Fra torsdag til fredag har jeg vært på farten hjemover; en zombietilværelse
med jetlag, som forøvrig minner meg veldig om følelsen av dagen derpå.
Pjuk! Fredag hadde jeg noen udefinerte planer om trening, men slo det
heldigvis fra meg. Klokka 2030 sov jeg søtt.
Lørdag var satt av til SATS Convention med mye trening og ditto fest på kvelden. Men jeg holdt litt igjen. Jeg sparte meg rett og slett til idag.
Etter det som har føltes som mil etter mil på mølla i Thailand, klarte jeg nemlig knapt å vente. Idag skulle jeg endelig komme meg ut og løpe i det fri. Kjenne kulda bite i kinnene, puste inn kald og klar luft, faktisk flytte kroppen avgårde. Og for et vær! Litt kaldt, med klarblå himmel og blendende sol. Perfekt for en rolig langtur.
 |
| Nedover Kongsveien |
Jeg fikk mer eller mindre velge løype idag, og det ble en gedigen bommert. Forsåvidt var det helt greit den første mila over Nordstrandsplatået og nedover Kongsveien. Heldigvis gikk det ned og ikke opp denne beryktede bakken idag, for bena ville ikke henge med. Pulsen kjentes som forventet etter lang reise, jetlag og en drøy vinflaske kvelden før. Det var bena jeg måtte jobbe mest med. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg etter turen kunne lese at makspuls på turen var 187, 99 %. Ikke rart det kjentes...
Hjemover løp vi langs Mosseveien, og det er og blir en skikkelig kjip vei. Av alle de fine turer jeg kunne velge på en søndag som denne, valgte jeg altså en med tung trafikk og smale fortau. Det eneste positive på denne biten måtte fotodokumenteres:
 |
| Bar asfalt! |
Fra Mosseveien og hjemover er det dessuten en hel del oppover, og jeg måtte slepe beina etter meg. Heldigvis var Njaal like tung, så vi kunne klage vår nød til hverandre.
Åkke som; 17,5 km unnagjort, med snittfart på 5.16 min/km, og det er godkjent! Og sånn i etterkant, så er det uansett veldig deilig og MYE bedre enn mølla!
Tilslutt må jeg bare skryte av at "mitt" SATS senter, SATS Kampen, for andre år på rad er kåret til
Årets treningssenter. Tjohoo!
 |
| Veldig stolt og fornøyd |
