Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

tirsdag 29. mai 2012

Onkel reisende Mac

Den siste uka har jeg vært på konstant reisefot. Først med jobb, deretter med min bedre halvdel. Begge deler veldig hyggelig og kjærkomne avbrekk i hverdagen. Men slettes ikke optimalt med tanke på maraton tre uker unna.
Jeg liker skjema, forutsigbarhet og planlegging. Jeg skriver opp i boka når, hvor og hvordan det skal løpes og trenes. Men på tur med jobben, med lange dager og ukjente omgivelser, er det ikke så lett å legge opp treninga etter skjema. Dessuten hører det jobbsosiale også med. Tempo måtte ofres til fordel for selskap.
Fantastiske omgivelser rett utenfor Kristiansund
Det å jogge sammen med kollegaer og samarbeidspartnere er en finfin måte å knytte uformelle kontakter og bånd. Man kan sågar løse små og store verdensproblemer på en løpetur. Noen burde ta med han fyren i Syria på en real økt!

Vel hjemme, pakket jeg om og satte kursen mot London. Mest hygge, men også løping, sto på planen. Jeg er en stor tilhenger av sightseeing-løp, og med langtur på planen kan man slå to fluer i ett smekk. Broren min mente vel og merke at N og jeg burde oppføre oss som normale folk, løpe mindre og kose oss mer. Vi klarte begge deler!
Været var strålende, men det ble svært varmt. Opp mot 30 grader er hard kost for en nordboer som meg. Vi bøtta ned med vann, men det mister sin effekt etterhvert. Selv for en ikke-brus-drikker som meg kommer det til et punkt der kun en ting duger; cola. Effekten var dessverre kort, og vi var noe desperate etter en vannfontene da vi entret Hyde Park på returen.



I disse svære grøntområdene i sentrale London gikk det ikke bare ett, men to,  mosjonsløp av stabelen denne søndagen. Det ene var et 10 km løp med veldig mange deltakere, det andre var et rent kvinneløp på 5 km. I forbindelse med dronningens 60 -års jubileum og det nært forestående OL står hele London på hodet, og plutselig ble vår rute avskåret av en løpende, pesende, svettende masse. Tett i tett, som en mur av klamme kropper, desperate etter å krysse mållinja. Pokker! What to do? Snu og løpe en lang, ukjent omvei? Nope fra ditto slitne og svette løpere. Eller la massene føre deg fremover? Yes! Første og siste gang jeg passerer en målstrek uten å ha chip og deltakernummer.
For ordens skyld må det nevnes at vi var snikpassasjerer i en knapp kilometer og kom i mål sammen med de som hadde brukt drøye 80 minutter på denne mila. Ikke der vi pleier å være, men gleden og mestringen over å være i mål er den samme uansett hvor lang tid man bruker på ferden.

Her fra det andre løpet. Rosa var tydeligvis tema, det samme var strutteskjørt og stor stemning. Løping var det så som så med...
Etter en langtur var det perfekt å sette seg på en sightseeing-buss, slurpe i seg iskaffe og la såre føtter hvile.
Dagen etter fikk de stakkers føttene kjørt seg, inn og ut av butikker. Men jeg er en helt elendig shopper. Selv ut fra Nike Town kom jeg tomhendt ut!

Dette blir siste uke med full maratontrening, inkludert en siste lang langtur på ca. 30 km. Men noe særlig lenger unna hjem skal jeg ikke med det første. Borte bra, hjemme best!

8 kommentarer:

  1. London er topp! Men tøft gjort å løpe så langt i den varmen! Det hadde vært artig å se dere løpe i mål sammen med 80-minutterne. Regner med at spreke dere passerte en del der, selv om dere hadde løpt lenger enn "konkurrentene" hehe.

    Høres forøvrig veldig likt ut som meg dette med shoppingen - men på Nike Town hadde jeg nok endt opp med noe (og antakelig fått noen oppgitte blikk fra ektefellen). (c;

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi var nok et underlig skue, litt sånn luskende. Og ikke stoppet vi opp heller, men fortsatte videre. For et hån mot de stakkers slitne løperne!
      Nike Town synes jeg forretsen er mer en opplevelse enn en butikk, når det gkjelder løpeklær har jeg vært i langt mindre butikker med mye større sortiment. Og sko var det dårlig med...

      Slett
  2. Langtur i London i den varmen = RESPEKT! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du vet, når det står i planen så...

      Slett
  3. Lykke til med nedtrapping. Den verste delen av treninga er over. Jeg ville nok aldri klart langtur i 30 graders varme selvom med selskap og i London!

    SvarSlett
  4. Takk, jeg grugleder meg. Det er vel nå angsten og uroen kommer snikende. Får bare være trygg på at jeg har forberedt meg så godt jeg har klart.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tomhendt ut fra Nike Town.. Det kunststykket hadde ikke jeg klart...:-) Kjekt å løpe i ukjente omgivelser, da. Tøft med varmt langløp, men kanskje greiere når dere tross alt var to:-) Ikke lenge igjen nå...Heier og heier!

      Slett
    2. Trenger all heiinga jeg kan få, så takk!

      Slett