Om meg

Bildet mitt
Wannabe triatlet og mosjonistløper som ikke har, men tar seg tid, til trening. Og det er for det meste det denne bloggen handler om. Treninga jeg får til i hverdagen. Trening, på godt og vondt, og veien mot små og store mål- nå IRONMAN HAUGESUND 70.3 og FRANKFURT MARATON i 2014... og litt hist og her underveis!

torsdag 3. mai 2012

Nye sko og andre snurrepiperier

Lørdagens lange langtur var en positiv opplevelse.


Sol fra skyfri himmel og godt selskap, fine, lette ben og utfordrende terreng. S ble jeg kjent med på langturen fra Hakadal. Vi ble venner på facebook, og vips, så har man en ny løpevenn. Gull!

Selve turen forløp fint. Mye opp, opp, opp gjorde sitt med tempo, men vi tok tida til hjelp og peste i kor i oppoverbakkene. Veldig greit når man løper såpass langt sammen at man er samstemt; kjipt å pese med tunga nede på knærne ved siden av en som kvitrer som en lerkefugl og tripper lett oppover de bratteste kneikene. Store deler av turen gikk på fine skogsveier, men i noen kilometer før Vangen stupte vi inn i skogen blant myr, røtter og steinrøys. Et fint mentalt avbrekk, men fokus må være på topp, dersom man skal unngå overtråkk.

Vel fremme på Vangen hadde vi en kort pit stop, fyllte på vann og slukte en energigel.
Ut fra Vangen ble vi plutselig litt usikre på veien, og ble dertil villedet av en syklist. Vi tok av feil ved et veikryss, og endte turen på Fjell i Enebakk, istedet for Krokhol. Godt mann og barn var mobile og kunne plukke opp to stykk slitne, men glade løpere. Ny distanserekord på 30.5 km for min del, og de siste kilometerne viste at jeg hadde en hel del mer sprut på lager. Oppløftende, men 11.5 km lenger er langt!

Men det vondeste er helt klart å stoppe og løpe! Og det er først når man stopper at man kjenner de små ondtene. For min del var det en mørbanka storetå og en diger blodblemme. Der og da ble Mizuno Wave Presicion avskrevet som maraton-sko.
(Her kommer en digresjon som eventuelle mannlige leser trygt kan hoppe over... men jeg tror at neglelakk faktisk må være alle løpe-jenters beste venn. Et så tragisk syn som langtur-tær skal du lete lenge etter. Det gjelder det å kamuflere så godt det går...)

Det førte til dagens shop-til-you-drop-while-you-should-be -at-job. 
Inn på Løplabbet før lunsjtid. Hæ? Kø? Jobber ikke folk? Komme med en kjapp og presis bestilling, prøve to par, ett par på mølla. Jeg tar disse, takk og hei!


Litt vel rask tenker du, men why change a winning team? Jeg stiftet bekjentskap med Brooks Ghost ifjor, og deretter har de ført meg gjennom mange langturer. Det er ikke magi, men det er trygt, stabilt, passe dempa og forhåpentligvis, blemmefritt. Jeg hørt nok skrekkhistorier om løse storetånegler til å kjøre safe...

Det ble en hel løpefri dag etter langturen, cycling på SATS på mandag og en ny løpetur på tirsdag. Hvor mange dager pause er forresten å anbefale etter langturer? Cycling fungerte forsåvidt fint, men jeg var fortsatt litt matt i bena på tirsdag. Kan jo ikke hvile meg i form heller...?

Idag ble det  4x 4 intervaller med SATS Running Club. Det går fremover, men det går ikke fort. Samme økta ifjor ble løpt med 4.20 min/km, mens idag råkjørte jeg første runde på 4.19 og flata ut på 4.25 de siste tre.
Men som jeg sier til deltakerne; form, farge, tempo og stil er sideordnet. Det viktigste er å komme seg ut og fremover, ut av komfortsona og ikke minst, være takknemlig for at man kan og klarer!









6 kommentarer:

  1. Hei,
    Den langturen hørtes fin ut. Jeg har vokst opp på Lambertseter, så jeg er godt kjent i Østmarka. Har løpt mye fra Skulleruddumpa og innover mot kapellet. Fikk lyst til å prøve turen du skriver om...

    Driver og utforsker maratonsko selv. Er litt usikker, men tror jeg har landa. Nå driver jeg og forsker på sokker. Får så lett blemmer. Skal en tur på Løplabbet for litt shopping i dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var en fin tur, med det føltes som om det bare var stigning hele veien...Og som skrevet, så var skogspertiet relativt utfordrende med kilometertider mellom 8 og 10 minutter. Det sier sitt. Og så er en sånn tur litt avhengig av at man blir plukket opp, det går ikke buss så altfor ofte fra Enebakk om mot byen ;-)

      Hvilke sko satser du på?

      Blemmer kommer kanskje lettere med tekniske sokker? Tynne ullsokker er kanskje bedre. Har et par ankelsokker fra Falke. Dyre (180 kr!), men gode.

      Slett
  2. Jeg mistet 3 tånegler etter siste maraton. Adidas skoa mine er herved ikke egnet til lange turer. Da hjelper ikke med neglelaken hvis man ikke har negler. JEg føler at adidas skoa er generelt for smale ved tåa og dermed svære blemmer under neglene. Nå løp jeg min siste tur i Mizuna wafe enigma. Det var bedre med neglene, men den "tunga" i høyre skoa forflyttet seg øitt feil. Så jeg prøver fortsatt. (får nok ikke lov å kjøpe flere sko, må bare velge fra de jeg har. Skal prøve mine Nike Lunarglide på neste og siste langtur før den store dagen)

    SvarSlett
    Svar
    1. Dey blir vel litt prøving og feiling underveis. Og som det skrives over her, så har jo sokkene litt å si også!

      Slett
  3. Ooh, grattis med nye, freshe sko! Er fortsatt på jakt etter noen gode mengdesko selv, litt i tvil om de overhodet finnes.
    Imponerende langtur, særlig den tøffe biten langt inne i svarteste skauen. Var det lett å finne fram? GPSen så heldigvis ikke ut til å ha falt ut.

    Men hvorfor bruke neglelakk, når de naturlige rød-/gul-/blå-/sortnyanser skaper et flott fargespekter på løpetærne! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å lese, og grattis med ny langdistanse-pers. Ser dere har klart å holde farten "nede", det er jo supert, da blir jo heller ikke restitusjonstida så lang. Da jeg løp 34 km fem uker før London, løp jeg igjen to dager senere, uten antydning til stive bein. Etter London var jeg stiv i låra i ei uke, og hadde min første løpetur seks dager senere.

      Kjekt med nye sko - alltid:-) Lykke til med siste innspurt og takk for inspirerende kommentar på siste innlegget mitt om Back to basics:-)

      Slett