23.23

23.23. Det er nakne, harde fakta. Det er den tiden det tar for meg å løpe 5 km pr. idag.

Jeg kunne skrevet en hel del om at jeg løpe på mølle, og at i en konkurransesituasjon, eller kanskje til og med på Bislett, hadde jeg sikkert klart å presse meg mer og knepet inn noen sekunder. Jeg kunne ment mye om hvor vanskelig det er å bestemme marsjfart på en mølle, når det er båndet som drar meg 'fremover'. Dermed blir det vanskelig å disponere, og jeg er ikke mentalt bygget til å gå hardt ut og øke når jeg løper alene på  mølla en søndags ettermiddag på SATS. Men nå løp jeg det jeg klarte, og disponerte slik jeg mente var klokt.

Jeg kunne tatt frem noen gamle bragder, da denne distansen ble løpt ett par minutter raskere. Men hva hjelper det nå, at jeg var raskere da?

Da er det 23.23 som står, og som skal brukes som et utgangspunkt frem mot Fredrikstadløpet 5K i begynnelsen av april, om 7 uker. I Fredrikstad skal selvfølgelig denne tida gruses, og den nye 5 km tiden skal være grunnlaget for videre trening.

I 2011 brukte jeg FIRST-programmet med stort hell. Målet med det 12 uker lange programmet var Göteborgsvarvet, og Fredrikstadløpet skulle bare bli et testløp. Der persa jeg så det sang! Og da var jeg drøyt halvveis i programmet. Det beste med programmet er at det legges opp til (minst) 3 løpeøkter i uka, og 2 økter med alternativ trening. Midt i blinken for meg! Det litt strevsomme med programmet er at det er rigid med tanke på tempo, og det passer dårlig med det ustabile vinterføret vi har. Men nå er februar straks over og jeg lukter bar asfalt og sølepytter!

Ikke sååå lenge igjen nå

Jeg har en plan!

Ja, jeg vet at det er noen som har sagt det før, og at det ikke ble direkte vellykket... Men jo, jeg mener jeg har en god plan...

Januar ble en bra treningsmåned, men med en relativt laber løpemåned med kun 117 km. Det skyldes mest den ene, frivillige  løpefrie uka. Og det blir nok ikke så mye 'bedre' i februar heller. Og denne gangen er det litt skaderelatert.

Etter en økt, kjente jeg en stikkenede, irritert følelse under høyre tåball. Som om huden var litt tynn, og tåballen manglet 'kjøtt'. Det kjentes litt som om det var en penpipe som stakk ut. Google, google og voilá: Mortons metatarsalgi er min lekmannsdiagnose. Det er ikke særlig vondt, men ømt, og denne jævelskapen skal stoppes, før det utarter seg. Så jeg har sett meg om i løpeskoparken, tatt farvel med noen sko, og eksperimentetrer litt mer med sålene jeg fikk laget når kneet var på sitt verste våren 2011. 
Men jeg er ikke overbevist om at det ikke er nettopp sålene som kan være en del av problemet. Og da blir jeg ikke blid, for de var ikke billige, og altså ikke særlig gamle!

Men jeg stresser ikke, for jeg fyller tida med langrenn, styrke, timene på SATS og svømming. Hittil i år har jeg svømt over 8000 meter, gått over 4 mil på langrenn  og trent styrke minst to ganger i uka. I tid har jeg i januar trent ca. 35 timer mot ca. 30 timer, som er mer gjennomsnittlig.

Den geniale planen må  være relatert med målene.

Og målene i år er  (ikke uttømmende:-)

Nibbeløpet- Geiranger halvmaraton- 1500 høydemeter

Oslo triathlon- olympisk distanse- 1500 m svømming- 40 km sykling- 10 km løping

Ny pers på mila  (< 45.51)

Fra Hytteplan 2011. Smiler på vei til ny pers. Litt mer å gå på?

For å nå disse målene trenger jeg ikke å løpe mil etter mil. Jeg trenger å bli generelt mer utholden, få mer styrke i bena (og hodet), bedre svømmeteknikk, bli trygg i åpent vann, og selvfølgelig: pushe grenser når det kommer til fart. Ut av komfortsonen!


Min plan som følger:

Til midten av februar skal jeg trene etter innfallsmetoden, altså det som passer inn og det jeg har lyst til. Det er et liv som skal leves ved siden av trening også, og nå er det kommet enn liten valp inn i den. Hun liker ikke kulde og snø...

Fra midten av februar blir det svømming 1-2 ganger pr. uke, styrke 1-2 ganger, og minst tre løpeøkter. En terskel, en intervall og en langtur. Og noe langrenn, dersom forholdene holder seg.

7.april åpner løpesesongen, og jeg har tenkt å teste formen i Fredrikstad. 5 km, bånn gass.

Fra april til juni må langturene gradvis bli litt lengre, og det er de lange bakkene som må forseres. Jeg gleder meg til bar asfalt og bakkeintervall opp Kongsveien x flere, samt topptur fra Majorstua til Tryvann.

Før sommeren, skal en ny sykkel i hus, og fra 1. mai-ish skal jeg begynne å sykle til og fra jobb. Det blir nok ikke hver dag, men flere ganger i uka. Jeg bruker ca 30 minutter på å sykle, mens gå-tog-gå tar 40 minutter. Valget bør være nokså enkelt.

Sommeren kommer til å bli varm og solrik, og i ferien skal jeg svømme masse i Randsfjorden. Jeg har svømt over en gang før, og det skal gjentaes, denne gang med våtdrakt og crawl. I Søndre Land er det også fine sykkelforhold, og jeg regner med å ha en del mil i bena før august.

Milpersen 'sparer' jeg til Hytteplanmila i oktober. De siste 10 km av triatlon egner seg ikke til annet enn  å komme seg i mål med livet, og begge linsene, i behold.

Dette mener jeg fast og bestemt er en overkommelig, fornuftig og realistisk plan som tar hensyn til hverdagen, med jobb og familie.
Iverksett!


Hve er dine planer? Eller tar du det litt som det kommer?