Men, jeg liker også forutsigbarhet og å være forberedt. Og det er jeg overhodet ikke foran lørdagens motbakke! Fysisk tja, mentalt....helt på bærtur. Jeg har nå deltatt på en del løp, men aldri vært så uforberedt på hva som venter meg. Jeg har rett og slett ikke den ringeste anelse om hva som venter. Hvor tungt er tungt liksom? Strategi, taktikk, teknikk, totally clueless. Og i motsetning til andre løp jeg deltar i, der jeg kanskje møter på en og annen fjern bekjent , og de spreke løpebloggerne jeg følger så klart, stiller derimot alle de spreke treningsfolka jeg kjenner, til start på lørdag. Det skrur forventningspresset og prestasjonsangsten til rød sone. Hjælp!
Til toppen kommer jeg jo, men jeg vil svært gjerne ikke bli slått på målstreken av en førstegangsløper som lett trippende og knapt anpusten står på toppen av bakken, smiler sitt beste Colgate-smil, lukter deilig blomstereng og hilser meg velkommen. Meg; rødsprengt, svett, snørrete, full av melkesyre og med skum i munnvikene.
Jeg kjenner adrenalinet ruser i kroppen bare jeg skriver om det. Men hold your horses; dette skal først og fremst være moro, og dessuten sosial sådan. Og egentlig, ære være de som står der på toppen med bedre tid enn seg selv. Det må ligge en del trening bak, og det står det respekt av!
Etter dette lille paranteset av et bakkeløp, er det egentlig ny pers på 10 km som står på planen. Det kan jeg egentlig vinke farvel til i år, siden jeg ikke har trent nok intervaller og hurtighet for å nå målet mitt om å se 45-tallet. KK-mila15.10. blir et treningsløp (hvis jeg får barnevakt) og så er det Hytteplanmila 22.10. som er den store prøven. Deretter blir det 3-sjøers løp løp i Stavanger i november og kanskje ett og annet halvmaraton før jeg blir oppslukt av Kong Vinter, og nok en sesong der langrennskia står og breker i boden står for tur.
Og så, til neste år, blir det maraton! Janickes og Astrids fantastisk inspirerende og motiverende rapporter fra Berlin ga med blod på tann. Jeg tar meg god tid til forberedelsene og sikter på å fullføre 42195 meter neste høst, i Berlin eller kanskje Amsterdam?
Jeg skal bare varme opp med et lite motbakkeløp.
Haha, du stiller i samme clueless-klasse som alle oss andre;-) Ingen av oss har erfaring med å løpe mobakkeløp og dette blir som kjent noe helt annet enn det vi kjenner til av løpskonkurranser; ergo kan vi ikke overføre tidligere erfaringer hit for her er det helt andre lover som gjelder. Og selv om vi kjenner vår egen fysiske form så aner vi lite om hvordan vi vil takle mr melkesyre osv. SÅ det hele blir veldig spennende :-) Og veldig uforutsigbart... moro :-) Masse lykke til!!
SvarSlettTviler veldig sterkt på at du blir slått av noen slik timotei/colgate-løper. Du er jo knalltøff og knallsterk. Jeg skal ikke si at du fikser det lett - vi løper tross alt ikke fordi det er lett - men du fikser det i god (løpe)stil. Go girl!
SvarSlettKult at du går for maraton neste år! Anbefaler (som du vet) Berlin, men har hørt mye bra om Amsterdam også. Gleder meg til å følge din reise mot dette!
Med din kombinasjon av konkurranseinnstinkt, styrke og utholdenhet kan jeg også vanskelig se for meg at dette ikke skal gå bra! Klart det blir tøft, men det er jo heldigvis relativt fort gjort :) Lykke til, det blir GØY!
SvarSlettUtrolig gøy at det blir maraton neste år - gleder meg til å følge deg i forberedelsene!
Lykke til! Dette klarer du sikkert som en lek.
SvarSlettNå er det ikke lenge til svetten spruter, du hiver etter pusten og lårene brenner - oppover, oppover,oppover. Det kommer til å føles utrolig deilig etterpå! Lykke til!
SvarSlett