Klar, ferdig, påmeldt!

Plutselig var den offisielle løpesesongen ikke lenger noe fjernt i horisonten. Jeg er påmeldt Sentrumsløpet 07.05, Göteborgsvarvet 21.05, Oslo triathlon 13.08 og Oslo Halvmaraton 25.09. Neste uke lanseres Nike Training for Runners på SATS. Jeg er i full gang med løpeprogrammet FIRST. Med ett ble jeg litt svimmel, ør og kjente de små sommerfuglene romstere rundt i magen!

WHY? Hvorfor vil jeg meg selv så vondt?

Uskarpt bilde, men uttrykker er ikke til å ta feil av!

Det satt lenger inne å melde seg på Oslo halvmaraton enn mye av det andre.
I 2009 deltok jeg etter 6 måneder med trening, (over)ambisiøse mål og gikk på en smell, så det sang! Målet var under 1.50, jeg kom inn på 1.57, og var så usigelig sliten, lei og skuffa. Dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Etter en uke med tårer (ja, så skuffet var jeg) og selvbebreidelser, var det bare å snøre skoene igjen og Hit the road. Og så glemmer man, kroppen mye raskere enn hodet. Nå får jeg en ny sjanse og jeg har lært en ting eller to, så i år går det nok bedre.

Etter litt overveielse endte jeg med 21,1 km fremfor 10 km. Selv om det er over dobbelt så langt, er nok 10 km en vanskeligere og mer utfordrende distanse, ihvertfall om man stiller tidskrav til seg selv. 10 km på 45 min er for meg full pupp hele veien, over terskel, der det er vondt og ubehagelig fra start til mål. 21,1 km, da har jeg ikke kapasitet eller grunnlag nok til å kjøre fullt hele veien. Fordelen med at det er langt, er at da har man (kanskje) vett nok til å holde litt igjen og disponere kreftene riktig.

Januar har vært en god treningsmåned. Enda gjenstår det en løpetur, og selv uten den bikker jeg 150 km, og det er nok en personlig rekord. 22 timer på SATS er sånn ca. normalt, og så har jeg fått noen lengder i svømmebassenget også. Kroppen kjennes ok, lite ondter og (bank i bordet) er jeg bare litt tjukk i halsen om morgenen. Nå gjenstår to løpeturer og 7 timer på SATS før jeg setter meg på flyet mot varmere strøk.

Hua Hin, Thailand

Neste blogginnlegg kommer fra langt varmere strøk, kanskje etter en barbent løpetur på stranda i soloppgang? Ja, jeg vet det er litt kvalmt. Og nei, dette er ingen reiseblogg så jeg skal prøve å begrense meg. Men det spørs om jeg får det til.

MOAHAHAHAHAA!

Å ta vare på undersåttene sine

Etter kveldens rolige langtur, som forøvrig ikke hadde blitt realisert hadde det ikke vært for avtalen med Marit, var det himmelsk å legge seg i vater på sofaen. Drikke en god smoothie, logge inn på garminconnect og beundre dagens løggførte tur, lese litt andre blogger ...Og så skjer det helt instinktivt. Jeg stikker føttene mine frem til Njaal og vifter litt med tærne. Jeg skal ha min daglige dose med fotmassasje!

Mine føtter er ikke særskilt pene, men de tjener meg trofast hver dag og fortjener den beste pleie. De  får en runde med fil og krem i ny og ne, og siden jeg på SATSYoga er barbent, har jeg stort sett også et lag med neglelakk på. Og så er det rikelig med massasje. Ømme punkter under føttene blir bedre og jeg er overbevist om at dette er positivt for andre kroppsfunksjoner også.

Fotsoneterapi

Jeg er også plaget av hallux valgus (utvekst av brusk på utsiden av storetåens grunnledd) og tidvise kramper under føttene. Da er massasje veldig godt. Og noen enkle forgymnastikkøvelser som å sprike med tærne eller gripe etter små gjenstander fra gulvet ved hjelp av tærne. Til det trenger man ikke en særdeles grei mann!

I slutten av januar måned har mine føtter bært min kroppsvekt gjennom vel 150 km i løpesko og over 20 treningstimer på SATS. Er det rart de fortjener litt ekstra oppmerksomhet?