Angrepet av sommerfugler

Nei, det er ikke et tegn på at sommeren har kommet litt vel tidlig i år. Det er bare mitt autonome nervesystem som plutselig fikk fart på seg.

Du vet hvordan det er. Først følelsen der du er skråsikker og optimistisk og tenker at "klart det, dette skal jeg jo, ikke no' problem". Et par tastetrykk senere kjenner du det. Litt hjertebank, skjelvende knær og så den derre romsteringen i magen. "Nei, jeg er gal! Hvorfor i all verden skal jeg gidde dette?"

Litt kjedelig forklart er det kroppens signalstoffer som gjør sine oppgaver.Her er en fin forklaring på hva som skjer.

For min del var det påmelding til søndagens Fredrikstadløp som utløste det hele. 21 km med startnummer på brystet, er jeg klar for det? Shit, det gikk jo så utrolig dårlig sist. Flashbacks av meg selv, stabbende langs Frognerstranda, på randen av total breakdown. Tårene og skuffelsen av å ikke mestre (etter min egne forskrudde standard, vel og merke).

På den annen side har jeg jo nå et helt annet utgangspunkt enn i 2009. Jeg har trent på en mer målrettet og riktig måte. Jeg ammer ikke og har ikke (så mange)våkennetter. Jeg har ingen (urealistiske) ambisjoner. Målet er egentlig ikke så hårete, heller tvert imot. Og uansett kan jeg  bare ta det som en langtur, så får dagsformen avgjøre om det blir en hurtig eller langsom sådan. Det er jo ikke på liv og død, dette. Sola skal skinne. Familien skal heie. Og jeg skal være høy på endorfiner !

Pumping iron?

Det er så mye man skal ha tid til når det kommer til trening og nå sine mer eller mindre hårete mål.  Langturer, lange og korte intervaller, bakker, skog, forfot, svømming, sykling, core, styrketrening, fleksibilitetstrening, restitusjonstrening... Ja, og så var det det der livet utenom også. Blææh!

Døgnet skulle hatt flere timer og arbeidsgiveren skulle latt meg trene en time eller så i arbeidstida. Heldigvis har jeg flexitid på jobb og en grei mann, som uten protester tar seg  mye av levering og henting i barnehager. På den måten kan jeg løpe til eller fra jobb en gang eller to i uka. Turen er 10-12 km alt etter hvilken rute jeg velger. Til sommeren har jeg store planer om å sykle den ene veien og løpe den andre. Det går faktisk fortere enn med NSB...Og så er ettermiddagen ledig til andre ting.

Det jeg har tenkt mye på de siste ukene, er mangelen på styrketrening. Jeg tror det er helt grunnleggende nødvendig å trene styrke; for å holde kroppen i gang, skadeforebygge, investere i en god alderdom og ikke minst, for å nå mål. Og så skal jeg ikke late som om jeg ikke er opptatt av hvordan jeg ser ut. Jeg vil være, hva skal jeg si, velformet og fast i fisken? (Jeg forbanner det faktum at kvinnebryster ikke kan trenes opp som muskler!!) Dessuten har jeg usedvanlig dårlig holdning, og trenger virkelig å rette meg opp.

Jeg vet det ikke trenger å ta så lang tid. Jeg skal ikke, som Arnold i filmen Pumping Iron, bli noen bodybuilder. Noen få, grunnleggende øvelser er nok for meg og mine behov.

Jeg satser på:

Armhevinger, gjerne på en Bosu ball.

Trene med egen kroppsvekt, hvor som helst, når som helst

Nedtrekk og roing for rygg

Ett bens markløft, nordic hamstring eller liknende for bakside lår

Diverse stabiliserende core-øvelser som feks.planken

Litt variasjon

Pushup & core

Utfall og knebøy får jeg gjort på SATS, det samme gjelder egentlig mage. Og leggene blir ivaretatt på utallige timer opp på ned på en stepkasse. 

8-12 repetisjoner, 3-4 sett, to øvelser annehver gang uten pauser; da  bør jeg klare dette på 30 minutter? Får jeg det til èn gang i uka, skal jeg være fornøyd.

Noen som har noen tips og råd til øvelser som det er lurt å investere tid i? (eller heter det på?)


PS. Det mest fornøyelige med å skrive dette innlegget, var å Google etter illustrasjoner. Herremin så mye rart folk legger ut på det store verdensvevet!