Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

torsdag 30. desember 2010

Ut med det gamle, inn med det nye!


2010 har vært et godt år. Jeg har tatt lappen, fullført videreutdanning og ikke minst, begynt å blogge! De to første tingene føltes som et nødvendig onde underveis; det siste har kun vært positivt. En helt ny verden har åpnet seg, og plutselig føles det som om bekjentskapskretsen er blitt utvidet med likesinnede, løpe- og treningsglade mennesker. Og de aller fleste har jeg ikke en gang møtt i det virkelige liv.
Marit, en som skjønner galskapen og deler lidenskapen

Hva 2011 bringer med seg, vet jeg ikke. Det blir vel business as usual?  100 % jobb og 4 faste timer i uka  pluss annenhver helg på SATS. Barn, mann, venner og familie... jeg skal gjøre mitt beste for å kombinere en travel hverdag med tid til løping. Og her skal det ikke bare løpes, tempoet skal opp! Ja, for ikke å glemme at jeg skal lære å crawle og bli fortrolig på sykkelsetet før  Triathlon . 

Jeg leser en del andre blogger, og er skjønt enig med flere om at man må ha litt hårete mål. Hele hverdagen min er på så vis litt hårete? Men det er ikke snakk om å orke eller gidde, prioritere ditt eller datt, det er bare sånn jeg er. Jeg er rastløs, utålmodig, egen og blir hissig og irritert dersom jeg ikke får tid for meg selv. Like mye som jeg er opptatt av trygghet, forutsigbarhet og planlegging. Disiplinert på mye, helt ryggradsløs på annet.
Ta for eksempel dette med mat og vekt. Jeg har aldri hatt en baderomsvekt, og ord som slanking  og lavkarbo eksisterer ikke i min verden. Ei heller nei-mat og "burde ikke spist..". All fornuft tilsier at jeg kunne løpt fortere eller blitt sterkere hvis jeg la om kostholdet, men så fornuftig er jeg ikke. Ei heller så disiplinert.

Uansett, her er mine treningsmål for 2011:
  • Være skadefri- minst mulig med ondter. Dette betyr å trene fornuftig og allsidig, og hvile.
  • Løpe 40 km i uka- eller minst 130 km i måneden.
  • Få en god løpsopplevelse på halvmaraton (2009 var det bære helt forjævlig!)
  • Løpe 10 km på 45 min-, eller raskere.
  • Be The Best I can be på SATS, triathlon og alt det andre jeg skal være med på.
  • Blogge videre, og få med flere lesere som forhåpentligvis blir inspirert til snøre på løpeskoa.
  • Spise litt mindre godteri og litt mer protein. 
 Og sist, men ikke minst:
  • Banke SATS/ Elixia jentene i benkpress, push-ups, knebøy, markløft, press, bro, ski, løp, svømming, sykling, sekkeløp, hekling, strikking, koking, steking, baking, Facebook; YOU NAME IT; I`LL DO IT!

Yes girlies, you better watch out!
 
 


tirsdag 28. desember 2010

Tid til det meste

I dag var jula nådeløst over. Ungene måtte vekkes og ble jaget på dør før de hadde fått i seg frokost en gang. Heldigvis var stemningen i barnehagene svært rolig og avslappet. For min del må jeg innrømme at dagen på jobb ikke var den mest produktive i 2010.

Og godt er det for idag skulle jeg bruke energien til så mye annet!

Planen var klar, Njaal og jeg hadde en date på Vaterland bro fem minutter etter et Oslo kommune "stenger" i romjula. Vi var klare for den morderiske Kongsveien, med ditto fortau; snøbrøyterne i kommunen var visst ikke på jobb i dag i det hele tatt.

På vei oppover, der jeg skuet over Oslo og mest på min kjæres rygg;måtte jeg erkjenne at min 12 år eldre mann løper r..a av meg! Han satte i ett voldsomt tempo oppover, og så ikke ut til å bry deg det grann om å løpe i  5 cm tykk potetmel. På toppen tenkte jeg at jeg skulle ta han igjen, men han lå alltid ett par skritt forann. Eller rettere sagt, jeg tok han i oppløpet. Tanken på bilen som sto og ventet på Hauketo stasjon ga meg nye krefter, og jeg sprintet i "mål".Her kan du se dagens løp, med høydekurve og det hele. I love my Garmin!

Klokka var tre og ungene skulle hentes i to barnehager. Svett kropp+ - 12 grader = rim på innsiden av bilruta, uansett om du setter på varmeanlegget på full guffe. Jeg hadde heldigvis ektra skift liggende, men var likevel stivfrossen når jeg endelig kunne kaste meg i dusjen.

Hive innpå rester av hjemmelaget pizza og av sted til akebakken.
Erle var meget motvillig til å posere. AKE!

Hui så det går i en time eller så, før vi sluntret hjemover til dagens høydepunkt for en 5-åring: knuse (og da mener jeg totalødelegge!) pepperkakehus. Deretter var det dusjedags for de små, før jeg leste to Ludde-bøker (for sånn ca femhundreåttiendegang) og ett kapittel i Doktor Proktors prompepulver, mens Njaal pakket til den forestående Stavanger- turen. Inn og ut av oppvaskemaskinen, vaske og henge opp nok ett lass med treningstøy, lete etter pepperkakesmuler på de merkeligste steder ... og nå sitter jeg her. Med et glass rødvin og min nest beste hobby etter trening, å skrive om det (og mye annet vissvass). Og jammen rekker jeg Grace Anatomy også!

Så man har tid til jobb, trening, kjæreste, middag, lek, natta-rutiner, husarbeid og tv'n. Men det gjelder å henge i!