Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

søndag 24. juni 2012

One down, one to go

Min maratonrestitusjon startet en liten halv time etter målgang. Ikke på, men i Sognsvann. Det var himmelsk å vasse i det iskalde vannet i noen minutter. Kjøttkakeleggene ble deretter pakket inn i kompresjonsstrømper. Kroppen var sliten, men fattet. Ikke verre enn at jeg klarte en rolig familiesykkeltur dagen derpå. Hodet derimot hadde mye å bearbeide, og de to påfølgene nettene "løp" jeg. Dermed var jeg nokså pumpa om morgenen, men jeg kom meg opp på en rolig morgen-spinning på tirsdag. Ellers har jeg trent etterlengtet styrke. Løping er vel og bra det, men fast i fisken, det blir man ikke!

Jeg er fortsatt svært fornøyd med min egen innsats, men det er ikke tid til å ligge på lauvbærene særlig lenge. Et nytt mål er satt, Berlin maraton 30.9.12.

Denne gangen har jeg ambisjoner i forhold til tid, og da går jeg nesten vitenskapelig til verks. FIRST- run less, run faster programmet skal følges til punkt og prikke (?). All luntinga i skogen de siste månedene gjør at jeg ble litt skremt av tempoet  på øktene. Men utgangspunktet er jo satt av min egen 5 km tid, og programmet fungerte utmerket sist jeg brukte det, da frem mot halvmaraton. (Hukommelsen er svært selektiv).

Men før jeg kommer så langt, skal jeg bare løpe. Trene styrke, ha timer på SATS; gjøre det jeg har lyst til.
Som idag, når begge barna var i bursdag. N og jeg løp til SATS, trente i 50 min og løp hjem igjen med omvei. 5.6 km løp og 50 min styrke med fokus på rygg, core og bryst. Herlig! Spesielt når deler av hjemturen går gjennom en "hemmelig" liten dal, der elven fosser langs veien, og løvtrærne lager en grønn kuppel til tak, underlaget er vennlig og bena likner litt mindre på kjøttkaker for hver dag som går.



14 kommentarer:

  1. Høres ut som en god plan Anna. Noen ganer må man bare la det flyte, det renner oftest riktig vei:-)

    Grattis med overstått maratondebut i hårete løype!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, jeg skal la det flyte. Og takk, det va'kke så verst:-)

      Slett
  2. Tulling!! ;-) Jeg fnyser "been there done that" liksom ;-) hahahaha

    Nei, du får knalle på med lystbetont trening fremover; det gjør susen vet du og Berlin.... det er jo LENGE til (lengre enn til Birken jo).

    SvarSlett
    Svar
    1. Berlin er ganske lenge til ja, men det krever jo sine forberedelser. Og da renner ukene fort av gårde.

      Slett
  3. Ser nå at maraton er akkurat som fødsler, først passer det aldri, så gjør man merkelige ting i ørska så man er påmeldt mot sin vilje, så gruer man seg sanseløst, kommer igjennom og glemmer alt som teller en halvtime etterpå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, sånn omtrent er det faktisk ;-)

      Slett
  4. Hehe - må le litt. Etter kommentaren din hos Silja... (c; Addictive stuff. Lev lenge på den du har gjort, og se frem til en helt annerledes, stor maratonopplevelse i Berlin.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser frem til både maraton og til Berlin.

      Slett
  5. Ingalill helt enig. Man sliter gjennom maraton som gjennom f;dsel og man blir nesten like glad n[r det er over. Halv time etterp[ glemmer man hvordan det var og vil oppleve det igjen.
    Jeg er veldig nyssgjerig p[ det programmet run less... veldig fristende, s'rlig n[r man ikke har tid til lange turer p[ over 2 timer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Programmet er bra hvis man liker struktur og kan passe klokka. Men langturene er lange de, 3-4 turer på 32 km ila 16 uker.

      Slett
  6. Ja, er det ikke rart å skulle hoppe rett inn i et nytt treningsprogram mot maraton nå? Helt sikker på at du kommer til å suse gjennom Berlin med First-programmet i kroppen og erfaringen fra Skogsmaraton i hodet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo, og nettopp derfor skal jeg la humla suse i noen uker.

      Slett
    2. Jeg har ikke hørt om det FIRST-programmet,men Run less, run faster, lyder jo som musikk i ørene:-) Da er det bare å brette opp ermene. jEg veksler jo mellom to Waitz-programmer, men legger inn en "pause" eller, ikke pause, men en periode der jeg løper etter mitt eget hode pga ferie:-) God sommer!

      Slett
  7. Har tenkt det samme som Ingalill, at maraton og fødsler har sine likhetstrekk!

    Tenker det er en mental runddans som må komme ned på normalnivå igjen etter en så stor opplevelse.

    Og det er sant, man blir ikke særlig fast i fisken av løpingen, særlig ikke rolige langturer, så styrketrening gjør veldig godt for kropp og sjel det også! :)

    SvarSlett