Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

torsdag 26. juli 2012

Everybody stay calm. No need to panic!

Tre dager inn i den etterlengtede ferien. Mellom to feriedestinasjoner, skulle jeg bare trene litt styrke. En så som så oppvarming og rett på ettbens markløft. Uups, ikke helt fokusert, mister balansen. Et lite øyeblikks uoppmerksomhet, sammen med lang tids feil/ overbelastning. Også ukjært barn har mange navn. Kink, skiveutglidning, prolaps, hekseskudd, kall det hva du vil. Etter 10 minutter med fullstendig fånyttes forsøk på å tøye det ut, tuslet jeg slukøret inn i dusjen.

Ryggen er min akilles. Snart to år siden hadde jeg en lengre runde hos manuell terapeut. Hun ble min frelser, men dårlige vaner er vonde, og vanskelige, å vende. Og når man  skal bare, ja, så får man betale prisen for det.

Jeg krøket  rundt i 2 dager. Den tredje dagen kavet jeg meg opp trimløypa på hytta, en 7 km lang tur-retur opp mange høydemeter. Dagen etter klarte jeg å trippe oppover, mens nedoverbakken fortsatt var en smertefull opplevelse. Jeg gikk glipp av familejogg, topptur med løpesko og badminton. Jeg overlever.

Idag har jeg løpt en "langtur" i skogen, uten annet enn stivhet og litt stikk i utforbakkene.
"Langtur" er å ta i vel hardt. Men 17 km etter en kvart frokost føltes mer enn nok.

Å løpe milesvis frister ikke. Jeg vet ikke om jeg løp meg mett i forberedelsene til skogsmaraton, eller kanskje startet jeg for fort igjen i etterkant. Kropp og hode er vel så fornøyd og slitne etter 12 som 27 kilometer. Jeg lengter etter fart, men det krever innsats i form av harde økter. Bare tanken gir meg hjertebank.
Så da var det ikke så farlig med den lille rygghendelsen? To late uker i langt varmere strøk venter. Trening må foregå i vann, før soloppgang eller inne. Det innebærer at de lange langturene må bli hjemme. Berlin maraton nærmer seg med stormskritt, men jeg tar løpelivet med knusende ro. Jeg må jo ta meg tid til å lukte på blomstene også.


7 kommentarer:

  1. Drit skjer stadig vekk! God bedring!! ps. i min verden så er 17km for LANG langtur å regne så ikke klag, hehe ;-) Dessuten kan jeg sette mange penger på at du er ute å klatrere i falggstenger før enn du ander! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet jo at det er helt skrudd å ikke tenke at 17 km faktisk er rimelig langt.
      Vattengympa er trening det også ...

      Slett
  2. Nyt ferien, kos deg i vannet, fortsett å ta løpelivet med knusende ro! Dette går helt fint - god bedring! :)

    SvarSlett
  3. Uflaks! Innstillingen din er flott! Og jeg er enig m Silja; 17 km er langtur.
    Du klarer sikkert Berlin allikevel. God bedring til ryggen:)

    SvarSlett
  4. Få deg et flytebelte og jogg i vann, det er superbra trening, minmal belastning og en real vinn-vinn når viktige kroppsdeler svikter. Ta deg tid til å lukte på blomstene, Berlin er lenge til. God ferie:)

    SvarSlett
  5. Hvis du har tilgang på havet på Det Varme Stedet anbefaler jeg intervaller før soloppgang! Løp 2-3km, hopp i havet, løp 2km, hopp i havet, løp 1 km, hopp i havet, ta så en iskald pils...fortsett til soloppgang :)

    SvarSlett
  6. Går ut ifra at alt dette er under kontroll nå??
    Ferie kurerer alt har jeg hørt.
    (dessverre ingen erfaring med slikt selv -)

    SvarSlett