Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

lørdag 12. mars 2011

Fast forward!

Løpetrening er aldri så tøft som når intervallene kjøres i noe som føles som sterk kuling, med blylodder rundt anklene og en pust som mer minner om en 80 årig kjederøykers. Melkesyren gjør sitt ubarmhjertige inntog, bena finner aldri rytmen, hjertet føles som to nummer for stort. Ansiktsfargen er en blanding av sprengt tomat og overmoden plomme. Man avslutter økten, sikkert før fastsatt mål, med en følelse av ubehag, mismot, for ikke å glemme kvalmen og brekningsfornemmelsene.

Nå er det ikke sånn hver gang, men det hører til. Og det må til, har jeg skjønt. Ingen løper med ambisjoner om noe annet enn lett søndagsjogg, kommer utenom intervalltrening, i en eller annen form. For skal bena bli raskere, hjertet sterkere og lungekapasiteten øke, så må det en viss overload  til.

I veldig mange blogger jeg leser, skrives det at mølleløping er kjedelig. Så enig, så enig. Man bør ha en plan med det hele. Sånn sett er intervaller greit; man har et opplegg å følge, og tida flyr. Spe på med litt motiverende musikk, og vips, så er det straks mye mer "moro". Men at det er krevende og tungt, det kommer man liksom ikke unna.
Fabelaktig reklame fra Brooks
Når kroppen er uthvilt og tanken er fokusert, vil jeg tørre å påstå at ingen treningsøkter som er så artige og mestringsbyggende som intervaller. Og det beste er at de kommer i nær sagt alle varianter og formasjoner.

Personlig ser jeg ikke for meg å løpe intervaller ute, ihvertfall ikke alene. Så det blir mølla. Et par tastetrykk, og alle tenkelig tall, viktige og uviktige, lyser mot meg. Full kontroll. Og har man ikke det, får man et nådeløst møte med bakveggen.

I FIRST 1/2 marathon-programmet jeg nå følger, er det èn intervalløkt i uka. Mange varianter, men typisk:
 
  • 400, 600, 800, 1200, 800, 600, 400 meter, med 400 meters pauser imellom.
  • 3 x 1600 m med 60 sek pauser
  •  2 x (6 x 400 m) med 90 sek pauser.

Så kommer en god  oppvarming i tillegg, jeg pleier å løpe 15-16 min eller rundt 3 km med gradvis økende hastighet. Jo bedre oppvarming, desto mer rustet er kroppen på påkjenningen, tenker jeg. Og så respekterer jeg pausene, hopper av mølla ved behov og skrur ned tempo til lett jogg eller rask gange.

Når det gjelder hastighet, er det veldig personlig og selvsagt avhengig av formen. Men det skal kjennes og det skal gå fort, men kontrollert. Får melkesyra grep, er det kjørt. Jeg løper 400 m på 4.10 min/km eller (14.4 km/t) og 1000 m på 4.18-4.20 min/km (?14 km/t?). Noen ganger klarer jeg å kjøre siste intervall bittelitt raskere, andre ganger har jeg nok med å ikke fly bakover.

Og det fine med mølle er at man når som helst kan eksperimentere med fart og stigning. Og med variasjon kommer motivasjon, og stort sett en sliten, men meget fornøyd Anna! Og fremgang og resultater  !?!


Har du noen bra intervalløkter å anbefale?

søndag 6. mars 2011

Lite løping, mye trening.

Denne uka har jeg måttet vike fra det ufravikelige løpeprogrammet FIRST. Selv  en som prioriterer trening (løping) svært høyt på lista, har sine begrensninger; tida, kroppen og fornuften.

Mandag, tirsdag, torsdag, lørdag og søndag (puh!) har jeg vært på jobb som instruktør på SATS. Tidligere har skrevet at dette først og fremst er jobb og ikke trening, men det er noen av timene som ikke gir meg noe valg, vil du være med, heng på! Så da ble det tid til løping onsdag og fredag, begge dagene ble det hjem fra jobb, både med og uten selskap. Og selv om jeg strengt tatt hadde hatt både tid og lyst til å presse inn en løpetur eller to, så sier jo kropp og fornuft at det kanskje ikke er så lurt? For det ville jo bare bli slitasje på en allerede velbrukt kropp. 

På GarminConnect kan jeg sammeligne ulike aktiviteter, og de få gangene jeg har kjørt timer med pulsbelte, kan jeg jo konstatere at jeg ligger på samme gjennomsnitts- og makspuls på PowerStep time som på pyramideintervall på mølla. Så selv om pulsen nok automatisk er et par hakk høyere når man står der foran en gjeng sprekinger som krever A L T, så blir jeg jo utvilsomt sliten. Og får trent.
 
Intervall på mølla VS Powerstep












Bevegelsestid 00:00:00 00:00:00
Elapsed Time 00:52:37 00:40:22
Gj.sn. hastigh. 12.0 km/t 0.0 km/t
Maks. hastighet 0.0 km/t 0.0 km/t
Beste tempo --:-- min/km --:-- min/km
Gj.sn. puls (bpm) 158 bpm 157 bpm
Maks. puls (bpm) 158 bpm 157 bpm
Gj.sn. puls (% av maks.) 84 % av maks. 84 % av maks.
Maks. puls (% av maks.) 95 % av maks. 95 % av maks.
Gj.sn. puls (z) 4.4 z 4.4 z
Maks. puls (z) 5.5 z 5.5 z

Det der med puls er noe jeg ikke er så opphengt av; jeg tenker ikke soner eller prosenter. Kjenner på kroppen, og prøver å tenke på at det ikke alltid trenger å være full pupp. Men jeg må jo innrømme at jeg som person sliter med å senke pulsen, både på trening og ellers. Derfor var dagen idag midt i blinken, og full av god helse for min del!
I solveggen med en kopp te og 5-mila. 

For ikke å glemme:
Homemade!