Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

lørdag 27. oktober 2012

2012 i 2012?

Plutselig åpenbarte ett nytt prosjekt seg.

Jeg har i flere tidligere blogginnlegg både hyllet og sablet ned dette å bare løpe. Det handler til dels om at jeg begynner å ta til meg dette med periodisering. Det er ingen grunn til at løpingen skal være like intens året rundt. Hovedsaklig er jeg med på ett par løp om våren og noen på høsten. To perioder, med andre ord. Dermed kan jeg legge opp treninga etter målet, det være seg 10 km eller maraton. I min verden krever det nemlig ulik tilnærming, og det hele skal passe inn i et større puslespill av jobb og familie, og annen trening. Jeg vil nok aldri kunne både løpe langt og overleve, samtidig som jeg måneden etter setter ny pers på 10 km. Sånn er ikke min kropp, psyke eller hverdag bygd opp. Og så tillater det perioder med bare løping.
For meg betyr det:

Mentalhygiene, folkehelse, opplevelser. Pause, agresjonshemmer, tidsfordriv. Overskudd, balanse, ro. Mestring, å være en del av noe og sørge for at buksa passer.

Og en hel del fine minner:

Fra første langtur > 21 km

Julaften 2011
Just running @ Brooklyn Bridge, juni 2011


Første(og siste?) gang på pallen, 3.pl., I-Form-løpet 2011


Men jeg er jo en rastløs sjel. Veldig dårlig på å være her og nå. Så noen prosjekter må jeg ha gående. Og derav:

Prosjekt: 2012 km i 2012.

Ved en nærmere titt på treningsdagboken i Endomondo, viste det seg at jeg denne uka rundet antall løpte kilometer i hele 2011. Fin, fint. Men det er fortsatt 9 uker igjen av året. Mon tro jeg klarer å bikke 2012 km før årsslutt? Kjapt utregnet blir det i underkant av 40 km i uka, og det er jo uansett mitt overordnede mål med løpingen, +- 4 mil i uka.

Så, 2012 i 2012.


Hilsen Anna @ ute-og-(bare)løper

søndag 21. oktober 2012

Elsk/hat

Å bare løpe, det er hva jeg driver med for tida. Og det er veldig fint. Faktisk så fint at jeg har trosset styrtregn og observert grevling sammen med SkiLøperne, løpt til jobb og vært på langtur. Over 50 løpte kilometer på en uke, pluss en skikkelig styrkeøkt, samt core-trening opp til flere ganger ; det er kvalitetstid for meg. Ikke nødvendigvis kvalitetsøkter når det gjelder løpinga, men hva spiller det for rolle? Jeg løper fordi jeg har lyst, ikke for at det skal gå verken fort eller langt. Det blir verken fugl eller fisk, og sånn skal det fortsette, ihvertfall til nyttår.

Igår hadde jeg i utgangspunktet en treningsfri dag. N stakk ut på en hurtig langtur mens jeg perlet, tegnet, fredsmeglet, rørte i grøten...Sånn man gjør sammen med barna på en regntung lørdagsettermiddag. En drøy time senere sto han der i døra, så våt at det dryppet fra fingertuppene. Men  komplett lykkelig! 10 minutter senere var jeg ute av døra; 30 minutter etter det igjen i dusjen. Klisjéen "you complete me" kjent fra romantiske filmer, var det som fór gjennom hodet mitt. Og selv om det selvfølgelig også gjelder for min kjære mann, så var det en helt annen motspiller jeg da hadde i tankene.

Idag hadde jeg løpedate med Marit. Vi har løpt mange mil sammen nå, og det er alltid veldig hyggelig. Men idag ville jeg bare at det skulle være over. Etter knappe 17 km visste jeg at hun kunne dreie til høyre, og da! Da kunne jeg endelig legge om til gangfart. Men nei da! Marit var ute etter å sanke kilometer, og så hang jeg etter da, som et slips. Tørst, tung, uvillig. Noen dager er det bare sånn. Den medbrakte solbærsaften var for lengst fortært, men sukkeret ga meg ingenting. Her måtte det tyngre skyts til! Men så kom jeg på at jeg kun hadde med en 20-kroning. Og hva får man for 20 kr i disse dager? Ikke no', ihvertfall ikke i dette bakevjet jeg har valgt å bosette meg på. Blææ! Helt til:


Nydelig! Og man kan ikke drikke kulsyreholdig drikke i fart. Det kommer i retur, i beste fall ut av nesa. Så da labbet jeg hjem den siste kilometeren. Sukkeret gjorde jobben sin, og jeg kunne nyte utsikten.

Slett ikke værst for et bakevje å være

Så i disse dager svinger det fra elsk til hat. Ikke noe jeg ikke har kjent på før. Jeg har, som tidligere nevnt, lagt noen planer for 2013.  Allsidighet og fart står på agendaen. Og ett nytt familiemedlem. Men mer om det siden.

God treningsuke. 
Nyt regnet, høstfargene, mørket, frosten. Ikke hat det fordi du må, men elsk det fordi du kan.