Om meg
- Anna
- Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!
mandag 4. juni 2012
Ferdig stekt?
Hvordan vet jeg at jeg er klar, ferdig, moden for the big M?
På en kake er det bare å stikke en gaffel midt i. Henger litt røre igjen? Ja, da kan den stå noen minutter til. Har du smakt eplekart, vet du klokelig at eplene trygt kan henge noen uker til.
Nå er det dessverre ikke sånn før et maraton. Der er Dagen med stor D satt. Ready or not. Så da gjelder det å time det hele riktig?
Denne helgen har jeg lest utelukkende positive racerapporter fra andres maraton-eventyr. Da kjenner jeg at det kribler i bena, jeg vil også legge ut på den store ferden. Men jeg må vente. Det er ikke dags enda.
12 dager igjen, og jeg la ut på min siste langtur. Alene, for en gangs skyld. Det er mange tanker som farer rundt i hodet i løpet av 2 1/2 time. Særlig når det butter imot, for det gjør det jo unektelig en kilometer her og der. Da kommer de skumle, ekle tankene. De som trykker deg ned. "Dette kommer aldri til å gå. Så sliten allerede, og fortsatt nesten halve distansen igjen. Du er ikke klar enda. Best å vente til neste år. Eller enda bedre; finn på noe annet. Sånn patchwork ser jo artig ut."
Det går heldigvis over, ved å telle lyktestolper eller høre på litt musikk; "Shoot me down, but I won't fall, I am titanium..."
Turen ble bra den, men vel hjemme måtte jeg ta en opptelling for å booste selvtilliten.
Siden 14. april har jeg løpt 6 lange langturer (< 25 km).
I mai løp jeg hele 237 km, mot gjennomsnittlige 165.
Jeg hadde 8 helt treningfrie dager, og 5 dager med alternativ trening.
Jeg har løpt langturene med rolig snittempo og relativt lav puls, forholdene (bakkene) tatt i betraktning. Det har blitt noen intervalløkter også, med fokus på lengre intervaller og kontrollert puls , under 90 % av maks (noe særlig fart kan jeg dog se lenge etter).
Og så har jeg løpt i skauen. På grus og sti. Pustet og pest meg oppover monsterbakker i marka. Rullet nedover med gelèben.
Jeg er blitt brun i ansiktet. Fått mye frisk luft. Testet tålmodigheten.
Og således kan jeg vel konstatere at jeg er, om ikke klar, så definitivt i modningsfasen. Så håper jeg at jeg klarer å høstene fruktene akkurat til rett tid.
Har du noen gode tips og råd hvordan treninga de knappe to siste ukene bør være, så taes dette imot med takk!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Dette lover veldig bra Anna! Jeg er overbevist om at du er moden, på kanten til overmoden, om 12 dager! Ingen grunn til bekymring! Hvis du ikke allerede har leste denne så kan jeg anbefale deg litt lesestoff om mental mestring; vi kan alle lære noe der ;-) Have fun frem til racedag!! tvi tvi: http://www.tubnorseman.no/motgang-gjor-sterk-mental-mestring-av-utfordringer/
SvarSlettTakk for pepping og link!
SlettTror forresten det er sunt å være litt redd og nervøs, ha respekt men ikke frykte.
Du er klar! Så strukturert, sterk og målbevisst dame skal man lete lenge etter. Gleder meg til å følge deg fram mot D-dagen!
SvarSlettTakk Marit :-D Snart skal vi jo slå følge mot Berlin, det blir moro!
SlettDu er klar, og nå er det hvile og den rolige oppbyggingens tid. Ingen lange turer, en mil til helgen er greit og evt en intervalløkt med færre intervaller og lavere intensitet enn vanlig senest tirsdag. Evt en kort og lett 5 km tur dagen før dagen. Jeg lærte ettertrykkelig i helgen, både selv og gjennom andres fortellinger, hvor viktig det er å ta det rolig og ikke pese mot den og ned tiden - spesielt når det er debuten. Det er mye viktigere å kjenne hele veien at dette fikser jeg, enn å komme inn på sånn og sånn. Du har trent godt, du har det inne, du er råsterk både fysisk og mentalt. Start roligere enn du kanskje hadde tenkt, ha is i magen og bruk de ekstra kreftene du eventuelt har fra 30 og inn. Den ene SkiLøperne-debutanten løp inn på 4:08 i Stockholm og var sjokket over at det aldri kom noen vegg. Tenk at det måtte fire forsøk til for at jeg skulle oppdage at veggen kan unngås... Dette blir spennende og gøy - og snart er du en maratonløper!
SvarSlettDet du beskriver er vel sånn ca. det jeg har tenkt.
SlettI Nordmarka er det ikke å vanskelig å holde igjen i starten, siden det er 18 km med oppoverbakke. Men man kan lett la seg rive med, så her gjelder det å holde hodet kaldt. Heldigvis har jeg inget tidskrav til meg selv, det eneste målet er å få en god maratondebut.
Og "maratonløper", det klinger svært godt i mone ører :-D
Anna du er klar! Og du hadde kjempebra trening i forkant. Selv merket jeg at denne gangen etter strukturert trening ble maraton gøy å løpe( ingen begg denne gangen i motsetning til murvegg ved 26 km i Oslo ifjord) . Jeg har litt annen plan enn anbefalt på maraton: løper litt fortere enn jeg tror jeg klarer og ser hvor lenge det holder. Men jeg tror at jeg er ekstremt tregg og ekstrem utholdende. Til de siste 12 dager. Jeg løp noen korte turer; en kortbakke intervall ( 10x120m opp) og en kort intervall ( 2x5x200m) med ganske lange pauser. Ellers var det mye hvile, pastasalat til lunsj og pasta til middag. Lykke til
SvarSlettTakk for tips.
SlettKjenner det er vanskelig å holde igjen, men heldigvsi er juni fyllt med andre aktiviteter, om setter en naturlig stopper for overdreven løping.
Planlegger gode måltider og mye søvn neste uke, men vi får nå se om det ikke blir knekkebrød og 2330 da også ;-)
Ingen råd her, bare lykkeønskninger og en overbevisning om at du er gjennomstekt. 42km i skogen må jo være bedre enn veialangs, fullt av nedoverbakker å hvile i og trær som gir skygge og beskytter mot regn.
SvarSlettja, det er min trøst og mitt mantra. Det som går opp, må komme ned.
SlettUlempen uti skauen er jo at det er svært lite heing. Og veldig få som ser om jeg bare MÅ gå litt. Men det skal jeg ikke altså.
Nå har jo jeg bare løpt et maraton, så jeg har ikke så mye erfaring å ta av. Men jeg kan jo skrive under på at jobben er gjort og at nå er det bare å slappe av. Jeg var syk to uker før min egen debut, og måtte stå over de siste turene. Løp litt forsiktig bare. Jeg tror at det ga meg nyttig hvile, selv om jeg ble stressa og bekymra av å ikke kunne følge planen min slavisk. Da jeg slutta å stresse, løsna det. Og det ble en helt fantastisk opplevelse. Lykke til med de siste dagene. Hør på rådene fra de erfarne løperne og KOS deg. Nordmarka høres spennende ut. Kjæresten min løp i fjor og hadde en av sine beste løpeopplevelser noen sinne.
SvarSlettTakk, takk. Fikk mye inspirasjon og motivasjon av din løperapport fra Stockholm.
SlettNordmarka blir bra, jeg gleder meg!
Åh, du er klar! Dette blir en kjempemorsom opplevelse! Gled deg, da går det bra :D
SvarSlettJepp! Og takk det samme.
SlettLykke lykke til med de siste ukene frem mot Dagen! Nå er det vel bare nedtrapping og oppsyking som gjelder! Har selv følt jeg har løpt alt for lite de siste ukene, med mye eksamensstress. Men nå skal jeg bygge meg opp igjen mot september, som en fiks ferdig eplekake;)
SvarSlettMan må jo ikke glemme at man løper for å leve, ikke omvendt. Det er mange andre viktige ting og mål i livet også. Løping blir da kremen eller isen på toppen av eplekaka.
SlettLiker. Man løper for å leve. Du har gjort mye riktig i forberedelsene, men man kan aldri vite hvordan kaka smaker uansett, tror jeg. Men jeg tror, utfra det jeg har lest om hvordan du har trent mot sommerens store mål, blir dette bra. Du kommer deg gjennom uten problemer. Du har brukt lang tid på å finne de rette ingrediensene. Lykke til i forberedelsesinnspurten:-)
SlettKjenner meg igjen i usikkerheten om man er klar eller ikke. Jeg skal også løpe skogsmaraton neste lørdag, som vil være mitt første maraton. Er veldig spent, men nå får det bare stå til. Masse lykke til! Jeg sier til meg selv at det uansett skal bli gøy! :)
SvarSlett