsdag pakker jeg pikkpakket mitt (I'm travelling light though, siden det sikkert skal shoppes både det ene og det andre) og vender nesa vestover. Over den store dammen venter Ingunn og New York Mini.

Løpet går lørdag morgen kl 0800 og er 10 km, rent kvinneløp. 5-6000 deltakere, med mye elite i teten.

Startfeltet i NYRR New York Mini 10 K

Løpet er i år, som seg hør og bør, dedikert Grete Waitz.

Litt uklart,  bedre beskrivelse finner du her

Jeg er litt usikker på dette løpet, både fordi jeg har hørt at Central park faktisk er litt kupert, men også fordi start er rimelig tidlig, og jeg eventuelt har jetlag. I tillegg har det vært svært varmt i NY den siste uka, oppimot 35 grader. Heldigvis ser det ut til å bli mer løpevennlig vær mot helgen.

Og så var det den treningen da. På den fronten kunne, burde, skulle jeg sikkert gjort ting bedre, annerledes, mer, mindre osv. Men, det er som det er og det blir som det blir (fritt sitert etter John Carew). Jeg har løpt, langt og kort, med høy og lav intensitet. Og fått stort sett fått til èn skikkelig intervalløkt i uka.
Den siste krampeløpinga foregikk på mølla igår. 2x (5x 400 m) med 200 m pauser. Hastigheten var i overkant av 14km/t, og de første fem var med 0.5 % stigning. En bra økt med mye futt i bena. Så jeg er optimistisk ift. å kunne i det minste nærme meg pers'en på 46.21. Men jeg prøver å  legge tid og forventninger på hylla, her skal det først og fremst oppleves!

Juni betyr nei til kollektiv trengsel, ja til muskelkraft! Jeg har som mål å sykle eller løpe til og fra jobb hver dag. Vått idag igjen, men da går det kanskje enda kjappere? Det er rart det der; selv når jeg er kliss klass til skinnet, prøver jeg likevel febrilsk å finne ly for regnet når sykkelen skal låses. Heldigvis er det ikke kaldt i lufta.

Ikveld er det SATS og yoga, en kjærkommen avveksling fra svett utholdenhetstrening. Dessuten trenger denne skrotten all den tøy og bøy den kan få!

Solhilsen A

Intet nytt under sola

Denne ukas trening startet med en særdeles våt affære. Av alle morgener valgte jeg nemlig tirsdag som sykle-til-jobben-dagen. Min hobbymetrolog mann mente jeg ville rekke til byen før syndefloden satte inn, men han er ikke akkurat Tobias i tårnet. På vei til barnehagen med minstejenta dryppet det lett, vel ute av døra der var jeg kliss klass etter 30 sekunder. Men jeg tråkket på og kom meg frem, selv om jeg var noe flau der jeg smatt inn hovedinngangen til Røde Kors.

Onsdag løp jeg til jobb. Egentlig hadde jeg en date med Marit, men beinhinnene hennes satte en stopper for en behagelig slarvetur. Så utrolig tungt det var alene! Godt jeg valgte turen over Nordstrand, bakken ned forbi Sjømannskolen var etterlengtet. Hjem fra jobb tok jeg sykkelen igjen, i deilig sol, men ganske kraftig vind.

Apropos sol, hvem skrudde på termostaten så brått? Vel er jeg glad i sol og sommer, men dette ble et sjokk for mitt nordiske legeme. Pyramideintervalløkta på mølla idag ble særdeles svett; såpass at damen ved siden av meg (som jeg forøvrig veksler noen høflighetsfraser med) kommenterte det. Jo takk, jeg vet jeg svetter (....men det ville du også gjort hvis du hadde i tatt i litt!!!!)

I helgen har jeg SATS jobbing på timeplanen. Egentlig er det rom for å skvise inn en liten langøkt på søndag, men min venninne Thrude har lokket meg ut på livet . Og jeg kan ikke være så blodseriøs elitemosjonist at jeg sier nei til en som låner bort denne til meg:

Hvorfor øvelseskjøre med Volvo når du kan få kjøre Ferrari?

Dette er en temposykkel, så jeg må virkelig øve, ikke bare trene. Alt oser visst nok av aerodynamikk (bortsett fra jeg da). Det ekleste er at bremsene ikke er så lett tilgjengelige som på en racer, men nå skal jeg vel ikke bremse så mye heller? Har ikke fått finjustert den enda, men tror jeg skal ta en runde rundt i nabolaget imorgen.

Unna vei, her kommer jeg, HELE GATA BØR FLYTTE SEG!