Jeg har i flere tidligere blogginnlegg både hyllet og sablet ned dette å bare løpe. Det handler til dels om at jeg begynner å ta til meg dette med periodisering. Det er ingen grunn til at løpingen skal være like intens året rundt. Hovedsaklig er jeg med på ett par løp om våren og noen på høsten. To perioder, med andre ord. Dermed kan jeg legge opp treninga etter målet, det være seg 10 km eller maraton. I min verden krever det nemlig ulik tilnærming, og det hele skal passe inn i et større puslespill av jobb og familie, og annen trening. Jeg vil nok aldri kunne både løpe langt og overleve, samtidig som jeg måneden etter setter ny pers på 10 km. Sånn er ikke min kropp, psyke eller hverdag bygd opp. Og så tillater det perioder med bare løping.
For meg betyr det:
Mentalhygiene, folkehelse, opplevelser. Pause, agresjonshemmer, tidsfordriv. Overskudd, balanse, ro. Mestring, å være en del av noe og sørge for at buksa passer.
Og en hel del fine minner:
![]() |
| Fra første langtur > 21 km |
![]() |
| Julaften 2011 |
![]() |
| Just running @ Brooklyn Bridge, juni 2011 |
![]() |
| Første(og siste?) gang på pallen, 3.pl., I-Form-løpet 2011 |
Men jeg er jo en rastløs sjel. Veldig dårlig på å være her og nå. Så noen prosjekter må jeg ha gående. Og derav:
Prosjekt: 2012 km i 2012.
Ved en nærmere titt på treningsdagboken i Endomondo, viste det seg at jeg denne uka rundet antall løpte kilometer i hele 2011. Fin, fint. Men det er fortsatt 9 uker igjen av året. Mon tro jeg klarer å bikke 2012 km før årsslutt? Kjapt utregnet blir det i underkant av 40 km i uka, og det er jo uansett mitt overordnede mål med løpingen, +- 4 mil i uka.
Så, 2012 i 2012.




