SATS Running Club

Etter noen uker med Nike Training for Runners, er det nå på tide å ta løpingen ut. Bar asfalt, lysere kvelder og seks uker til Sentrumsløpet er gode motivatorer!

Å komme igang med løping er ikke alltid like enkelt. Man vil så gjerne, men ett sted stopper det opp. Å ha noen å dele opplevelsen med, noen til å pushe, heie og motivere en, gjør det straks litt enklere. Derfor er løpegrupper helt genialt! Et ferdig opplegg, frisk luft, en ny løype og kanskje en ny bekjentskap er heller ikke å forakte!Og mye bedre enn å trave kilometer etter kilometer på mølla, egentlig litt uten mål og mening.

SATS Running Club er altså en løpegruppe, der man har fire ulike temaer som rullerer, uke for uke.

Fartlek gir variasjon i fart, intensitet og terreng. En bruker terrenget og får variasjon både i hastighet og stigning. En god start med fokus på mestringsfølelse; det å løpe skal være moro!


Speed Intervals setter skikkelig fart på beina. Gjennom korte og raske intervaller får man økt hjertekapasitet , altså større slagvolum, og ikke minst bedre løpetempo på sikt.

Uphill Running eller god gammeldags motbakkeløping gir treningseffekt som økt styrke i løpemuskulaturen, spesielt i legger og setemuskulatur,noe som igjen fører til bedre løpetempo.

High Intensity Intervals er den klassiske intervalltreningen med arbeidsperioder på 3-4 minutter. Denne treningen får hjerte og ben til å jobbe opp mot maks!

Timen kommer i to varianter, en på 45 minutter og en på 55 minutter. For å delta på den første bør du klare å jogge eller løpe sammenhengende i 30 minutter. På den andre bør du kunne jogge/ løpe i ca. 55 sammenhengende minutter. Øktene tilpasses slik at uansett form får alle en utfordring, men også anledning til å gjennomføre! Ingen er i mål før alle er i mål, men vil du være med så må du henge på!

Jeg gleder meg ihvertfall veldig til denne muligheten til å få flere til å oppleve gleden av å løpe!

Hvor og når? Fra første uka i april på et SATS senter nær deg. Eller selvfølgelig på Norges beste senter, SATS Kampen, torsdager kl. 1700!

Årets første halvmaraton

Idag våknet jeg av fuglekvitter! Det var lyst på soverommet og helt stille i huset. Et lite øyeblikk fikk jeg for meg at ungene var kidnappet eller det som verre er, men samtidig som jeg sjekket at klokka såvidt var passert 0730, hørte jeg taslende føtter. Fem minutter senere var det full jubalong med fire mennnesker i dobbeltsenga og da er det bare å komme seg opp.

21 km sto på dagens løpeplan, og det er jo et stykke. En hel halvmaraton faktisk. Jeg fikk heldigvis følge av Njaal, og klokka 1015 sluntret vi av gårde. Broddene fikk for første gang i år bli hjemme. De tynne fleece-hanskene forsvant etter 7 km. Herlig!
Målet idag var ikke tid og tempo, men en god løpeopplevelse og finne en ny langtur-løype. Noe av utfordringen er å finne en løype som ikke er for kupert, for meg er mye oppover drepen på lange turer. En annen utfordring er at straks du kommer ut av Oslogryta, er ikke bare fortau en selvfølge. Plutselig kommer det 15 meter med blank is, og der tripper man med lårhalsen som innsats.

Skummelt

Kart var sjekket og dobbeltsjekket på forhånd, siden vi skulle prøve oss på nye veier idag. Likevel klarte vi å løpe feil, og da er det  rett før h....e bryter løs mellom ektefellene. Det løste vi med at jeg løp ett par skritt foran og viftet litt ekstra med stussen. Menn er ganske enkle sånn;-)

Men min mann er raskere og sterkere enn jeg, og etter 15 km satte han farten opp, og jeg måtte nøye meg med å se ryggen hans forsvinne i det fjerne. Selv hadde jeg nok med å holde et jevnt tempo og fokusere på en god opplevelse. Det fikk jeg, og det smakte svært godt å ta igjen Njaal etter ytterligere 4 km!

Sliten, men veldig fornøyd

Hvis noen måtte lure på hvor de søte små befinner seg når de voksne er ute og dyrker sitt ego, så låser vi de inne i en bod. Nei, selvfølgelig gjør vi ikke det! Min niese på snart 13 år er verdens beste barnevakt, og stiller opp. Men en 13-åring har jo teft for business, og skjønner å skvise tante økonomisk, så billig blir det ikke. Men huset pleier å være striglet når hun har vært her, så jeg kan jo ikke klage.

Og hvordan gikk årets første halvmaraton? Nøyaktig to måneder før Göteborgvarvet, med bare, grusfrie, fortau, flat løype, mindre klær og med et startnummer på brystet, uten å presse på så altfor mye, kan jeg jo bare konstatere at vinterens slit bærer frukter!

Halvmaraton + 100 meter på 1.47.30. Wiiiii!