En ikke hårete nok, men litt muggen, triatlet

I skrivende stund er jeg litt muggen. Muggen fordi sola skinner og ferien min er slutt. Og muggen som i sur, men også nesten i ordets rette forstand; mye av ferien har "regnet bort". Sånn er det når man velger ferie i de nordlige breddegrader. Neste års ferie går til syden, det er opplest og vedtatt.

Nok om det. Trening har det blitt. Selvfølgelig ikke så mye som jeg skulle ønske, men mine ønsker er sågar ikke i overensstemmelse med verken muligheter eller kapasitet. Og dessuten tror jeg at uansett hvor mye jeg enn trener, så er jeg aldri helt fornøyd. That's me.

Triathlon nærmer seg med stormskritt, og jeg har forsøkt å forberede meg. Gikk etter mye om og men til innkjøp av en våtdrakt. Bare å tre den på seg er en treningsøkt i seg selv, men når den først sitter, er den verdt både pengene og strevet. 

The Fly møter Catwoman

Jeg hadde store planer om atter en gang å krysse Randsfjorden, men opplevde et lite panikkanfall, så det utgikk. Crawlet derfor iherdig mellom de to bryggene vi har på hytta. Og siden Garmins produktmal skriver at Forerunner 210 skal kunne være i vann opptil 30 min, hadde jeg klokka på meg for å kunne måle tid og avstand. BIG mistake! Klokka tok natta, og jeg ble fly forbanna. Heldigvis var dette etter åpningstid hos Garmin kundesupport; jeg hadde nok ikke fått så god service som jeg fikk dagen etter hvis glosene hadde fått renne fritt i affekt. I morgen kan jeg hente en ny /reparert klokke på posten.

Det har også blitt litt sykling, og jeg er etterhvert blitt venn med tempostyret.

Friends, at last

Jeg har ikke så mye trøkk i bena, men satser på at det holder i 23 km. Moro er det uansett, og jeg blir sliten, men på en helt annen måte enn når jeg løper. For ikke å snakke om følelsen av slitenhet når disse to tingene foregår rett etter hverandre. Jeg har aldri tidligere følt behovet for å kaste meg på bakken og hive etter pusten!

Når det gjelder målsetting for triathlon, så er det overordna målet å gjennomføre. Med stil. Og da snakker vi ikke stil à la fotballfrue på vei til trening (sorry, ikke meninga å disse andre bloggere, men OMG!) men stil as in ok tid.
Svømmingen er min akilleshæl, klarer jeg 750 meter på 20 min tro? Syklinga skal kunne gjøres unna på 46 minutter, med mindre løype har noen lange, seige motbakker. Og 5 km testløpinga forrige uke ga en ok indikator på løpeformen. Dette var vel og merke uten sykling først, men med en langtur dagen før i bena, pluss en seig motbakke den siste kilometeren.
5 km

Enkel matematikk: 20+46+22= 88 + noen minutter på skift = 1 time 30 minutter, et nokså realistisk mål. Men langt ifra hårete nok for meg!
Resultatet gjenspeiler den reelle treningsmengden, intensiteten og kvaliteten man har investert, så enkelt er det. Og så kommer det så klart noen utenforliggende faktorer som kan spille inn, både positivt og negativt.

Årets mål blir derfor å gjennomføre. Så gjenstår det å se om jeg blir bitt av basillen, og om neste års mål blir mer hårete, eller om våtdrakta får mugne i skapet til evig tid.

Ferietrening og etegilde

Ferien har vart en opplevelsesrik uke. Familien har vært på biltur fra Oslo, via Örebro (Sveriges kjedeligste by?), til Stockholm, videre med båt over til Finland og Naantali for å besøke Muumi-trollet, til Tampere og fornøyelsespark, videre til Helsinki, og med ny båt til Stockholm, for så å sture i bil hjem til Oslo igjen. Puh!

Her bor Muumi-trollet

Dette har innebært løping på ukjente plasser, til litt ukurrante tider. For å ikke forsure min kneopererte, ergo inmobile mann, og for at minsta ikke bare skulle si "mamma svett", måtte jeg ut tidlig. Jeg kan herved konstatere at min "smertegrense" går på 9 km før frokost. Så er det stopp, ihvertfall om tempo skal være noe annet enn lunting. Og etter såkalt soving i telt, var det ikke barebare å snøre på seg skoene før klokka åtte. Så noen av turene ble gjennomført av plikt, og var kanskje ikke gode der og da, men det føles uansett godt etterpå. Vel, med unntak av når jeg stormløp etter en gedigen hamburgermiddag, i duskregn, i en øde park. Våt til skinnet, inn i et ditto telt. Inn på fellesdusj, for å oppdage, naken og iskald, at i akkurat det avlukket funket ikke dusjen. Herlig! Rødvin og myggstikk toppet den kvelden.

Til tross for 4 løpeøkter og en styrkeøkt (jeg booker aldri hotell uten treningsmuligheter) innbiller jeg meg at buksa strammer mer idag enn for en uke siden. Ferie på ukjente plasser betyr ofte mat i en fei, restaurantbesøk og mengder med god mat og drikke, for ikke å snakke om kaffe, is, boller, godteri... Og når jeg drar til gamlelandet, må jeg bare trykke i meg alt det som smaker av barndom. La forresten merke til veldig mange overvektige finner. Kan godt forstå det med all den gode sjokoladen og lakrisen, men det er trist når også barna er på grensa til sykelig store.

Mmm

Helsinki var turens absolutte høydepunkt når det gjelder trening; jeg fikk skviset inn en mils sightseeing i flotte omgivelser.

Litt av Helsinki sett fra sjøen

Imorgen må SATS -abstinensen døyves før det bærer avsted på hytta. Våtdrakten bestilt på nett har ankommet, så nå er det bare å kaste seg ut i Randsfjorden!

Utfordringer og fristelser

Pt lever jeg i et lite vakum. O store triathlon-spøkelse vaker over meg, men det er liksom en hel sommer til. I Form-løpet kjennes evigheter siden, og jeg klør i bena etter utfordringer. Og man får ikke mer moro enn man steller istand sjøl!

Jeg har fått en god rutine med å sykle til jobb, om ikke hver dag, så ihvertfall flere ganger ukentlig. Som tidligere skrevet har jeg et par veivalg, og de siste hjemturene har jeg valgt Kongsveien. Denne bakken som strekker seg 2 km fra Gamlebyen, forbi Sjømannskolen og opp til Nordstrandsplatået, rett i underkant av 100 høydemeter. Den blir brukt av et utall sykkelpendlere, i alle former og fasonger, unge som gamle. Nye og dyre, gamle og slitte sykler, alle rytterne har ett mål. Å komme seg til topps. Og noen av oss; fort!

Jeg har i tide og utide proklamert at jeg ikke har noe særlig til konkurranseinstinkt. Men den biter meg i baken opp denne bakken. To ganger har jeg blitt liggende bak andre syklister på fortauet, og tenkte aldri mer. Neste gang la jeg meg likesågodt ut i veien, og kunne sykle uhemmet oppover. Og ny rekord ble det, rett i underkant av 6 minutter. To be continued...

Ellers har det blitt noen fine løpeturer de siste dagene; en rolig langtur på søndag i behagelig tempo og 20 x 1 min intervaller på hjemveien idag, i et ikke akkurat behagelig tempo. Og sånn går no' dagan'.

Og når man trener og er aktiv, kan man visst kose seg litt ekstra? Jeg er rett og slett hekta:

Anbefales!

Neste uke er det ferie, men det popper kanskje inn et innlegg i ny og ne? For her skal det ikke ligges på latsida.

GOD SOMMER!